Faktaboks

Erik Tandberg
Født
19. oktober 1932, Oslo
Død
2. mai 2020
Virke
Sivilingeniør og offiser
Familie
Foreldre: Disponent Gunnar Johannes Tandberg (1895–1986) og Sigrid Klouman (1900–86). Gift 1964 med sekretær Helen Schrader-Nielsen (7.7.1940–), datter av adm. direktør Ragnvald Schrader-Nielsen (1906–64) og Randi Jespersen (1909–2004), ekteskapet oppløst 1986.
Erik Tandberg

Erik Tandberg fotografert på Norsk Romsenter med et bilde fra Apollo 11-ekspedisjonen i bakgrunnen

Erik Tandberg
Av /NTB Scanpix ※.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Erik Tandberg er først og fremst kjent som romfartsekspert, med full oversikt over alle romfartøyer som skytes opp, hvilke oppgaver de har og hva de gir av ny viten om universet. Men like viktig som kunnskapene er hans formidlerevne når han med stor entusiasme deler denne kunnskapen med det norske folk.

Tandberg vokste opp i Oslo og tok examen artium på reallinjen ved Fagerborg gymnas 1951 og studentfagkurset ved Oslo handelsgymnasium året etter. Det var forventet at han skulle gå i farens fotspor og bli forretningsmann, og han hadde til og med planlagt å reise til en onkel i Argentina for å få opplæring i handelsfagene. Men slik ble det ikke. Luftforsvaret søkte etter mannskap, og Tandberg lot ikke denne sjansen gå fra seg; helt fra guttedagene hadde han hatt stor interesse for fly. Sammen med 9 andre ble han 1952 sendt til USA, hvor han fikk flymekaniker- og jetmotormekanikerutdannelse.

Etter førstegangstjenesten i Norge drog han tilbake til USA, hvor han 1957 tok en B.Sc.-grad på maskinlinjen ved University of Santa Clara, California, hovedsakelig bekostet av Luftforsvaret. Luftforsvaret finansierte også hans M.Sc.-grad i metallurgi ved Stanford University, California 1959. Deretter arbeidet han til 1971 i Luftforsvaret, hvor han avanserte til majors grad 1966. Han var sjef for Analytisk avdeling 1959–68 og deretter prosjektleder for jagerflyet F-5 og sjef for Flymotorkontoret. Med permisjon fra Luftforsvaret og stipend fra Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og den amerikanske romorganisasjonen NASA gjennomførte han 1964–65 postgraduate-studier i rakettmotorer og forbrenningsteknologi ved Princeton University, New Jersey.

Etter at han sluttet i Luftforsvaret, var Tandberg 1972–73 ansatt i Hartmark & Co. og 1974–80 i Norconsult, først som overingeniør, deretter avdelingsdirektør for Ressursavdelingen. Så fulgte 7 år i Norske Esso som assisterende informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør. 1987 ble han direktør for firmaet LCS A/S (senere Teltex AS), som utviklet en type tekstfjernsyn. 1992 startet Tandberg eget konsulentfirma, og samme år ble han konsulent ved Norsk Romsenter.

Allerede i studietiden begynte Tandberg sin formidling. 1960 sendte han inn en artikkel til Teknisk Ukeblad om belastninger på mennesker ved å reise i rommet, og senere samme år deltok han i et fjernsynsprogram som omhandlet meteorologiske satellitter. Dette ble starten på hans virke som romfartsekspert i NRK.

Av de utallige fjernsynsprogrammer Tandberg har deltatt i, står sendingen 20. juli 1969 i en særstilling. Apollo 11 hadde nådd sitt mål, landingsfartøyet Eagle hadde landet, og Neil Armstrong kunne sette sin fot på Månen. Tandberg har selv karakterisert dette øyeblikket som den største begivenhet på 1900-tallet. Sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen klarte han på en helt unik måte å formidle teknologien bak og hensikten med prosjektet. Samspillet mellom disse to skilte seg fra det man den gang var vant til å høre på norsk fjernsyn, hvor man ennå ikke hadde innført du-formen. Saken nådde helt til Kringskastingsrådet og endte med at daværende kringkastingssjef Torolf Elster anbefalte at man skulle oppfordre også andre NRK-medarbeidere til å bruke et mer uformelt språk. 1969 mottok Tandberg Norsk Lytterforenings ærespris.

Erik Tandberg har hatt en rekke styreverv. I drøyt 19 år satt han i styret for daværende Oslo Lysverker, som formann 1976–87. Han var særlig opptatt av fjernvarme og energiøkonomisering og var med på de siste fasene av utbyggingen av Aurlandsvassdraget. Han var dessuten medlem av Energilovutvalget, Lied-utvalget og satt i styret for flere selskaper. Han representerte Høyre i Oslo bystyre 1969–89.

Tandbergs brennende engasjement for formidling av teknologi gjenspeiles også i hans mangeårige verv som styreleder i Norsk Teknisk Museum. Et slikt museum er viktig for at særlig barn og unge skal få vakt sin nysgjerrighet og interesse for teknologi. Og det er mange unge som kommer med spørsmål til Tandberg. Han har neppe oversikt over antallet brev han har besvart – etter hvert også e-postmeldinger. Han er også en mye brukt foredragsholder og en flittig skribent i fagblader, ukepresse, faktabøker og leksika. Artiklenes innhold favner vidt – fra romvirksomhet, høyteknologiske våpen og astronomi til militære og sivile fly og mer generell teknikk. Han har skrevet flere bøker og hatt egen spalte i Teknisk Ukeblad, og han var medlem av hovedredaksjonen for 3. utgave av Gyldendals store konversasjonsleksikon 1972 og hovedredaktør for kunnskapsverket Spektrum 1979–82.

Innimellom alle sine gjøremål rekker Erik Tandberg å drive fysisk aktivitet. I sine yngre dager var han aktiv svømmer, og han ble norgesmester i lagsvømming og vannpolo i henholdsvis 1950- og 1960-årene.

Erik Tandberg mottok i 2005 Teknas gullmedalje og ble i 2007 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Konglige Norske St. Olavs Orden. I 2014 ble han tildelt Teknisk Ukeblads første hederspris.

Verker

Et utvalg

  • Red. Romforskning og romfart, 1965
  • Romleksikon, 1966 (2. utg. 1974)
  • hovedred. GSL (sm.m. F. Bull og A. Eskeland), 3. utg., 5 bd., 1972
  • hovedred. Spektrum, 6 bd., 1979–82
  • Romfergen. På vei mot en ny tidsalder, 1983
  • Romfart og romforskning, 1995 (2. utg. 1999)
  • fagred. Universet i romalderen, 5. utg., 2000
  • Romalderen. Teknologien – triumfene – tragediene, 2007

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1979–94
  • Erik Tandbergs CV og opplysninger fra Tandberg, 2004

Portretter m.m.

  • Tegninger av Gösta Hammarlund og Finn Graff
  • Portrett av fotograf Morten Krogvold, ca. 1985