Faktaboks

Erik Grønseth
Født
13. september 1925, Oslo
Død
13. oktober 2005, Oslo
Virke
Sosiolog
Familie
Foreldre: Disponent Sverre Andreas Grønseth (1894–1979) og Vera Margaretha Fürst Scheve (1897–1980). Gift 1) 10.8.1948 med sekretær Stephanie Rose (1926–), ekteskapet oppløst 1951; 2) 12.7.1952 med lærer og psykolog Bjørg Liv Farstad (18.3.1924–), datter av skolestyrer Bendik Farstad (1885–1956) og lærer Sigfrid Marie Bakken (1896–1960), ekteskapet oppløst 1976.

Erik Grønseth hørte til pionergenerasjonen innen norsk samfunnsforskning. Sammen med Harriet Holter ble han grunnleggeren av familiesosiologien i Norge.

Grønseths utdanningsvei er karakteristisk for hans generasjon av samfunnsforskere. Han tok examen artium 1944, men universitetet var stengt av tyskerne året før, så det ble ingen videre studier før etter krigen. 1945 reiste han til USA, hvor han etter et år ved Wittenberg College i Springfield, Ohio, studerte sosiologi ved New School for Social Research i New York og University of Wisconsin til 1948. Deretter fortsatte han studiene ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden i sosiologi der 1952.

Sine første år som forsker (1952–63) tilbrakte Grønseth ved Institutt for samfunnsforskning. Fra 1963 til han gikk av 1989, var han knyttet til Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, fra 1971 som professor.

Erik Grønseth vokste opp i et borgerlig miljø, men brøt med ungdomstidens kristne engasjement. Særlig i 1960-årene ble han en meget kontroversiell skikkelse, både i offentligheten og i de akademiske sirkler, på grunn av sitt radikale syn på seksualitet. Det var en videreføring av standpunkter fra førkrigstidens kulturradikalisme, men med basis i etterkrigstidens samfunnsvitenskap. Grønseth er den som har arbeidet lengst innen familiesosiologi i Norge, og den som klarest har representert den i internasjonal sammenheng. Hans særegne forskerprofil ble utkrystallisert i løpet av 1950-årene. Den består av tre hovedelementer: inspirasjon fra Wilhelm Reichs teorier om bioenergetiske impulser; studier av familier, der farsrollen inntar en særlig plass; og en generelt kritisk teoretisk posisjon. Disse er de sentrale temaer i boken Familie, seksualitet og samfunn (1966).

I akademiske sammenhenger var Grønseths tilknytning til Reichs teorier det mest kontroversielle. Reich satte varige spor i psykoterapien i Norge, bl.a. gjennom utvikling av terapeutiske teknikker ved Nic Waal og Lillemor Johnsen. Selv om Reichs teorier var spekulative, er det ikke tvil om at de inspirerte Grønseth til en fruktbar kritisk posisjon innen familiesosiologien, på tvers av 1950-årenes rådende harmonimodell. Grønseth tok familien på alvor, men nølte ikke med å påpeke mange uheldige sider ved den familieformen som var dominerende ved midten av 1900-tallet.

Et hovedpunkt var seksualitetens betydning, som i samtiden stort sett ble oversett. Grønseths program for frigjøring av seksualiteten siktet ikke mot promiskuitet, men fremhevet de problemer som oppstår særlig for barn og unge på grunn av kravet om seksuell avholdenhet forut for ekteskapet. Videre la han spesiell vekt på mannsrollen, og da særlig den mannlige forsørgerrollen, som etter hans syn førte til et uheldig forhold mellom ektefeller, med en overarbeidet mann og en innestengt kvinne. Også forholdet mellom far og barn ble skadelidende, fordi barna ikke fikk gode nok mannlige rollemodeller, samtidig som mannen ikke fikk utviklet sin følelsesmessige tilknytning til barna. I hovedsak er Grønseths en gang så kontroversielle standpunkter nå blitt allment tankegods.

I 1970-årene var Grønseth engasjert i flere offentlige utredningsgrupper og forsøksordninger, bl.a. som medlem av Likestillingsrådet og leder for Norges familieråds undersøkelse av barnefamilier med begge foreldre i deltidsarbeid. Senere var han også medlem av Ekteskapslovutvalget.

En side ved Grønseths arbeid som er noe mindre påaktet, er hans tilknytning allerede fra 1950-årene til kritisk teori innen sosiologien. Hos ham var dette ikke forankret i marxismen, men i en kritisk standard basert på biopsykisk helse. Tilknytningen til Wilhelm Reich gjør seg gjeldende også her, men i en form som med Frederik Stangs ord kan karakteriseres som reichianisme “lutret og foredlet”.

Verker

    Et utvalg

  • Sjøfolks familieforhold og mannsadskilte mødre. Notater og artikler, 1960
  • Familie, individ og samfunn. Artikler 1952–60, 1961
  • Ekteskap og familie i Norge. Demografiske data, 4 bd., 1963
  • Ekteskap og familie. Sosiologiske synspunkter og tilnærmingsmåter, 1966
  • Familie, seksualitet og samfunn, 1966 (2. utg. 1972)
  • Familie og kjønnsroller. Arbeid – forsørgelse – likestilling (red.), 1976
  • The possibility of a sex-economically based conceptual framework for life-affirmative social and family research, knowledge and praxis, 1979
  • Wilhelm Reich's life-energetically integrated social science approach as related to sociology and to the study of the child and the family in relation to societal development, 1980
  • Sex equality and emancipation. Gender-political models, 1986
  • Karakteranalytisk vegetoterapi. I kjølvannet av Wilhelm Reich (red. sm.m. A. O. Faleide og R. Grønseth), 1991

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Erik Grønseth
  • E. Grønseth: “Se, hvor jeg støver”, i A. M. Berg m.fl. (red.): I kvinners bilde, 1977