Dorothea stammet fra et lite tysk hertugdømme ved Elben og kom til Danmark som 14-åring som daværende hertug Christians brud. Den første tiden etter bryllupet bodde hertugparet på Haderslevhus, avspist med knappe midler fra svigerfaren, kong Frederik 1.
Dorothea hadde sterke sympatier og antipatier: Hun mislikte kansleren, Johan Friis, og hun skal også ha spilt en rolle ved riksråd Peder Oxes avsettelse. Dronningen skal ha ytet støtte til kongens tyske råder, hun spilte en rolle i 1544 da det ble sluttet fred med den tyske keiseren, og hun opptrådte som mellommann mellom sin mann og keiseren. Hun fikk etter hvert et godt forhold til høyadelens damer, og flere unge damer gjorde tjeneste i hennes jomfrukammer, hvor de fikk god oppdragelse og ble trent i storhusholdning.
Da dronning Dorothea ble enke i 1559, fikk hun Koldinghus len og slott som livgeding («enkepensjon»), og hun bosatte seg på slottet. Her kom hun gjennom årene til å oppdra en rekke av slektens barn. Hun tenkte på å gifte seg med svogeren, hertug Hans d.e., som satt med Haderslev len. De lutheranske teologene mente imidlertid at et slikt ekteskap ville stride mot Guds lov, og sønnen, kong Frederik 2., avviste derfor dette forslaget.
Som enke lå hun i stadig strid med sin eldste sønn Frederik, og kjempet iherdig for den yngre sønnen, hertug Magnus, som var fyrstebiskop på Ösel i Estland. Hun lå også i strid med riksrådet, og hun kritiserte hertug Magnus for hans utsvevelser, men bad samtidig kong Frederik om å hjelpe broren. Enkedronningen forhindret også Frederik 2.s planlagte giftermål med adelskvinnen Anne Hardenberg.
Enkedronningen spilte en betydelig rolle og bestyrte sine gods og len på en handlekraftig måte. Hennes kirkeforvaltning på Als var så egenmektig at det irriterte den lokale biskopen, som følte seg totalt vingeklippet.
Det er liten tvil om at dronning Dorothea spilte en uheldig rolle under den nordiske sjuårskrigen i årene 1563–1570, da hun uten kong Frederik 2.s vitende eller vilje brevvekslet med den svenske kongen Erik 14., riktignok med det formål å skape fred. Hun mente at det var hennes plikt å «fremme disse rikers ære, ro og fred».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.