Geistlig og godseier. Foreldre: Sysselmann på Island, senere toller i Præstø, Danmark Hans Villumssøn Londemann og Guðridur Markusdottir. Gift 1) 12.10.1706 med Marie Christine Wielandt (1683–18.5.1721), datter av sogneprest Christopher Jochumssøn Wielandt og Pernille Jacobsdatter; 2) 15.2.1737 med Anne Christine Müller f. Nyegaard (7.2.1711–7.4.1743), enke etter biskop i Bergen Marcus Müller (1684–1731), datter av sogneprest Peder Nilsen Nyegaard og Gjertrud Lisbet Jersin. Far til Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811); farmors far til Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone (1823–96).

Edvard Londemann af Rosencrone var en av 1700-tallets nye menn, som endte som lektor i Bergen, titulær biskop og adelsmann. Han ble med ulike midler meget rik og kjøpte godset Rosendal i Sunnhordland, som han gjorde til stamhus. Dette tilfalt 1927 Universitetet i Oslo.

Londemann ble født på Island og tilhørte en fremtredende islandsk slektskrets, men flyttet med familien til Danmark og fikk sin utdannelse i København. Han studerte fra 1698 teologi ved universitetet, tok baccalaureusgraden 1699 og ble magister 1706. Mens han studerte, var han også lærer i København, og han roses som en flittig og dugelig lærer. Hans fremragende kunnskaper i latin hjalp ham i hans videre karriere. Samme år som han tok magistergraden, ble han sogneprest i Skelund i Jylland. Han hadde dette embetet frem til 1726 og var 1724–26 også prost i Hindsted herred. Londemann beholdt kontakten med ledende personer i København, og dette var nok grunnen til at han 1721 ble titulær professor. Virkelig professor ble han 1726, da han tiltrådte embetet som professor metaphysices ved universitetet i København. 1730–32 var han professor eloqventiæ. 1732 fikk han det innbringende embetet som lektor i Bergen og sogneprest i Fana. Disse to embetene satt han med til sin død.

Londemann hadde sin beskytter i den mektige embetsmannen Frederik Rostgaard, og via bekjentskaper skaffet han seg mange fordeler. Han ble en rik mann, og mye av rikdommen skaffet han seg ved å spekulere i jordeiendom. Godseier ble han 1730, da han overtok herregården Nørager (på Jylland) på tvangsauksjon. Som godseier fikk han et dårlig rykte som gjerrig og hardhendt. Spesielt mot prestene og kirkene på godsene var han påholden, og han lå i stadig strid med stiftsøvrigheten.

Londemanns andre hustru var rik og hadde forbindelser, og gjennom henne fikk han kontakt med de mest fremstående personer i Bergen og på Vestlandet. 1745 kjøpte han godset Rosendal av hennes slektning Christian Lerche, og han ble adlet 1748 med navnet Londemann af Rosencrone. Navnet er utvilsomt avledet av godsnavnet. Like før sin død gjorde han Rosendal til stamhus. Dette gikk i arv til sønnen i 2. ekteskap, den senere utenriksminister og greve Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811). Den eldste sønnen måtte nøye seg med Nørager. Når Londemann af Rosencrones slekt eventuelt var utdødd, skulle stamhuset tilfalle universitetet i København. Etter 1814 ble dette endret til universitetet i Christiania. Rosencrone ønsket at det skulle opprettes et kollegium for studenter av midlene. 1927 ble stamhuset opphevet og eiendommen overdratt til universitetet, som har solgt jordegodset og brukt en del av kapitalen til å bygge studentboliger på Sogn studentby i Oslo.

Rosencrone innehadde en rekke rangtitler som blant annet gjorde at han kunne beholde skattefriheten ved kjøp av setegårder. Han ble 1732 konsistorialråd, 1735 titulær høyesterettsassessor og 1747 titulær biskop.

Rosencrone har ikke fått noe godt ettermæle. Han har gått for å være en gjerrig streber, og dette er nok til en viss grad riktig. Avslørende er et brev han skrev som enkemann til Frederik Rostgaard 1725. Her tilbød han seg å gifte seg med hvem som helst av Rostgaards kvinnelige slektninger, hvis han kunne få bispestolen enten i Viborg eller Bergen. Han tilbød 20 000 riksdaler for å kjøpe en herregård til kvinnen, og han kunne godt forbigå sine egne barn! Opprettelsen av stamhuset viser imidlertid stor omtanke for etterslekten og universitetet. Rosencrone er begravd i det Rosenkrantzske gravkapell ved Kvinnherad kirke.

  • Rosencrones etterlatte papirer i Det Kongelige Bibliotek, København
  • Nicolaysen, bd. 1, 1858, s. 408–417
  • E. Nystrøm: Den grevelige Hielmstierne-Rosencronske stiftelse, København 1925
  • F. Tennfjord: Stamhuset Rosendal, 1944
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • C. Rise Hansen: Danske slotte og herregårde, bd. 11, København 1966
  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; Baroniet Rosendal, Kvinnherad