Politiker og embetskvinne. Foreldre: Skreddermester Edvard Anton Sjuve (1884–1958/59) og Asta Johanne Hansen (1888–1974). Gift 1936 med mønstringssjef Ingolf Lodden (6.2.1905–17.3.1962), sønn av kjøpmann Amund Marinius Lodden (1878–1920) og Thalette Marie Wåge (1880–1913).

Da Ebba Lodden 1974 ble utnevnt til fylkesmann i Aust-Agder, var hun den første kvinnelige fylkesmann i Norge. Hun satte spor etter seg både i sitt embete og i samfunnslivet for øvrig.

Som ung var Ebba Lodden i et par år hushjelp hos stortingsrepresentant Claudia Olsen i Høyre. Etter en kort tid som fabrikkarbeider var hun så kontordame i Norsk Sjømannsforbund avdeling Vestfold. Hun tok handelsskole og hadde egen manufakturforretning i Tønsberg 1942–57. Under krigen var hun også engasjert i illegalt arbeid.

Ebba Loddens sterke samfunnsengasjement kom tidlig til syne og preget hele hennes virksomhet. Bare 16 år gammel meldte hun seg inn i arbeiderungdomslaget i Tønsberg og hadde tillitsverv der. Hennes mann ble 1945 ansatt som disponent i avisen Tiden i Arendal og ble senere mønstringssjef i byen. Hennes voksne liv var derfor i stor utstrekning knyttet til Arendal, hvor hun deltok aktivt i det politiske liv. Hun var medlem av Arendal bystyre og formannskap for Arbeiderpartiet 1948–63 og varaordfører 1954–60. Hun var medlem av Det særskilte fylkesting i Aust-Agder 1963. Virksomheten medførte mange kommunale verv som i tilsynsnemda for Arendal Hjelpefengsel. Samtidig hadde hun også en rekke sentrale posisjoner. Hun var formann i Forbrukerrådet 1960–77, medlem av Statens Velferdsråd for handelsflåten 1953–71, formann i rådet for Levekårsundersøkelsen 1972–75 og formann i Levekårsutvalget for landbruket 1976. Mange av vervene var knyttet til sykehusdrift, og hun var styremedlem i Vestfold Sentralsykehus 1968–74, formann i Rikshospitalets styre 1978–82 og fra 1975 formann i byggekomiteen for Aust-Agder Sentralsykehus.

I 16 år var Ebba Lodden medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet. Hun satt i arbeidsutvalget i Aust-Agder Arbeiderparti i 17 år og var i 7 år formann i kvinneutvalget der. Hun hadde også tillitsverv i fagbevegelsen.

Ebba og Ingolf Lodden hadde to sønner. Etter at Ingolf Lodden døde 1962, tok hun fatt på videreutdanning på Norges Kommunal- og Sosialskole og i Arbeidsdirektoratets etatsopplæring. Hun var deretter ansatt som attføringskonsulent i Tønsberg 1963–67 og som sosialsjef i Tønsberg kommune til 1974. Hun var også medlem av Tønsberg bystyre 1972–74.

Ebba Lodden gjorde en betydelig innsats som fylkesmann i Aust-Agder 1974–84. Tiltredelsen vakte oppmerksomhet ettersom hun var tidenes første kvinnelige fylkesmann. Men ved sitt solide og grundige arbeid fikk hun en sterk posisjon. Særlig de første årene var en utsatt tid for fylkesmannsembetene. Den nye fylkeskommunen ble opprettet 1976, og det var viktig å fastslå hva de statlige arbeidsoppgaver i fremtiden skulle være i forhold til kommunene og til befolkningen. Med sin brede erfaring og spesielle innsikt i saker som skulle løses i distriktene, hadde Ebba Lodden de rette forutsetninger for å fylle sin nye stilling. Hennes store interesse for arbeidet, hennes innsikt og kunnskaper gav henne tillit og autoritet.

Etter sin fratreden flyttet Ebba Lodden tilbake til Tønsberg, der hun fortsatte sitt aktive liv som leder av Tønsberg eldreråd og Vestfold fylkeskommunes eldreråd, men hun viste fortsatt stor interesse for sitt fylke ved jevnlige besøk, både på kontoret og privat.

Ebba Lodden ble 1977 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

  • HEH,flere utg