Kjemiker. Foreldre: Rektor Karl Kristian Gleditsch (1851–1913) og Petra Birgitte Hansen (1857–1913). Ugift. Søster av Kristian Gleditsch (1901–73); brordatter av Jens Gran Gleditsch (1860–1931) og Kristen Gran Gleditsch (1867–1946; se NBL1, bd. 4); kusine av Henry Gleditsch (1902–42) og tremenning av Odd Gleditsch (1894–1990).

Ellen Gleditsch var Norges første spesialist i radioaktivitet, utdannet hos Marie Curie og ved La Sorbonne i Paris. Dessuten var hun en fremragende internasjonal leder for kvinnelige akademikere.

Gleditsch' utdannelsesvei ble lang. Fra sine foreldre hadde hun fått en betydelig åndsarv, både i politisk liberalisme og sterk innlevelse i naturen. Hennes far ble 1888 utnevnt til overlærer i Tromsø, og her fikk Ellen sin skolegang. Hun tok middelskoleeksamen 1895, og så fikk hun lærlingeplass ved Svaneapoteket. Tre år senere tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen i Kristiania, og 1902 tok hun apotekereksamen med beste karakter. Året etter ble hun assistent ved universitetets kjemiske laboratorium. Først 1905 tok hun examen artium på latinlinjen. 1906 avla hun eksamen for forberedende prøver ved universitetet. Hun stod klar for selvstendige studier.

Høsten 1906 skrev Ellen Gleditsch som amanuensis ved laboratoriet sin første vitenskapelige avhandling. Den ble oversatt til fransk, og hennes sjef professor Eivind Bødtker fikk den trykt i det franske tidsskrift Bulletin de la Société Chimique under tittelen Sur quelques dérivés d'amylbenzène tertiaire. Dette skapte bølger i hennes sinn. Paris! Madame Curie! Kunne en gammel drøm bli til virkelighet?

Året etter hadde Bødtker et studieopphold i Paris. Ellen Gleditsch vikarierte for ham i Kristiania, men hun ville til Paris, til Marie Curies berømte laboratorium. Bødtker klarte å skaffe henne plass i det overfylte forskersenteret. Dette ble et vendepunkt i hennes liv, det førte til et livsvarig vennskap mellom de to forskere, og det ble av den største betydning for norsk forskning på radioaktivitetens område.

I fem år arbeidet Ellen Gleditsch i dette laboratoriet, først som elev, senere som Marie Curies assistent, samtidig studerte hun ved Sorbonne-universitetet og tok den ene eksamen etter den andre, akkurat slik som hennes sjef hadde gjort.

1912 ble hun tildelt graden Licenciée ès Sciences ved La Sorbonne. Hun skrev flere avhandlinger, og Marie Curie forsømte aldri å nevne sin elev og assistent. Da hun 1910 utgav sin store lærebok på universitetsnivå, Traité de Radioactivité, omtaler hun flere ganger Ellen Gleditsch' arbeider og viser bl.a. til hennes avhandling Sur le rapport entre l'uranium et le radium dans les minéraux radioactifs.

Ellen Gleditsch hadde fem lykkelige arbeidsår i Paris, datidens sentrum for naturvitenskap. Marie Curie var et geni, Ellen var et stort talent, som hele sitt liv var preget av respekt og dyp hengivenhet overfor sin læremester. 1912 reiste hun hjem. Hun var blitt universitetsstipendiat 1911, og 1913–14 arbeidet hun ved Yale University i USA, hvor hun forsket i radiums halveringstid. Hun var den første kvinne som ble godtatt som forsker i dette mannsdominerte miljø. 1914 ble hun utnevnt til Doctor of Science, h.c. ved Smith College i Massachusetts. Hun kom hjem til Norge kort tid før den første verdenskrig brøt ut.

Etter forslag fra universitetet opprettet Stortinget 1916 et dosentur i radiokjemi, og som eneste søker ble Ellen Gleditsch utnevnt. Etter anmodning fra Marie Curie reiste hun midt under krigen til Frankrike for å hjelpe henne med å skaffe nok radiumpreparater til de små radiumbilene som Marie Curie reiste langs fronten med for å hjelpe de sårede.

Her hjemme kunne nå den nye dosenten atter kaste seg inn i forskningen og publisere resultatene. Sammen med den svenske Eva Ramstedt utgav hun 1917 Radium og de radioaktive prosesser, som senere ble grunnlaget for hennes lærebok i anorganisk kjemi. Samme året ble hun innvalgt som medlem i Videnskabsselskapet i Kristiania. Hennes studier over de radioaktive mineraler vakte internasjonal oppmerksomhet.

Etter krigen reiste hun hvert år til Frankrike. Man var begynt å innse at strålingen fra radium ikke bare var et legemiddel, men farlig for menneskene. I 1920-årene inntraff det ene dødsfall etter det andre i laboratoriene. Ellen Gleditsch ble aktivt med i arbeidet for å beskytte seg mot faren; selv ble hun ikke direkte skadet. Marie Curie døde 1934 av pernisiøs anemi, forårsaket av langvarig stråling.

Slutten av dette tiåret var også preget av Ellen Gleditsch' arbeid for kvinnene i det akademiske miljø. Hun var med på å stifte Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund 1920 og var formann der 1924–28, og 1926–29 var hun president i Fédération Internationale des Femmes Diplomées des Universités.

Etter lang og til dels komisk motstand ble Ellen Gleditsch 1929 utnevnt til professor – motstand fordi hun var kvinne som skulle lede et mannlig akademisk forskermiljø. Hun var den annen kvinne som ble professor, den første var zoologen Kristine Bonnevie 1912.

Under den annen verdenskrig arbeidet Ellen Gleditsch effektivt for å redde flest mulig forskere og studenter fra nazistenes klør. Da hun 1946 tok avskjed som professor, fortsatte hun sin forskning og utvidet sitt forfatterskap til også å omfatte biografier over store kjemikere. Hun skrev i sitt lange liv ca. 150 avhandlinger og faglige artikler. Hun døde av hjerneslag 1968 og ble bisatt på Vestre Gravlund i Oslo.

Ellen Gleditsch mottok 20 æresbevisninger og dekorasjoner, bl.a. ble hun kreert til æresdoktor ved universitetet i Strasbourg 1948 og ved La Sorbonne i Paris 1962. Særlig det siste opplevde hun som et høydepunkt i sitt liv.

  • Bibliografi i Kronen og Pappas: Ellen Gleditsch,1987 (se nedenfor, avsnittet Kilder og litteratur)

    Et utvalg

  • Sur quelques dérivés d'amylbenzène tertiaire, i Bulletin de la Société Chimique,Paris 1907
  • Sur le rapport entre l'uranium et le radium dans les minéraux radioactifs, dr.avh., Paris 1912
  • Radium og de radioaktive prosesser (sm.m. E. Ramstedt), 1917
  • Kortfattet lærebok i anorganisk kemi (sm.m. Th. Hiortdahl), 1917
  • Radioaktivitet og grundstofforvandling, 1924
  • Contribution to the study of isotopes, DNVA Skr. I 1925 nr. 3, 1925
  • Lærebok i uorganisk kjemi (sm.m. E. Jensen), 1940
  • Sur les échanges des ions dans un sel et sa solution saturée, Paris 1952
  • M. Prytz: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • T. Kronen og A. C. Pappas: Ellen Gleditsch. Et liv i forskning og medmenneskelighet. Med et utvalg av hennes korrespondanse med Madame Curie og andre forskere,1987