Faktaboks

Edgar B. Schieldrop
Edgar Bonsak Schieldrop
Født
8. mars 1891, Brooklyn, New York, USA
Død
12. juni 1965, Oslo
Virke
Matematiker og publisist
Familie
Foreldre: Direktør Bonsak Kristian Gotaas Schieldrop (1859–1919) og Anna Borum (1866–1945). Gift 1918 med Karen Johanssen (17.2.1893–16.6.1976), datter av rektor Hans Jenssen Johanssen (1857–1939) og Fredrikke Midelfart (1863–1914).

Edgar Schieldrop var professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo 1929–61. Han publiserte en rekke vitenskapelige arbeider og flere populærvitenskapelige bøker.

Etter examen artium i Bergen 1910 begynte Schieldrop å studere bygningsfag ved Norges tekniske høgskole, som var åpnet samme år. Han gjorde seg tidlig bemerket ved høyskolen, og da Studentersamfundet i Trondheim ble stiftet 1. oktober 1910, 14 dager etter høyskolens åpning, ble han valgt til Samfundets første formann. Han var en dyktig debattant og glimrende festtaler. Så lenge han levde, følte han seg knyttet til Samfundet, hvor han hadde en enestående posisjon og ble tildelt de høyeste æresbevisninger.

Schieldrop tok ingeniøreksamen 1916 og ble samme år høyskolestipendiat i mekanikk. 1919 ble han beskikket til dosent i faget. 1920–21 studerte han anvendt matematikk og klassisk mekanikk i Paris, og 1921–22 fulgte han forelesninger av Einstein og Planck i Berlin.

Schieldrops vitenskapelige arbeider er alle innen faget mekanikk, hvor han tok opp fundamentale, eller matematiske, problemer. Han skrev en rekke arbeider i hydrodynamikk, hvor han anvendte matematisk transformasjonsteori. Flere av disse er referert til i utenlandske lærebøker. Men det var fremfor alt innen det vanskelige området mekanikkens aksiomatiske grunnlag og mekanikkens generelle prinsipper han gjorde sin største innsats. Det var på dette feltet han 1922 tok sin doktorgrad ved universitetet i Paris på avhandlingen Sur une classification des accélérations avec applications aux théorèmes généraux.

1929 ble Schieldrop utnevnt til professor i anvendt matematikk ved UiO, med plikt til å forelese i mekanikk. Han var en usedvanlig dyktig foreleser med en fremragende formuleringsevne og var veltalende og morsom.

I årene etter at han flyttet til Oslo, skrev han en rekke populærvitenskapelige bøker og artikler. Best kjent av hans bøker er tobindsverket Teknikkens Vidundere, som var meget utbredt i Norge og ble oversatt til flere fremmede språk. I Gyldendals store verk De Tusen Hjems Bibliotek skrev han bindet Moderne Teknikk og redigerte bindet Moderne Naturvitenskap, hvor han selv skrev avsnittet om relativitetsteorien. Han var også hovedredaktør/medredaktør for flere utgaver av Gyldendals konversasjonsleksikon.

Schieldrop var en skattet populærvitenskapelig foredragsholder; flere av hans foredrag ble holdt i radioen. Han ble også ofte benyttet som festtaler ved store anledninger. I forbindelse med feiringen av Niels Bohrs 70-årsdag holdt professor Schieldrop 1956 i Dansk Ingeniørforening en stort anlagt tale, På skilleveien i dette angstens og håpets århundre. Året etter ble talen i en noe endret form holdt i Den Norske Ingeniørforenings Oslo-avdeling. Talen førte til Tekno-Vitenskapens anbud til verden, et skrift som ble sendt til ingeniørorganisasjoner verden over. Hensikten med skriftet var å få et teknikkens og vitenskapens eliteteam til å utarbeide en idéskisse som skulle vise verden den fremtid som tekno-vitenskapen hadde brakt innen mulighetens grenser.

1954 publiserte Schieldrop, etter et lengere opphold, sitt siste vitenskapelige arbeid. Det er en bemerkelsesverdig avhandling, hvor han gir et nytt generelt prinsipp som den klassiske mekanikk kan utledes av. Til tross for at prinsippet utelukkende bygger på begreper fra Newtons mekanikk, kan det gis en rom–tid-geometrisk struktur som formelt er identisk med den vi finner i Einsteins relativitetsteori. Schieldrop betraktet selv denne avhandlingen som sitt betydeligste vitenskapelige arbeid. Avhandlingen vakte interesse i utlandet, særlig i Sovjetunionen og Frankrike, og han ble invitert til Paris for å gi en forelesning over det nye prinsippet.

Edgar B. Schieldrop ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1927 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1928.

Verker

  • Sur une classification des accélérations avec applications aux théorèmes généraux, dr.avh., 1922
  • Teknikkens vidundere i fartens tidsalder, 2 bd., 1932–35 (ny utg. 1951–52)
  • hovedred. Gyldendals konversasjonsleksikon, 12 bd., 1933–34
  • A principle in classical mechanics with a relativistic path element extending the principle of least action, i Proceedings of the Cambridge Philosophical Society, nr. 51, Cambridge 1955, s. 469–475
  • På skilleveien i dette angstens og håpets århundre, 1956
  • medred. Gyldendals store konversasjonsleksikon, 4 bd., 1959–60 (ny utg. i 5 bd. 1965)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1910, 1935 og 1960
  • HEH 1964
  • E. Palm: “Minnetale over professor Edgar B. Schieldrop”, DNVA Årbok, 1966

Portretter m.m.

  • Tegning (halvfigur) av Gerik Schjelderup, 1960; p.e.; gjengitt i Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, s. 320
  • Tegning (skulderbilde) av Gösta Hammarlund, 1962; gjengitt i Dagbl. 29.12.1962
  • Tegning (brystbilde) av Pedro (Salo Grenning), 1963; gjengitt i Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, s. 128
  • Maleri (halvfigur) av Agnes Hiorth, 1964; p.e., Studentersamfundet i Trondheim