Faktaboks

Dorothea

Dorothea av Sachsen-Lauenburg

Uttale
dorothˈea
Født
9. juli 1511, Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg (nå i Tyskland)
Død
7. oktober 1571, Sønderborg slott, Danmark
Begravelsessted
Roskilde domkirke
Virke
Dansk-norsk dronning
Familie

Foreldre: Hertug Magnus 1. av Sachsen-Lauenburg (1468–1543) og Cathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel (1488–1563).

Gift høsten 1525 i Lauenburg med sin tremenning hertug Christian, senere kong Christian 3. (1503–1559).

Filleniese (kusines datter) av dronning Sofie av Pommern (1498–1568).

Mor til kong Frederik 2. (1534–1588) og kurfyrstinne Anna (1532–1585).

Dronning Dorothea
Dronning Dorothea var gift med Christian 3. og mor til blant andre Frederik 2. Maleri av Jacob Binck, utstilt i Frederiksborg slott i Danmark. Teksten «Alles von Gott» (alt fra Gud) og et årstall, muligens 1550, kan så vidt skimtes i bakgrunnen.

Dorothea var dansk-norsk dronning gjennom sitt ekteskap med Christian 3. Hun var datter av hertug Magnus av Sachsen-Lauenburg.

Dorothea ble i 1525 gift med hertug Christian av Slesvig og Holsten. Hun ble dronning i 1537, da ektemannen etter Grevefeiden ble konge som Christian 3. Paret fikk fem barn, blant andre Frederik 2.

Dronning Dorothea beskrives som herskesyk, partisk og temperamentsfull. Hun var også viljesterk og var villig til å kjempe for dem som led urett.

Ekteskap med Christian 3.

Christian 3. og Dorothea
Christian 3. og dronning Dorothea. Maleri (olje på lerret) som henger i Gripsholm slott, Södermanland, Sverige.

Dorothea stammet fra et lite tysk hertugdømme ved Elben og kom til Danmark som 14-åring som daværende hertug Christians brud. Den første tiden etter bryllupet bodde hertugparet på Haderslevhus, avspist med knappe midler fra svigerfaren, kong Frederik 1.

Dorothea hadde sterke sympatier og antipatier: Hun mislikte kansleren, Johan Friis, og hun skal også ha spilt en rolle ved riksråd Peder Oxes avsettelse. Dronningen skal ha ytet støtte til kongens tyske råder, hun spilte en rolle i 1544 da det ble sluttet fred med den tyske keiseren, og hun opptrådte som mellommann mellom sin mann og keiseren. Hun fikk etter hvert et godt forhold til høyadelens damer, og flere unge damer gjorde tjeneste i hennes jomfrukammer, hvor de fikk god oppdragelse og ble trent i storhusholdning.

Da dronning Dorothea ble enke i 1559, fikk hun Koldinghus len og slott som livgeding («enkepensjon»), og hun bosatte seg på slottet. Her kom hun gjennom årene til å oppdra en rekke av slektens barn. Hun tenkte på å gifte seg med svogeren, hertug Hans d.e., som satt med Haderslev len. De lutheranske teologene mente imidlertid at et slikt ekteskap ville stride mot Guds lov, og sønnen, kong Frederik 2., avviste derfor dette forslaget.

Som enke lå hun i stadig strid med sin eldste sønn Frederik, og kjempet iherdig for den yngre sønnen, hertug Magnus, som var fyrstebiskopÖsel i Estland. Hun lå også i strid med riksrådet, og hun kritiserte hertug Magnus for hans utsvevelser, men bad samtidig kong Frederik om å hjelpe broren. Enkedronningen forhindret også Frederik 2.s planlagte giftermål med adelskvinnen Anne Hardenberg.

Enkedronningen spilte en betydelig rolle og bestyrte sine gods og len på en handlekraftig måte. Hennes kirkeforvaltning på Als var så egenmektig at det irriterte den lokale biskopen, som følte seg totalt vingeklippet.

Det er liten tvil om at dronning Dorothea spilte en uheldig rolle under den nordiske sjuårskrigen i årene 1563–1570, da hun uten kong Frederik 2.s vitende eller vilje brevvekslet med den svenske kongen Erik 14., riktignok med det formål å skape fred. Hun mente at det var hennes plikt å «fremme disse rikers ære, ro og fred».

Barn

Dorothea hadde flere barn ved siden av sønnene Frederik 2. og Magnus, nemlig hertuginne Anna, som ble gift med kurfyrst August av Sachsen, hertuginne Dorothea, som ble gift med hertug Wilhelm av Braunschweig-Lüneburg, og hertug Hans d.y. (1545–1622), som ble stamfar til de såkalte «sønderjyske» hertuglige linjer av det Oldenburgske hus, nemlig linjene Ærø, Sønderborg, Augustenborg, Beck, Nordborg, Glücksburg og Plön.

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ellen Jørgensen og Johanne Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i Harald Lande og Åsa Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • Frede P. Jensen/Johanne Skovgaard: biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 4, København 1980
  • Grethe Jensen: biografi i Steffen Heiberg (red.): Danmarks dronninger i tusind år, København 2000, s. 46–49
  • Terje Bratberg: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg