Dansk-norsk dronning. Foreldre: Hertug Magnus 1 av Sachsen-Lauenburg (1468–1543) og Cathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel (1488–1563). Gift høsten 1525 i Lauenburg med sin tremenning hertug Christian, senere kong Christian 3 (1503–59). Filleniese (kusines datter) av dronning Sofie av Pommern (1498–1568); mor til kong Frederik 2 (1534–88).

Dorothea ble dronning 1537, da ektemannen etter Grevefeiden ble konge som Christian 3. Som enke lå hun i stadig strid med sin eldste sønn, kong Frederik 2, og kjempet iherdig for den yngre sønnen, hertug Magnus, som var fyrstebiskop på Ösel i Estland. Hun lå også i strid med riksrådet, og hun kritiserte hertug Magnus for hans utsvevelser, men bad samtidig kong Frederik om å hjelpe broren. Enkedronningen forhindret også kongens planlagte giftermål med adelsdamen Anne Hardenberg.

Dorothea stammet fra et lite tysk hertugdømme ved Elben og kom til Danmark som 14-åring som daværende hertug Christians brud. Den første tiden etter bryllupet bodde hertugparet på Haderslevhus, avspist med knappe midler fra kong Frederik 1.

Dorothea hadde sterke sympatier og antipatier: Hun mislikte kansleren, Johan Friis, og hun skal også ha spilt en rolle ved riksråd Peder Oxes avsettelse. Dronningen skal ha ytet støtte til kongens tyske råder, hun spilte en rolle 1544 da det ble sluttet fred med den tyske keiser, og hun opptrådte som mellommann mellom sin mann og keiseren. Hun fikk etter hvert et godt forhold til høyadelens damer, og flere unge damer gjorde tjeneste i hennes jomfrukammer, hvor de fikk god oppdragelse og ble trent i storhusholdning.

Da dronning Dorothea ble enke 1559, fikk hun Koldinghus len og slott som livgeding («enkepensjon»), og hun bosatte seg på slottet. Her kom hun gjennom årene til å oppdra en rekke av slektens barn. Hun tenkte på å gifte seg med svogeren, hertug Hans d.e., som satt med Haderslev len. De lutheranske teologene mente imidlertid at et slikt ekteskap ville stride mot Guds lov, og kong Frederik 2 avviste derfor dette forslaget.

Enkedronningen spilte en betydelig rolle og bestyrte sine godser og len på en handlekraftig måte. Hennes kirkeforvaltning på Als var så egenmektig at det irriterte den lokale biskop, som følte seg totalt vingeklippet.

Det er liten tvil om at dronning Dorothea spilte en uheldig rolle under den nordiske sjuårskrigen 1563–70, da hun uten kong Frederik 2s vitende eller vilje brevvekslet med den svenske konge, riktignok med det formål å skape fred. Hun mente at det var hennes plikt å “fremme disse rikers ære, ro og fred”.

Dronning Dorothea beskrives som herskesyk, partisk og temperamentsfull. Hun var også viljesterk og var villig til å kjempe for dem som led urett.

Dorothea av Sachsen-Lauenburg hadde flere barn ved siden av sønnene Frederik og Magnus, nemlig hertuginne Anna, som ble gift med kurfyrst August av Sachsen, hertuginne Dorothea, som ble gift med hertug Wilhelm av Braunschweig-Lüneburg, og hertug Hans d.y. (1545–1622), som ble stamfar til de såkalte “sønderjyske” hertuglige linjer av det Oldenburgske hus, nemlig linjene Ærø, Sønderborg, Augustenborg, Beck, Nordborg, Glücksburg og Plön.

  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • F. P. Jensen/J. Skovgaard: biografi i DBL3, bd. 4, København 1980
  • G. Jensen: biografi i S. Heiberg (red.): Danmarks dronninger i tusind år, København 2000, s. 46–49
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Binck, ca. 1550; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark.