E. A. Thomle var stiftsarkivar/statsarkivar i Kristiania 1913–21. Han var mest kjent som genealog og er blitt kalt Norges første fullt utrustede fagmann på det personalhistoriske feltet.
Thomle vokste opp i Christiania, der han ble student fra Nissens Latin- og Realskole 1868 og cand.jur. 1873. I perioden 1873–79 tjenestegjorde han i ulike juriststillinger i statlig virksomhet, bl.a. i Justisdepartementet. Han var imidlertid mest interessert i historie; først og fremst utviklet han seg til å bli en fremragende genealog. Han søkte seg derfor stilling i Riksarkivet 1879 og ble ansatt som arkivar der 1886. Fra 1906 av hadde han hovedansvaret for Riksarkivets stiftsarkivavdeling.
Et av de største prosjektene Thomle fikk gjennomført i løpet av sin tjenestetid i Riksarkivet, var innsamlingen av de gamle kirkebøkene som lå rundt på landets prestekontorer, ofte under dårlige oppbevaringsforhold. Thomle var flere ganger konstituert som riksarkivar under vakanser. 1914 ble han utnevnt til stiftsarkivar (statsarkivar fra 1919) og leder av den nyopprettede arkivinstitusjonen, Stiftsarkivene i Kristiania, som omfattet de tre bispedømmene Oslo, Hamar og Kristiansand og som i Thomles tid holdt til i Stortingsbygningen. Det ble også Thomles oppgave å forberede og tilrettelegge opprettelsen av Stiftsarkivet i Hamar 1917.
Thomle utførte i løpet av et langt forskerliv et omfattende arbeid som utgiver av historiske kilder, bl.a. flere bind i kildeseriene Norske Rigs-Registranter, Statholderskabets Extraktprotokoler og Norske Herredags-Dombøger. Som forfatter og publist var han mest opptatt av genealogiske og personalhistoriske studier. Av hans mest kjente publikasjoner kan nevnes: Familien Cappelen i Norge og Danmark (1896) og Familien Hofgaard i Norge (1911). Thomle gjennomførte sine slektsstudier etter strengt kritiske prinsipper og hevet på den måten kvaliteten på den genealogiske forskning i Norge.
1879 var Thomle en av stifterne av Samfundet for dansk-norsk Personalhistorie og Genealogi. Han satt som styremedlem i den norske avdelingen av denne foreningen frem til 1927, da den norske avdelingen trådte ut av Samfundet og dannet en egen forening under navnet Norsk Slektshistorisk Forening. I Samfundets tidsskrift skrev han en rekke større avhandlinger og artikler, og 1906–22 var han dessuten medlem av redaksjonen i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift.
Thomle gikk av med pensjon 1921, men fortsatte som aktiv forsker og debattant i personalhistoriske fora i mange år etter sin fratreden. Sitt siste slektshistoriske bidrag fikk han trykt 1933, 84 år gammel. Han var også korresponderende medlem av Genealogiska Samfundet i Finland i flere år. 1893 startet Thomle utgivelsen av serien studentjubileumsbøker, som begynte med 25-årsboken for hans eget studentkull fra 1868. Serien dekker artiumskullene 1851–1943, med utgivelser til 25- og 50-årsjubileene, men de eldste kullene (frem t.o.m. 1867) fikk bare bøker til 50-årsjubileet. Han var det første æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening og æresmedlem av Samfundet for dansk Personalhistorie.
Som arkivmann ble Thomle først og fremst kjent som en praktisk mann for hvem sunn sans og god erfaring var det avgjørende ved ansettelse av medarbeidere. E. A. Thomle er også regnet som en av pionerene blant norske fotturister og var i mange år revisor og styremedlem i Den norske Turistforening.