Fysiker. Foreldre: Lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935). Gift 1926 med Magda Cathinka Christiansen (24.11.1900–1987), datter av sporveisfunksjonær Martin Christiansen (1875–1957) og Mathilde Hovind (1878–1950). Svigerfar til Olav Bø (1918–98).

Egil A. Hylleraas ble internasjonalt kjent for sine arbeider i teoretisk fysikk i den tiden da den moderne kvantefysikken ble utformet, og han var den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge.

Han vokste opp på Hylleråsen i daværende Trysil som den yngste av 11 søsken. Han deltok i gårdsarbeidet og drev et par år som skogsarbeider før han 1915 begynte i øverste klasse i middelskolen på Rena. Etter to år på Ragna Nielsens privatskole tok han examen artium 1918 og begynte å studere realfag ved universitetet i Kristiania. 1924 avla han cand.real.-eksamen med fysikk som hovedfag og “innstilling til Kongen” for god eksamen. Hovedfagsarbeidet, en undersøkelse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråling, medførte både bygging av apparatur og teoretiske beregninger. Samtidig var han 1923–24 assistent for professor Lars Vegard.

Hylleraas arbeidet som lektor i den høyere skole 1924–26, og publiserte samtidig flere arbeider om krystallers optiske egenskaper. Han ble universitetsstipendiat 1926. Samme år fikk han et Rockefeller-stipend til Göttingen. Max Born, som var professor der, ble regnet som verdens fremste fysiker innen krystallgitterteori. Han hadde lagt merke til Hylleraas' matematiske begavelse og hans betydelige arbeider innen krystallfysikk, men anbefalte ham likevel å skifte felt og forsøke å beregne energien for elektronets grunntilstand i heliumatomet ved hjelp av Schrödingers og Heisenbergs nye kvantemekanikk, et problem som ingen hadde klart ved hjelp av Niels Bohrs eldre atomteori.

1928 publiserte Hylleraas sitt første arbeid om heliumatomet. Året etter fremla han resultatene på Det skandinaviske naturforskermøte i København. Arbeidet vakte stor anerkjennelse og ble betegnet som et mesterverk både av Born og Niels Bohr, som Hylleraas var blitt kjent med gjennom Born og som han hadde nær kontakt med så lenge han levde.

Rockefeller-stipendet utløp 1928, men som universitetsstipendiat i Oslo opprettholdt Hylleraas tilknytningen til miljøet i Göttingen. 1931 ble han valgt til medlem av Chr. Michelsens Institutt i Bergen og flyttet dit. Året etter ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om kvantemekanikkens grunnlag med anvendelser innen atomfysikk. Avhandlingen ble internasjonalt kjent og bl.a. oversatt til japansk og benyttet som lærebok ved japanske universiteter.

1937 ble Hylleraas utnevnt til professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo, en stilling han beholdt resten av livet. Hans hovedinteresse fortsatte å være beregninger av elektrontilstander, hvor hans geniale metoder gjorde beregningene mulig, selv med den tids mekaniske tidkrevende regnemaskiner. Men han arbeidet også med elektronspredning, relativistisk elektronteori, teoretisk kjernefysikk og tidevannsbølger.

Hylleraas brukte mye av sin tid til å bygge opp undervisningen for hovedfagsstudenter i fysikk. Hans forelesninger, som utkom i bokform i fire bind 1950–52, omfattet klassisk teoretisk fysikk og gav en for studentene helt ny innføring i kvantefysikk. Det var en revolusjon av fysikkundervisningen, og pensum ble av mange av studentene ansett som altfor krevende. Hylleraas satte store krav til studentene. Men han likte å ha kontakt med dem. Hans kjærlighet til naturen medførte at han som regel en dag i året avlyste forelesningene og bad studentene med på skitur.

Hylleraas tiltrakk seg hovedfagsstudenter og fikk ansatt dyktige assistenter og stipendiater. Mange av dem finner vi senere igjen som universitetslærere. Hele livet opprettholdt han sine internasjonale kontakter. Han arbeidet aktivt for å få Norge med i det europeiske forskningssenteret CERN, og for å få opprettet det nordiske instituttet for teoretisk fysikk, NORDITA i København. Han hadde to studieopphold i USA 1947–48 og 1963, og han ble invitert som gjesteforeleser til en rekke universiteter. 1963 ble det i Florida arrangert et symposium i kvantefysikk spesielt for å hylle ham for hans innsats.

Helt fra sin tid i Bergen skrev Hylleraas populære artikler om nye oppdagelser innen fysikken. 1939 startet han tidsskriftet Fra Fysikkens Verden og var dets redaktør i 17 år. Her skrev han om utviklingen innen fysikk, om naturfenomener han hadde observert og om kjente fysikere. Han var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Fysisk Selskap 1953 og ble æresmedlem der 1964. Sin bok Atomene. Forskningens vei mot ukjent land, som utkom 1947, delte han ut gratis til alle lærerne som var blitt deportert til Kirkenes under krigen.

Egil Hylleraas skrev ca. 75 vitenskapelige avhandlinger og et hundretalls artikler av populærvitenskapelig, filosofisk, historisk og biografisk innhold. En utvalgt samling av hans vitenskapelige arbeider ble etter hans død utgitt i to bind. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1930), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1955) og flere utenlandske vitenskapsselskaper. Han mottok Gunnerus-medaljen fra DKNVS 1960 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1964.

  • Oversikter over Hylleraas' publikasjoner finnes i Fra Fysikkens Verden 28, 1966, s. 6–10, og i Nuclear Physics 89, 1966, s. 3–10

    Et utvalg

  • Die Grundlagen der Quantenmechanik mit Anwendungen auf atomtheoretische Ein- und Mehrelektronenprobleme, dr.avh., DNVA Skr. nr. 6, 1932
  • Atomteori og kjernebygning i lys av de nyeste opdagelser, neutronet og deutronet, Bergen 1934
  • Kvantemekaniske grunnproblemer. Den almindelige og relativistiske formulering av kvantemekanikken, Bergen 1934
  • Årsaksprinsippets stilling i den moderne fysikk, Bergen 1935
  • Teoretisk fysikk, 3 bd. (stensiltrykk), 1939
  • Atomene. Forskningens vei mot ukjent land, 1947
  • Matematisk og teoretisk fysikk, 4 bd., 1950–52 (amer. utg. New York 1970)
  • Forskning og fremskritt i moderne fysikk (sm.m. S. O. Sørensen), 1954
  • Abhandlungen aus den Jahren 1926–1937, 1956
  • Kvantemekanikk. Forelesninger. Vårsemestret 1964, 2 bd. (stensiltrykk), 1964
  • Selected scientific papers, red. av J. Midtdal, K. Thalberg og H. Wergeland, 2 bd., Trondheim (posthumt) 1968

    Etterlatte papirer

  • Det matematiske grunnlag for den nye kvantemekanikk. Forelesninger i høstsemesteret 1927 og Forelesninger i vårsemesteret 1929: I. Egenverdiproblemer i den matematiske fysikk. II. Den klassiske (Bohrs) kvanteteori, hektograferte manuskripter, UBO
  • Stud. 1918, 1950, 1968
  • HEH 1964
  • H. Wergeland og O. P. Arvesen (red.): Festskrift til Egil Hylleraas på sekstiårsdagen 15de mai 1958, Trondheim 1958
  • H. Olsen: “Hylleraas-symposiet” i Fra Fysikkens Verden 25, 1963, s. 21–22
  • E. A. Hylleraas: “Reminiscences from early Quantum Mechanics of Two-electron Atoms”, i Review of Modern Physics 1963, s. 421–432, og i Fra Fysikkens Verden 25, 1963, s. 23–34
  • O. K. Gjøtterud: “Egil A. Hylleraas 1898–1965”, nekrolog i Nuclear Physics 89, 1966, s. 1–10
  • H. Wergeland: “Egil A. Hylleraas 15.5.1898–28.10.1965. Minnetale i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 14.2.1966”, i Fra Fysikkens Verden 28, 1966, s. 1–5
  • E. K. Broch: “Professor dr.philos. Egil Andersen Hylleraas. Minnetale i Det Norske Videnskaps-Akademi 26.5.1967”, i DNVA Årbok 1965–66

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Ville Aarseth, 1967; Fysisk institutt, UiO