Kjemiker. Foreldre: Brukseier Albert Peter Severin Collett (1842–1896) og Nanna Høeg (1854–1921). Gift 14.9.1910 med Gudrun von der Lippe (f. 14.2.1890), datter av ingeniør Jacob von der Lippe (1856–1935) og Elise Jessen (f. 1864).

Emil Collett var industriskaper og vitenskapsmann. Han deltok i opprettelsen av en rekke bedrifter i årene fra 1905 til sin død 1940. Kombinasjonen av idérikdom, internasjonal orientering og brede kunnskaper i kjemi gjorde ham til vitamindrikken Sana-Sols opphavsmann.

Collett hadde lang utdannelse. 1894 tok han examen artium i Kristiania. Året etter tilbrakte han på krigsskole og ble offiser. 1896 reiste han til Berlin for å studere kjemi ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg. Kjemistudiene i Berlin gav ham i første omgang diplomeksamen 1899, men faget hadde gitt mersmak. 1900 reiste han til Frankrike og arbeidet ett år som vitenskapelig assistent ved universitetet i Paris. Året i Paris gav ham ytterligere kunnskap om kjemi, men også språkkunnskaper. Collett avsluttet sine studieår tilbake på den tekniske høyskolen i Berlin. 1903 leverte han inn sin doktoravhandling og ble første nordmann med tittelen doktor ingeniør i kjemi.

I Norge var Colletts kompetanse etterspurt. Da han kom hjem 1903, knyttet entreprenøren Sam Eyde ham til sitt prosjekt med å utnytte fossekraft til nitrogenindustri. Gjennom Eyde ble Collett med i etableringen av Elektrokemisk A/S 1904, hvor han var styremedlem til 1910. Våren 1905 stod den første fabrikkbygningen ferdig, og Collett ble fabrikksjef ved Elektrokemisks datterselskap, Notodden Salpeterverker A/S.

På Notodden var presset hardt. Resultatene ved fabrikken var avgjørende for å skape levedyktig industri. Allerede våren 1906 sa han opp stillingen. Han var overarbeidet og deprimert, og stillingen gav lite rom til selvstendig forskning. Collett fortsatte som teknisk konsulent for det nyetablerte Norsk Hydro og engasjerte seg i en rekke nye selskapsdannelser. Fra 1911 til 1916 var han leder for selskapets forskningsavdeling. I løpet av disse årene skaffet han seg et stort nettverk.

I årene 1916–21 var Collett ansatt som direktør i Norsk Aluminium Company A/S. Det er betegnende at han ble ansatt fordi de trengte en idérik direktør til å skaffe råvarer i Norge. 1921 forlot han stillingen og arbeidet noen år som konsulent. 1924 ble han på ny trukket inn i Norsk Hydros forskningsavdeling som én av to direktører. Selskapet stod overfor et omfattende teknologivalg og hadde behov for Colletts kjennskap til utviklingen i utlandet. 1926 bad Colletts nære venn, generaldirektør Axel Aubert, ham om å forlate stillingen, trolig fordi generaldirektøren syntes det var vanskelig å ha en sterk og selvstendig forskningsdirektør under seg. Collett var bitter, og vennskapet med Aubert var brutt. På ny startet han for seg selv og reiste til Paris. Her kunne han operere selvstendig og samtidig bruke sin internasjonale erfaring i kontakt med fransk og tysk kjemisk og farmasøytisk industri.

Avskjedigelsen 1926 var ikke den siste kontakten mellom Collett og Hydro. I Hydro hadde man oppdaget at det ble bygd en ny gjødselsfabrikk i Polen hvor Collett hadde vært teknisk konsulent. Et teknologisk problem var blitt løst på samme måten som Hydro hadde gjort på Herøya. Hydro gikk til retten, men saken ble henlagt av Høyesterett. Bevisene for industrispionasje var ikke sterke nok. Til tross for at saken ble henlagt, ble Collett og familien hans påført store økonomiske utgifter. På Chat Noir sang man om Aubert som påstod at “Collett'n løy”. Rettssaken var blitt en belastning både for Collett og for familien.

Nå brant Emil Collett sterkt for å bytte bransje. Han mente det fantes to muligheter for ham som 58-årig kjemiker: Den ene var å begynne med asfalt, den andre var vitaminer. Hans internasjonale konsulentvirksomhet hadde gjort han oppmerksom på at europeere stadig ble mer opptatt av kosthold. Etterspørselen etter spesielle vitaminrike produkter økte, men Collett mente den vonde smaken hemmet salget. Collett kom tilbake fra Paris 1933 og gav seg i kast med å utvikle en idé han hadde fått, å fremstille et vitaminprodukt med god smak. Sammen med broren Ove Collett etablerte han Collett & Co 11. juli 1933. Året etter var produktet klart, og vitamindrikken fikk navnet Sana-Sol.

Collett benyttet seg av sitt internasjonale nettverk til å skaffe selskapet avtaler om salg av lisenser og flasker i Europa. I Collett & Co hadde Emil Collett tydelig funnet et arbeid hvor han fikk bruke sine egenskaper som entreprenør. Produktet viste seg raskt å bli en suksess, som imidlertid skulle bli hans siste. I 1940 fikk Collett svulst på hjernen og døde etter et kort sykeleie.

Emil Colletts hovedinnsats i de siste årene av hans liv var at han brukte sin tidlig utviklede forståelse av den gryende vitaminforskningens betydning til å bane veien for økonomisk utnyttelse av forskningen og produktene den gav opphav til. Firmaet han grunnla ble 1974 fusjonert med den farmasøytiske bedriften Marwell Hauge A/S, og 1990 ble det overtatt av Hafslund Nycomed AS.

  • A. Collett: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage,1915
  • Stud. 1894,1919
  • Th. Hiortdahl: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • Stud. 1894,1934
  • E. Petersen: Oslo elektrokemisk A/S 1904–1954,1953
  • A. Benterud: Collett & Co as 1933–1958 25 år,1958
  • K. G. Andersen og G. Yttri: Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år,1997