Lege. Foreldre: Korpslege Johan Randulf Bull (1815–94) og Theodora Josephine Marie Hambro (1818–49). Gift 1) 31.12.1869 med Gine Falsen (6.10.1846–18.10.1879), datter av premierløytnant Christian Balthazar Falsen (1819–54) og Hanne Elisabeth Møller (1822–69); 2) 25.11.1880 med Ida Marie Sophie Paludan (25.11.1861–1957), datter av sogneprest Hans Jacob Peter Dorph Paludan (1814–83) og Marie Louise Paludan (1819–84). Sønnesønns sønn av Johan Randulf Bull (1749–1829; far til Edvard Bull (1881–1932), Johan Peter Bull (1883–1960) og Francis Bull (1887–1974).

Som teaterlege ved Christiania Theater og senere ved Nationaltheatret var Edvard Bull både Ibsens og Bjørnsons lege i deres senere år. Han var sterkt kunstinteressert og satt en årrekke i Nationaltheatrets styre.

Bull ble cand.med. 1868 og dr.med. 1875 på en avhandling om de anatomiske endringer som fant sted ved fire former for nyrebetennelse (Morbus Brightii). Fra 1870 var han privatpraktiserende lege i Christiania, og i perioder dessuten reservelege ved de medisinske avdelinger ved Rikshospitalet. 1879 ble han kalt til et professorat i Uppsala, men tok ikke imot dette. I stedet ble han ved siden av sin allmennpraksis overlege og klinisk lærer ved Rikshospitalets medisinske avd. B.

Bull var en dyktig universitetslærer og en meget aktiv klinisk forsker. Han publiserte artikler både i norske og utenlandske tidsskrifter om så forskjellige temaer som kirurgisk inngrep ved lungesykdommer (der han var foregangsmann) og om hysteri hos kvinner. Han redigerte flere medisinske tidsskrifter, foretok en rekke studiereiser i utlandet, deltok på kongresser og var korrespondent for tidsskrifter på kontinentet. Han sluttet i stillingen ved Rikshospitalet 1887, da Stortinget ikke ville bevilge det professorat i propedevtisk medisin som det medisinske fakultet hadde foreslått for ham. Etter hvert gav han helt opp sin forskning, da det ble klart at universitetet ikke ville prioritere hans fagområde.

Deretter var han først og fremst “huslege” både i overklassemiljøet og i kunstnermiljøet i Kristiania, blant mennesker som etter hvert ble hans omgangsvenner. Hans sønn Francis Bull har i Tradisjoner og minner (1946) tegnet et bilde av miljøet omkring faren. Med sin brede medisinske orientering og sin store menneskekunnskap ble han etter hvert en av landets mest kjente allmennpraktikere. 1889 ble han tilsatt som teaterlege ved Christiania Theater og hadde den samme stilling ved Nationaltheatret fra dets åpning 1899 og inntil sin død. Ved dette teatret ble han dessuten styremedlem og i årene 1908–11 også formann i styret. I det hele ofret han mye tid på slike verv. Således var han formann i Det norske medicinske Selskab og i dets byggekomité omkring 1890, medlem av styrene for Kunstforeningen, legater, sykehus o.l.

Bull var meget interessert i kunst og litteratur og fikk etter hvert forfattere som Bjørnson, Ibsen og Lie som sine pasienter. Om Henrik Ibsen har han skrevet en større artikkel om dennes siste år, en artikkel som først ble publisert 1994. Den gir ikke bare et innblikk i den verdensberømte dikters siste år, men inneholder også et meget interessant forsøk på å karakterisere Ibsens personlighet. I det hele fikk den slags mer kunstneriske virksomhet en betydelig plass i hans liv. Etter at han gav opp sine forskningsreiser, reiste han meget i Europa om somrene bl.a. for å inspisere badesteder. 1896 begynte han å sende reisebrev til Morgenbladet under merket “En ældre herre”. Det resulterte i flere samlinger med velskrevne reisebrev i årene fra 1900 og utover.

Etter hvert trappet han ned sin deltakelse i styrer o.l., men fortsatte sin medisinske praksis nesten til sin død.

  • Fullstendig biografi i NL,bd. 1, 1996, s. 508–509
  • Kliniske Studier over Kronisk Morbus Brightii, dr.avh., 1875
  • Om kunstige ernæringsmetoders anvendelse, 1883
  • Om kvindens helbred, 1885
  • Om hysteri, 1887
  • Breve fra en ældre herre, 1900
  • Fra Alperne og Provence, 1901
  • Over lave og høie Fjelde, 1907
  • Reisebreve, 1911
  • F. G. Gade: biografi i NBL1,bd. 2, 1925
  • P. F. Holst: “Mindetale over dr.med. E. I. H. Bull”, i DNVA Årbok 1926, s. 53–58
  • F. Bull: Tradisjoner og minner,1946
  • biografi i NL,bd. 1, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (3/4–figur) av Erik Werenskiold, 1894; Det norske medicinske Selskab, Oslo; kopi ved Dagfinn og Erik Werenskiold i Oslo Bymuseum
  • Byste av Gustav Vigeland, 1917; gipsversjon i Vigelandmuseet, Oslo, bronse i familiens eie