Faktaboks

Elisabeth Schweigaard Selmer

Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer

Født
18. oktober 1923, Oslo
Død
18. juni 2009, Oslo
Virke
Jurist og politiker
Familie

Foreldre: Soussjef Niels Anker Stang Schweigaard (1884–1955) og Betty Reimers (1886–1968).

Gift 1950 med cand.jur., senere professor dr.juris. Knut Sejersted Selmer (1924–2009).

Brorsønns sønnedatter av Anton Martin Schweigaard (1808–1870); svigerdatter av Ernst W. Selmer (1890–1971).

Elisabeth Schweigaard Selmer

Elisabeth Schweigaard Selmer fotografert i midten av 1950-årene. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Elisabeth Schweigaard Selmer
Av /NTB Scanpix ※.

Elisabeth Schweigaard Selmer var en norsk jurist og politiker for Høyre.

Selmer var byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling i årene 1955–1965 og høyesterettsdommer i årene 1970–1990. I perioden 1965–1970 var Selmer justisminister i Per Bortens regjering, som den første kvinne på denne posten.

Bakgrunn og utdannelse

Elisabeth Schweigaard vokste opp som en av tre søstre og var 16-årig gymnasiast da tyskerne overfalt Norge i 1940. Like etter at hun hadde begynt i tredje og siste gymnasklasse i 1941 ble hun utvist fra Oslo katedralskole med forbud mot enhver videre skolegang på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Alternativet ble privatundervisning og hemmelig eksamen i 1942.

Motstandsarbeid under andre verdenskrig

Schweigaard viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I august 1943, 19 år gammel, begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets overkommando i Storbritannia. Da de operatørene som hun daglig hadde kontakt med, ble avslørt av Gestapo i oktober 1944, ble hun beordret til Sverige for å tjenestegjøre ved den norske legasjonens militærkontor.

Student

Først etter at Elisabeth Schweigaard kom hjem til Norge i 1945, begynte hun med juridiske studier. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening. Høsten 1949 avla hun juridikum som beste kandidat på kullet.

I 1950 giftet hun seg med Knut Selmer.

Jurist

Etter et kort ansettelsesforhold i Justisdepartementet umiddelbart etter eksamen var Elisabeth Schweigaard Selmer dommerfullmektig i årene 1950–1955, først i Onsøy og senere ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 arbeidet hun 10 år i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. Hun ble landets første kvinnelige skifteforvalter i 1965.

Fra 1951 til 1955 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

Justisminister

I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i Per Bortens regjering. I hennes tid som justisminister ble forvaltningsloven og offentlighetsloven vedtatt. Mye blest fikk hun i forbindelse med opphevelsen av løsgjengerlovens § 16, som kriminaliserte beruselse på offentlig sted. Justisdepartementet fremmet en proposisjon (et forslag) hvor konklusjonen var at avkriminalisering ikke skulle skje før tiltak var tilrettelagt. Men Stortingets flertall ville ikke vente med opphevelsen. Konsekvensen var at statsråden uberettiget ble sittende med ansvaret for en reform som på ingen måte var tilrettelagt. En viktig sak for Selmer, hvor hun også var drivkraften, var etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten i Norge, opprettet i 1973.

Som justisminister var Selmer særlig opptatt av politiet og dets rammevilkår. Da politihestenes stall og ridehus på Kontraskjæret i Oslo skulle rives og sterke krefter så dette som en anledning til å bli kvitt Rytterkorpset, tok hun kontakt med kong Olav. Få dager senere kom det beskjed om at det likevel var mulig med nytt husvære for hesteneAkershus.

Dommer

Hennes dommergjerning var i særlig grad var preget av prinsipiell tenkning og humor. Et eksempel på det første er dommen Rt. 1977 s. 1035, hvor Selmer som førstvoterende gav en innlagt pasient rett til innsyn i sin egen sykejournal. Senere ble loven endret som en konsekvens av avgjørelsen. Et eksempel på det andre er den såkalte «stigedommen», Rt. 1974 s. 41, hvor hun var i mindretall. Spørsmålet var om en stigeprodusent skulle være ansvarlig for en skade som var pådratt ved feil bruk av stigen. Stigen ble demonstrert for retten ved en bordmodell. I hennes begrunnelse heter det: «At korrekt bruk av stigen etter en inngående demonstrasjon av en liten modellstige etter hvert fremtrådte som åpenbar for hele Høyesterett, finner jeg ikke å kunne legge vesentlig vekt på.»

Elisabeth Schweigaard Selmer var kvinnesakskvinne, noe som fremgår blant annet av uttalelsen: «En kvinne som er blitt høyesterettsdommer, kan ikke være annet enn kvinnesaksforkjemper. Det ville være direkte illojalt å gå opp en trapp som andre hadde grunnlagt og attpå til gjort bredere, uten å være solidarisk.»

Verv og utmerkelser

Selmer hadde en lang rekke offentlige og private verv, blant annet var hun medlem av rådet for Norges Hjemmefrontmuseum, varamedlem i Nobelkomiteen fra 1982 til 1990 og medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973.

Som person var hun ordknapp, temperamentsfull, selvkritisk og med en betydelig porsjon humor. Elisabeth Schweigaard Selmer ble tildelt Deltagermedaljen, og hun ble i 1980 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Studenterne 1942, 1967
  • Nordby, bind 1, 1985
  • Hvem er hvem 1994
  • Fougner, Else Bugge: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg