Skipsingeniør. Foreldre: Fisker Anker Kristian Abrahamsen (1897–1926) og Aagot Guletta Andreassen (1898–1988). Gift 30.9.1950 med Randi Wiborg (24.7.1926–), datter av sjømann Harry Wiborg (1897–1966) og Lowise Østad (1899–19?).

Egil Abrahamsen var knyttet til klasseselskapet Det norske Veritas i mer enn 30 år, derav 18 som administrerende direktør, og ledet utbyggingen av selskapet frem til å bli et internasjonalt orientert konsern med virksomhet på et bredt spekter av tjenesteområder.

Abrahamsen tok examen artium 1943 og ble sivilingeniør fra skipslinjen ved NTH 1949. Etter et år som salgsingeniør ved Thorolf Gregersen A/S i Oslo, tok han videreutdannelse i skipsbygging ved King's College, Newcastle 1950–51. Han arbeidet et år som konstruktør ved A/S Rosenberg mekaniske verksted, Stavanger, før han 1952 ble ansatt i Det norske Veritas som ingeniør ved hovedkontoret. Han ble rekruttert av sin tidligere lærer ved NTH, professor Georg Vedeler, som var blitt klasseselskapets administrerende direktør 1951. Vedeler knyttet flere av sine tidligere studenter til seg som medarbeidere i oppgaven med å formulere nye skipsbyggeregler basert på nye vitenskapelige metoder for styrkeberegning.

Egil Abrahamsen ble fra 1955 gitt ansvaret for å lede en nyopprettet avdeling for forskning. Forskningsvirksomheten ble grunnleggende for omleggingen av Veritas fra en konservativ, regelorientert institusjon til en organisasjon for utvikling av ny skipsteknologi, noe som brakte selskapet i fremste rekke i verden på sitt felt. Som leder av forskningsavdelingen ble Abrahamsen Vedelers nærmeste medarbeider, assisterende direktør fra 1961, stedfortredende direktør 1966. 1967 ble han administrerende direktør etter Vedeler.

Abrahamsen overtok lederstillingen på et tidspunkt da Det norske Veritas hadde 800 ansatte og en omsetning (1967) på 50,6 millioner kr. Da han gikk av 1985, var selskapet vokst til et konsern med nær 3100 ansatte og en omsetning (1984) på 1,3 milliarder kr. Fra å være et selskap med klassifikasjon av den norske handelsflåten som den vesentligste arbeidsoppgaven, gjennomgikk selskapet under Abrahamsens ledelse en prosess av internasjonalisering og diversifisering. Stagnasjon i det norske skipsfartsmarkedet ble møtt med offensive strategier for å erobre nye markeder og tilby nye tjenester innen skipsfart og andre områder.

Fra begynnelsen av 1970-årene gikk Veritas inn i oljesektoren og tilbød tjenester til myndighetene og til operatørselskapene i Nordsjøen og i andre offshoremarkeder verden rundt. Engasjementer i oljesektoren forklarer den kraftige veksten i Veritas-konsernet i begynnelsen av 1980-årene, i en periode da skipsfarten internasjonalt var rammet av krise. Formelt ble Det norske Veritas skilt fra norsk skipsfart ved at selskapet fra 1979 ble omdannet fra en forening av norske skipsassuranseselskaper til en selvstendig stiftelse.

Grunnlaget for ekspansjonen var at Veritas hadde opparbeidet teknisk kompetanse som hadde videre anvendelse enn skipskonstruksjon alene. Abrahamsen hadde 1960–61 studert bruk av elektronisk databehandling for styrkeberegninger for skip under et opphold ved University of California, Berkeley. Veritas ble en pioner på verdensbasis i å ta slike metoder i bruk i skipskonstruksjon. Samtidig skapte dette grunnlag for å selge datatjenester til nye markeder gjennom datterselskapet Computas (opprettet 1968). Oljevirksomheten i Nordsjøen åpnet nye muligheter for å tilby tjenester basert på den kunnskap Veritas forvaltet. 1972 etablerte Veritas datterselskapet Geco for å tilby tjenester innen seismisk oljeleting. Selskapet ble ett av de ledende i verden innen sitt felt.

Abrahamsens personlige lederstil var avgjørende for den utviklingen Veritas gjennomgikk. Gjennom hele sin karriere hadde han usvikelig tro på verdien av kunnskap og kompetanse og en overbevisning om at norsk næringsliv kunne hevde seg på verdensmarkedet gjennom å investere i kompetanse på høyt nivå. Ambisjonsnivået for Veritas var å oppnå en plass i første rekke i verden, målt i kompetansenivå. Overbevisningen om verdien av å investere i kunnskap lå bak en utredning fra en komité oppnevnt av NTNF 1976 med Abrahamsen som formann. Komiteen mente at det var nødvendig med en kraftig økning av utdannelseskapasiteten for sivilingeniører og foreslo å opprette en ny teknisk høyskole i Norge for å dekke det fremtidige behov for teknisk kompetanse i landet.

Gjennom tallrike styreverv fikk Egil Abrahamsen en sentral posisjon i norsk næringsliv. Han var styremedlem i Den norske Creditbank 1971–83, viseformann fra 1980. Han var medlem av Norsk Hydros styre fra 1983, styreformann 1985–92. 1980–95 var han styreformann i Televerket, og 1988–99 styreformann i I. M. Skaugens rederi med datterselskaper.

Egil Abrahamsen er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi siden 1968. Blant tallrike æresbevisninger kan nevnes at han 1977 ble kreert til æresdoktor ved Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm, og at han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1988.

  • Styrkeforhold for store tankskip, 1957
  • The Carriage of Special Liquid Cargoes, i European Shipbuilding nr. 6/1964 og 1–2/1965
  • Recent Developments in the Practical Philosophy of Ship Structural Design, Det norske Veritas Meddelelser nr. 60, 1967
  • Utbygging av høgre teknisk utdanning i Norge fram til 1987, innstilling fra Utvalg for høgre teknisk utdanning, NTNF, 1977
  • Kreativitet, innovasjon og konkurranseevne, Kristofer Lehmkuhl-forelesning ved NHH, Bergen 1980
  • Utvalget for vurdering av den offentlige forvaltning i det eksportfremmende arbeid, NOU 1985:35, 1985
  • Stud. 1943,1968
  • H. W. Andersen og J. P. Collett: Anchor and Balance. Det norske Veritas 1864–1989, 1989
  • HEH 1994