Bank- og næringslivsmann. Foreldre: Kjøpmann, konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) og barnehageleder Anna Gade (1900–77). Gift 1953 med disponent Astrid Birgitte Kolderup (8.8.1931–), datter av kjøpmann Peter Marcus Kolderup (1897–1954) og Astrid Christie (1907–2000). Bror av Tim Greve (1926–86); sønnesønns sønnesønns sønnesønn av Arent Jansen Greve (1733–1808; se NBL1, bd. 4).

Gjennom sitt allsidige virke som bedriftsleder i handels- og banknæringen og sine tillitsverv i næringslivets organisasjoner har Egil Gade Greve arbeidet for et rasjonelt og lønnsomt næringsliv, samtidig som han har ført videre tradisjonene fra det bergenske kjøpmannskap – dyktighet i profesjon og engasjement i kultur og samfunnsliv.

Etter eksamen fra Bergens Handelsgymnasium 1948, ett år til sjøs og kurser i økonomi og administrasjon ved Columbia University i USA, kom Gade Greve tilbake til Bergen. I et par år arbeidet han i en mindre industribedrift. 1953 overtok han sammen med sin kone ledelsen av hennes families bedrift, Peter M. Kolderup A/S, en 100 år gammel grossist- og detaljistbedrift i glass- og steintøybransjen.

Engrosfirmaet hadde kunder over hele landet, som ble betjent av reisende. Da dette ble for kostbart, ble de små kundene kuttet ut, mens de større ble knyttet sterkere til firmaet ved egne samarbeidsavtaler. De ble betjent fra et nytt, moderne lager- og distribusjonssenter i Bergen. Neste skritt i rasjonaliseringen var å etablere kjeden Til Bords, som med 140 detaljister ble landets største faghandelskjede.

Gade Greve arbeidet med strukturspørsmålene i handelen både i egen bedrift og fra tillitsverv i handelens organisasjoner. Han var formann i Norges Grossistforbund 1966–68, visepresident i Norges Handelsstands Forbund og styremedlem i Bergens Handelsforening.

Denne posisjonen, og hans erfaring som styremedlem i en rekke bedrifter innen handel, hotell, industri og skipsfart, var årsak til at han 1967 ble valgt inn i styret for Bergens Privatbank. Med sin dominerende stilling som bank for de store bedriftene i Bergen, og med en sterk posisjon blant større bedrifter i Oslo og andre deler av landet, var dette kanskje det viktigste tillitsverv i byens næringsliv. Bankens kapasitet ble styrket etter at den 1975 fusjonerte med Bergens Kreditbank og dannet Bergen Bank.

Gade Greve hadde derfor betydelig bankerfaring da han 1980 ble bedt av styret om å gå inn i bankens ledelse, først som viseadministrerende direktør og fra 1982 som administrerende direktør, en stilling han hadde i 9 år.

Banken hadde i en del år arbeidet tungt som følge av tap på noen store industriengasjementer og en misère i valutahandelen. Lønnsomheten var svak, noe som skapte uro blant kundene og misnøye blant funksjonærene og gjorde banken mindre attraktiv som overtakende bank av mindre banker. Gade Greve gjennomførte en radikal reorganisering av banken, reduserte kostnadene og satset på nye, yngre medarbeidere i ledelsen. Etter noen år ble Bergen Bank en likeverdig aktør i det norske finansmarkedet.

I motsetning til Den norske Creditbank og Christiania Bank og Kreditkasse besluttet Bergen Bank å ikke etablere egne banker i utlandet, men satse på samarbeid med større forretningsbanker i andre nordiske land. Dette hadde ført til opprettelse av felles banker i London og Genève, og Gade Greve var i noen år styreformann i Scandinavian Bank Group i London. Samarbeidet ble ført videre ved dannelsen av Scandinavian Banking Partners (1983), noe som kanskje kunne ha resultert i en fusjonert nordisk bank. Slik gikk det ikke. Særlig den svenske partneren ønsket å ha egen bank i de store finanssentre.

Mens Gade Greve var leder for Bergen Bank og Tor Moursund for Kreditkassen, drøftet de mulighetene for en fusjon mellom de to bankene. Sonderingene var kommet langt da Kreditkassens styre plutselig gikk inn for en sammenslutning med forsikringsselskapet UNI. Disse forhandlingene førte ikke frem, men kontakten med Bergen Bank ble ikke tatt opp igjen. UNI fusjonerte med Storebrand.

Kort tid etterpå fikk Bergen Bank en uventet henvendelse fra den skadeskutte DnC, som hadde store tap i sine utenlandske datterbanker. Ville Bergen Bank være interessert i en fusjonert utenlandsvirksomhet? Nei, svarte Gade Greve, et eventuelt samarbeid måtte omfatte bankenes samlede virksomhet. Styrene gav sin tilslutning til dette, og med rekordfart ble Den norske Bank (DnB) etablert 1990, med Gade Greve som administrerende direktør. Denne stillingen hadde han inntil 1991, da han nådde aldersgrensen.

Som pensjonist har Gade Greve vært styreformann i forsikringsselskapet Vital og medlem av styret i flere bedrifter. Han har også vært formann i styret for Administrativt Forskningsfond ved Norges Handelshøyskole og Stiftelsen Musikselskabet Harmonien og medlem av rådet for Chr. Michelsens Institutt.

Egil Gade Greve var formann i Den Norske Bankforening 1986–88. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 og er kommandør av den svenske Nordstjärneorden og Finlands Lejons orden.

Kilder og litteratur

  • HEH 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.