Jurist og politiker. Foreldre: Soussjef Niels Anker Stang Schweigaard (1884–1955) og Betty Reimers (1886–1968). Gift 1950 med cand.jur., senere professor dr.juris. Knut Sejersted Selmer (1924–2009). Brorsønns sønnedatter av Anton Martin Schweigaard (1808–70); svigerdatter av Ernst W. Selmer (1890–1971).

Elisabeth Schweigaard Selmer var landets første kvinnelige justisminister i hele fem år 1965–70 og deretter høyesterettsdommer i 20 år.

Hun vokste opp som en av tre søstre og var 16-årig gymnasiast da tyskerne overfalt Norge. Like etter at hun hadde begynt i tredje og siste gymnasklasse 1941 ble hun utvist fra Oslo katedralskole med forbud mot enhver videre skolegang på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Alternativet ble privatundervisning og hemmelig eksamen 1942. August 1943, 19 år gammel, begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. Da de operatører som hun daglig hadde kontakt med, ble avslørt av Gestapo i oktober 1944, ble hun beordret til Sverige for å tjenestegjøre ved den norske legasjonens militærkontor.

Først etter at Elisabeth Schweigaard kom hjem til Norge 1945, begynte hun med juridiske studier. Høsten 1949 avla hun juridikum som beste kandidat på kullet. Etter et kort ansettelsesforhold i Justisdepartementet umiddelbart etter eksamen var hun dommerfullmektig 1950–55, først i Onsøy og senere ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 arbeidet hun 10 år i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. Hun ble landets første kvinnelige skifteforvalter 1965.

Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelig justisminister i Per Bortens regjering. I hennes tid som justisminister ble forvaltningsloven og offentlighetsloven vedtatt. Mye blest fikk hun i forbindelse med opphevelsen av løsgjengerlovens § 16, som kriminaliserte beruselse på offentlig sted. Justisdepartementet fremmet en proposisjon hvor konklusjonen var at avkriminalisering ikke skulle finne sted før tiltak var tilrettelagt. Stortingets flertall ville ikke vente med opphevelsen. Konsekvensen var at statsråden uberettiget ble sittende med ansvaret for en reform som på ingen måte var tilrettelagt. En viktig sak for Elisabeth Schweigaard Selmer, hvor hun også var drivkraften, var etableringen av den offentlige helikopterbaserte Redningstjenesten i Norge, opprettet 1973.

Elisabeth Schweigaard Selmer var som justisminister særlig opptatt av politiet og dets rammevilkår. Da politihestenes stall og ridehus på Kontraskjæret i Oslo skulle rives og sterke krefter så dette som en anledning til å bli kvitt Rytterkorpset, tok hun kontakt med kong Olav. Få dager senere kom det beskjed om at det likevel var mulig med nytt husvære for hestene på Akershus.

Hennes dommergjerning i særlig grad var preget av prinsipiell tenkning og humor. Et eksempel på det første er dommen (inntatt i Rettstidende 1977 s. 1035) hvor Schweigaard Selmer som førstvoterende gav en innlagt pasient rett til innsyn i sin egen sykejournal. Senere ble loven endret som en konsekvens av avgjørelsen. Et eksempel på det andre er den såkalte “stigedommen” (inntatt i Rettstidende 1974 s. 41), hvor hun var i mindretall. Spørsmålet var om en stigeprodusent skulle være ansvarlig for en skade som var pådratt ved feil bruk av stigen. Stigen ble demonstrert for retten ved en bordmodell. I hennes begrunnelse heter det: “At korrekt bruk av stigen etter en inngående demonstrasjon av en liten modellstige etter hvert fremtrådte som åpenbar for hele Høyesterett, finner jeg ikke å kunne legge vesentlig vekt på.”

Elisabeth Schweigaard Selmer var kvinnesakskvinne, noe som fremgår blant annet av uttalelsen: “En kvinne som er blitt høyesterettsdommer, kan ikke være annet enn kvinnesaksforkjemper. Det ville være direkte illojalt å gå opp en trapp som andre hadde grunnlagt og attpå til gjort bredere, uten å være solidarisk.”

Hun hadde en lang rekke offentlige og private verv, bl.a. var hun medlem av rådet for Norges Hjemmefrontmuseum, varamedlem i Nobelkomiteen 1982–90 og medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973.

Som person var hun ordknapp, temperamentsfull, selvkritisk og med en betydelig porsjon humor. Elisabeth Schweigaard Selmer ble tildelt Deltagermedaljen, og hun ble 1980 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1942, 1967
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • HEH 1994
  • opplysninger fra den biograferte

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 2 endringer i denne artikkelens nettversjon.