Som maler var Else Christie Kielland mest kjent for sine landskapsbilder fra Vestlandet og for sine portretter. Hun tilstrebet klarhet i komposisjonen, struktur og bevegelse i fargen. Hun komponerte også billedtepper og tok selv hånd om den praktiske utførelsen av arbeidet. I sine teoretiske studier beskjeftiget hun seg med kunstens formale sider, ikke bare i maleriet, men også innen arkitektur, skulptur, keramikk og skipsbygging. Som kunstkritiker spilte hun en viktig rolle i mellomkrigstiden.
“Jeg har vært så heldig med mine foreldre og mitt miljø,” uttalte hun i et intervju med Bergens Tidende på sin 80-årsdag. Med en far som var arkitekt og en mor som var pianist og med sterke bånd til Kielland-familien i Stavanger og Christie-familien i Bergen, vokste hun opp i et kulturelt hjem. Harriet Backer var en god venn av familien, og hun kom senere i livet til å få stor betydning for Else Christie Kielland både på det kunstneriske og det personlige plan.
Else Christie Kielland vokste opp i Bergen og Trondheim og tok examen artium på katedralskolen i Kristiania 1922. Etter ett år på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole begynte hun 1923 på Statens Kunstakademi, med Christian Krohg, Halfdan Strøm og Axel Revold som lærere. Hun var ikke fornøyd med akademiundervisningen, derfor ble det først og fremst Harriet Backer som kom til å bli hennes strenge, men oppmuntrende lærer.
Høsten 1929 debuterte Else Christie Kielland i Kunstnerforbundet i Oslo. Utstillingen høstet strålende kritikker. Kort etter reiste hun på studietur til Berlin, hvor hun kopierte portretter av Rembrandt og studerte persiske miniatyrer. Notatene i margen på disse skissene peker fremover mot det som i tillegg til maleriet skulle bli hennes hovedbeskjeftigelse i livet, studiet av lovmessigheten i billedkunsten. Gjennom vennskapet med de unge komponistene David Monrad Johansen og Fartein Valen, som hun ble kjent med 1927, fikk hun innsikt i musikkteori. En tilsvarende kunnskap om virkemidlene i malerkunsten var noe hun hadde savnet i akademiundervisningen. David Monrad Johansens musikk til Voluspå inspirerte henne til de tre maleriene om Balders død. Men hun følte at den naturalistiske virkelighetsskildring ikke kunne uttrykke det hun ville. Etter inspirasjon fra egyptisk kunst og middelalderkunst kom hun frem til den bundne form som hun mente passet motivet. 1934 tok hun et viktig steg videre som kunstner med portrettet av David Monrad Johansen. Portrettet er realistisk i den forstand at modellen er lett gjenkjennelig, men komposisjonen er likevel abstrakt med store fargefelter satt opp mot hverandre.
Dansken Georg Jacobsen, som ble professor ved akademiet i midten av 1930-årene, fikk stor betydning for norske kunstnere. Else Christie Kielland søkte også tilbake til akademiet under Jacobsen, og hennes interesse for geometri og form ble utdypet gjennom hans teorier og undervisning.
1940 hadde hun en stor utstilling i Kunstnernes Hus, hvor hun viste bilder inspirert av sine mange studiereiser. Her er både lyriske, vare landskapsmotiver, hvor hun kombinerer vestlandstradisjonen etter Astrup med den fine fargefølsomheten fra Harriet Backer, og sterkt abstraherte bilder med kraftige og ofte symbolladede farger. I et intervju i Tidens Tegn uttalte hun at hun har to forskjellige uttrykksformer: “Akkurat som dikteren har poesi og prosa, har jeg det abstrakte, dekorative og det naturalistiske maleri.”
Den abstrakte, dekorative form egnet seg godt som uttrykksmiddel for billedvev. Else Christie Kielland vevde sine tepper selv, og dette hjalp henne til å utnytte teknikkens billedmessige muligheter. Blant hennes vakreste billedtepper er det fargesterke triptykonet Riket og mennene, som opprinnelig ble tegnet til Stortinget, men som nå tilhører Utenriksdepartementet.
Else Christie Kielland delte sin tid mellom billedkunst, teoretiske studier og forfattervirksomhet. Hun var også en uredd kunstkritiker som torde stå for sine meninger. Som forsker beskjeftiget hun seg med kunstens formale sider og trakk linjer fra den egyptiske kunst via den greske antikk og frem til våre hjemlige stavkirker og vikingskip. I sitt trebinds verk Depth and Movement søkte hun å avdekke de geometriske prinsipper som hun mente ligger til grunn for billedkunsten. Sin grunnholdning til kunsten oppsummerte hun slik: “Bare innenfor lovmessighetens rammer kan man skape stor kunst.”
Else Christie Kielland var aktiv i kunstnerorganisasjoner og var medlem i Nasjonalgalleriets innkjøpskomité i mange år. Hun var statsstipendiat fra 1971. Hun arbeidet som billedkunstner helt til hun døde 1993, nær 90 år gammel.