Dansk-norsk-svensk dronning. Foreldre: Markgreve Johan av Brandenburg (1406–64) og Barbara av Sachsen (ca. 1405–1465). Gift 1) 12.9.1445 i København med kong Christoffer ( i Danmark Christoffer 3, i Norge og Sverige Christoffer 1) (1416–48; se Christoffer av Bayern); 2) 28.10.1449 i København med kong Christian 1 (1426–81). Mor til kongene Hans (1455–1513) og Frederik 1 (1471–1533).

Dorothea var gift med to skandinaviske unionskonger etter tur og ble også mor til to konger. Hun er en viktig dynastisk person, da hennes andre giftermål innebar at huset Oldenburg kom på den danske og norske trone.

Markgrevinne Dorothea tilhørte det innflytelsesrike fyrstehuset Hohenzollern og ble som 15-åring gift med den 27 år gamle kong Christoffer, som fra 1440 var dansk konge og ble svensk konge 1441 og norsk 1442. Hun ble dermed dronning over alle de tre skandinaviske landene allerede ved bryllupet. Dronningen ble sikret en stor livgeding (enkepensjon), som var fordelt med flere len i alle de tre rikene.

Adelen ble tilsagt til bryllupet, og det ble bestemt at adelige skulle reise bruden i møte i vogner forspent med vakre hester ledsaget av svenner som skulle være likt kledd. Dette er en av de første gangene det ble påbudt med uniformering i Norden. De adelige fikk dessuten beskjed om å pynte seg med kostelige klær og smykker for å vise kongens brud ære.

Kongen døde bare 2 1/2 år etter bryllupet, og den ennå ikke 20 år gamle dronningen var enke. Ekteskapet var dessuten barnløst, og rikene stod dermed overfor to problemer: Det første var dronningens enkepensjon, som man kunne regne med ville belaste budsjettene i mange år; det andre var å finne en ny konge.

Ifølge en ubekreftet tradisjon skal den mektige danske adelsmannen Knud Gyldenstierne ha ønsket å gifte seg med dronningen og dermed bane seg vei til tronen. Ideen om et ekteskap mellom enkedronningen og den neste kongen var fristende: Dersom man fant en ugift kandidat, kunne denne giftes med Dorothea, og man ville slippe de store utbetalingene til henne som enkedronning.

Den riktige kandidaten viste seg å være Christiern eller Christian, greve (fra 1474 hertug) av Holstein og Oldenburg. Han var vokst opp hos onkelen, hertug Adolf av Holstein, og stammet fra den gamle danske og norske kongeslekt og kunne dermed gjøre arvekrav på i hvert fall Norge. Greven var ugift og hadde et staselig og vinnende ytre. Riksrådet ønsket å forsørge den unge enkedronning ved et ekteskap med Christian, og det danske riksråd valgte ham til konge.

Svenskene valgte derimot den svenske adelsmannen Karl Knutsson til konge, og han ble også kronet til norsk konge. Den politiske utviklingen gjorde at kong Karl snart måtte gi fra seg Norge, og dronning Dorothea ble på nytt norsk dronning, da hennes mann 1450 ble valgt også til norsk konge. Dronning Dorothea fulgte 1453 kongen til Bergen på det som ble hennes eneste norgesbesøk.

Dronningen skulle forsørges hvis hun overlevde kongen, og et problem i denne forbindelse var dronningens svenske morgengavelen etter ekteskapet med kong Christoffer. Det ble ført forhandlinger om denne saken ved møtet mellom de tre rikenes riksråder i Halmstad 1450, uten at dronningen fikk de inntektene hun mente å ha krav på. Hun klaget 1455 til paven fordi svenskene nektet henne nytelsen av sin svenske livgeding og skaffet seg dermed et overtak på den svenske riksforstanderen Sten Sture d.e., som ble truet med bannlysning. Hennes bestrebelser virket ikke akkurat positivt på forholdet mellom de nordiske land eller på hennes manns og senere sønnens forsøk på å samle alle de tre nordiske rikene i en union.

Dronning Dorothea førte også en langvarig rettssak mot sin farbror kurfyrst Albrecht Achilles om farsarven, til tross for at det ble antatt at hennes far ikke hadde etterlatt seg annet enn gjeld.

Hun viste også sin økonomiske dyktighet ved å reise penger slik at det ene pantsatte slott etter det andre i hertugdømmene kunne innløses. Kongen belønnet henne for dette 1479, da han forlenet henne med Holstein. Året etter ble hun også tildelt Slesvig, men da som pantelen.

Dronning Dorothea hadde stor reiselyst og drog på pilegrimstur til Roma (sammen med kongen) 1474–75 og som enke 1488. Disse turene hadde først og fremst et religiøst siktemål, men hun besøkte også sin søster, markgrevinnen av Mantova.

Som enke innehadde dronningen Kalundborg len og slott, hvor hun bodde, samt Slesvig og Holstein, som hun uten hell forsøkte å overføre til sønnen, den senere konge Frederik 1. I denne saken brukte hun imidlertid sin innflytelse hos stendene i hertugdømmene, og hennes virke medførte en deling av hertugdømmene mellom sønnene 1490.

En lite troverdig fortelling hevdet at hun skulle ha forsøkt å forgifte sin eldste sønn, kong Hans, for å skaffe den yngre sønnen tronen. Det er et faktum at enkedronningen hadde stor innflytelse også på kong Hans, og som gammel rådet hun ham fra å sette inn harde tiltak overfor svenskene.

Dronning Dorothea fremstår som sterk og dyktig, med forstand på gods og penger. Hun var energisk og klok og hadde stor innflytelse både under kong Christian 1 og kong Hans. Dronning Dorothea døde før striden om tronen mellom hennes etterkommere brøt ut.

Foruten sønnene Hans og Frederik 1 hadde Christian 1 og Dorothea en datter som nådde voksen alder, hertuginne Margrethe, som ble gift med kong Jakob (James) 3 av Skottland. De to sønnene Oluf (Olav) og Knud var oppkalt etter henholdsvis den norske og den danske nasjonalhelgen, men døde begge som barn.

  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • T. Jexlev/J. Skovgaard: biografi i DBL3, bd. 4, København 1980
  • G. Jensen: biografi i S. Heiberg (red.): Danmarks dronninger i tusind år, København 2000, s. 35–38
  • Freskomaleri (gruppeportrett sm.m. bl.a. kong Christian 1 og hertugen og hertuginnen av Mantova) av Andrea Mantegna, u.å. (etter 1474); Camera degli Sposi, Palazzo Ducale, Mantova, Italia
  • Maleri (dobbeltportrett sm.m. kong Christian 1, halvfigur) av ukjent kunstner, u.å. (1500-tallet); Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark