Faktaboks

Emily Arnesen
Født
14. juni 1867, Christiania (nå Oslo)
Død
13. august 1928, Oslo
Virke
Zoolog
Familie

Foreldre: Byggmester Johannes Arnesen (1832–93) og Josefine Albertine Johnsen.

Ugift.

Emily Arnesen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Emily Arnesen var den første norske zoolog som studerte svamper og den andre norske kvinne som tok en doktorgrad.

Bakgrunn

Emily Arnesen tok middelskoleeksamen med utmerkelse og examen artium på latinlinjen i 1889. Mens hun leste til artium, arbeidet hun som oversetter i Norske Intelligenssedler. Etter eksamen var hun guvernante på prestegården i Seljord samtidig som hun leste til anneneksamen, som hun tok med preseteris 1891.

Arnesen tok ett års naturvitenskapelige studier ved universitetet i Kristiania, før hun ble guvernante hos Otto Blehr, daværende norsk statsminister i Stockholm (1892–93). I Stockholm fortsatte hun studiene særlig i zoologi og botanikk, og da hun kom tilbake til Kristiania, brukte hun all ledig tid til zoologistudier ved universitetet under Johan Hjorts ledelse på Zootomisk laboratorium frem til 1896. Hun virket samtidig som lærer ved forskjellige skoler og hadde også privatelever.

I 1894 reiste Arnesen til Berlin og prøvde forgjeves å få adgang til et zoologisk laboratorium der. 1896–97 var hun guvernante i Spania. Etter at hun kom tilbake til Kristiania, fortsatte hun studiene ved Zootomisk laboratorium samtidig som hun hadde sin lærerinnevirksomhet. Med stipendier besøkte hun biologiske stasjoner og drev med bunnskrapinger, ofte helt ute i havbrynet, for å studere kystfaunaen.

Karriære

I 1901 fikk Arnesen et større stipendium og drog til universitetet i Zürich. Her tok hun i 1903 doktorgrad på blodkarenes bygning hos snabeliglene.

Hun fikk tilbud om ansettelse ved en tysk forsøksstasjon i Egypt, men avslo og tilbrakte fire måneder ved museet i Amsterdam. Her fikk hun av professor Max. Weber bestemme en del av museets svamper.

Zoologisk museum hadde bare én konservatorstilling før overflyttingen til det nye bygget på Tøyen. Arnesen konstituert konservator i 1905, med fast ansettelse fra 1911. Etter professor Robert Colletts død var hun konstituert bestyrer av museet. Hun søkte avskjed i 1926 på grunn av svekket helse og døde i 1928.

Faglige interesser

Emily Arnesen lærte seg moderne mikroskopisk teknikk og studerte først anatomien og slektskapet hos koraller (1898). Men det ble særlig svampene hun valgte som studieobjekter. Først kom det tre faunistisk-systematiske arbeider over norske svamper (1900–03), og noe senere kom et arbeid over knoppdannelsen hos svampen Polymastia mammilaris (1917). Et systematisk arbeid over svampene fra Michael Sars-toktet 1910 ble trykt 1920. Svampene er fortsatt en lite studert dyregruppe, og Arnesens arbeider over svampene er fortsatt vel anerkjente.

Hennes hovedarbeid er undersøkelsen av blodkarene hos snabeliglene (1904). Det var et problem som hun hadde fått av sin lærer ved universitetet i Zürich, professor Arnold Lang. Undersøkelsen, som særlig omfattet blodkarsystemet, var basert på histologiske mikroskopiske snitt.

Undervisning

Emily Arnesen var en dyktig lærer og fikk brukt sine pedagogiske evner ved forelesninger over virvelløse dyr og om dyregeografi på universitetet mellom 1906 og 1913. Hun gav ut Lærebog i zoologi for gymnasiet i 1902. Hun fremhever at det er viktig å initiere elevene til selvarbeid ved å gi dem oppgaver som kan besvares på grunnlag av opplysninger i boken. Hun fremhever også at det er viktig å studere preparater og eksemplarer slik at det blir naturkunnskap, og ikke bokkunnskap. Arnesen laget også det første heftet av førere for Zoologisk museum. Denne boken, som kom ut i 1912, omhandler mange grupper av virvelløse dyr. Den var ment som en hjelp for folk som ønsket å skaffe seg mer kunnskap om dyrene de kunne se på Zoologisk museum.

Emily Arnesen var meget begavet. Kombinasjonen av arbeid og studier gjorde at studiene tok lang tid. Det sier mye om hennes innsatsvilje og interesse for faget at hun arbeidet seg frem til en doktorgrad. Museumsarbeidet tok også mye tid, og senere i livet var hun hemmet av sykdom. Det reduserte hennes vitenskapelige produksjon. Hun var imidlertid en flittig skribent i aviser og tidsskrifter, både om faglige ting, reiseinntrykk og sosiale spørsmål, særlig kvinnenes økonomiske stilling og stemmerettssaken. Hun var blant annet medlem av Norsk Kvindesagsforenings styre.

Utgivelser

  • Spongier fra den norske kyst. I, i Bergens Museums Aarbog 1900
  • Lærebog i zoologi for gymnasiet, 1902
  • Spongien von der norwegischen Küste. II, i Bergens Museums Aarbog 1903
  • Ueber den feineren Bau der Blutgefässe der Rhynchobdelliden (doktor avhandling), i Jena. Zschr., bd. 38, hf. 4, Jena 1904
  • Zoologisk Museum. De hvirvelløse dyr. I, 1912
  • Brutknospenbildung bei Polymastia Mammilaris Bow, Trondheim 1918, særtrykk av DKNVS Skr. 1917

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stud. 1889, 1914
  • O. Nordgaard: biografi i Norsk Biografisk Leksikon 1, bind 1, 1923
  • Arne Semb-Johansson: biografi i Norsk biografisk leksikon 2
  • H. Broch: Zoologiens historie i Norge, 1954
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, 1961, side 612

Faktaboks

Emily Arnesen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392050550

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg