Didrich Jansen Fasmer var en norsk kjøpmann, proprietær og manufaktureier. Han bygde opp en betydelig formue gjennom utenrikshandel. I 1744 kjøpte han Alvøen gård, hvor han anla et industristed.
Didrich Jansen Fasmer
Faktaboks
- Født
- 1706, Bergen
- Død
- 10. juli 1770, Bergen
- Begravelsessted
- Nykirken i Bergen
- Virke
- Kjøpmann, proprietær og manufaktureier
- Familie
-
Foreldre: Skipperborger og agent Jan Henrichsen Jansen Fasmer (1670–1729) og Dideriche Hansdatter Weinwig.
Gift med Maren Hansdatter Forman (1719–1744), datter av kjøpmann Hans Henrichsen Forman og Karen Lindegaard.
Morfars farfar til Hendrik Jansen Fasmer (1835–1930); morfars farfars far til Hans Berent Forman Fasmer (1875–1961).
Bakgrunn
Fasmer tilhørte en av Bergens fremste og tallrikeste kjøpmannsslekter. Den første Fasmer i Norge kom til Bergen på 1500-tallet fra Bremen, der medlemmer av slekten hadde innehatt embetet som borgermester i mer enn 300 år.
Didrich Fasmer tok styrmannseksamen i 1725 og løste borgerskap som skipper i 1731. I mange år var han skipper, blant annet i fart på østersjøbyer og nordtyske og hollandske havner.
Utenrikshandel
Liksom sin eldre bror, agent og hollandsk konsul Henrich Jansen Fasmer, og så mange andre bergenske skippere, drev også Didrich Fasmer med handel på sine utenlandsreiser, for i neste omgang å gi opp sjøfarten og slå seg ned i byen som kjøpmann, samtidig som han investerte betydelige summer i kjøp av skipsparter. Utenrikshandelen vokste raskt, og snart var han ved siden av Wollert Krohn byens største vareimportør. Som andre av byens storkjøpmenn lånte han på kort sikt penger av byens tollkasse og benyttet disse som en driftskreditt til finansiering av vareoppkjøp for eksport. Totalt lånte han sammen med nevøen og svigersønnen Jan Henrichsen Fasmer ikke mindre enn 1,2 millioner riksdaler på denne måten.
Industri
En del av formuen Fasmer bygde opp, investerte han i bergverksnæringen, og på det meste hadde han interesser i tre kobberverk på Vestlandet. Langt mer betydningsfullt var det likevel at han i 1744 kjøpte halve Alvøen gård ved Alvøypollen ytterst på Bergenshalvøya. Her lå det en privilegert kruttmølle (anlegg for framstilling av krutt). Denne kjøpte Fasmer halvparten av for 500 riksdaler, og ti år senere kjøpte han også den andre halvparten for 400 riksdaler.
Allerede i 1626 hadde kong Christian 4. gitt de daværende eierne av Alvøen – to bergenskjøpmenn – tillatelse til å sette opp en kruttmølle på gården. Den sprang i luften allerede i 1631 og ble gjenreist først under den store nordiske krig. Kruttmøllen ble ødelagt av brann i 1733, men bygd opp på nytt. Fasmer forbedret den og bygde nok en kruttmølle i 1760-årene. Samtidig anla han en valkemølle (mølle for valking av tekstiler) på gården. Årsproduksjonen ved kruttmøllene kom enkelte år opp i 75 000–80 000 kilo (1500 centner) krutt. I 1768 sprang begge kruttmøllene i luften, men kongen ønsket at driften skulle fortsette og garanterte for gjenreisingen.
I vestnorsk målestokk var Alvøen gård en meget betydelig godssamling. Mot slutten av 1700-tallet var Alvøen blitt et lite industristed med arbeiderboliger knyttet til fabrikkene, det første i Bergens nærmeste omgivelser. Alvøen er fortsatt i Fasmer-slektens eie. Didrich Fasmer og hans etterkommere hersket med uinnskrenket myndighet over det hele med arbeidere, bønder, husmenn, kruttmøller, oljemølle og senere papirfabrikk (Alvøens papirfabrikk) og skipsverft.
Liksom sin far og bror ble også Didrich Fasmer valgt inn blant «de eligerte menn», borgerskapets organ i byforvaltningen i Bergen, og han var dette organets representant i Politikommisjonen (Politiretten).
Etterkommere
Et typisk trekk ved det bergenske storborgerskapet var at døtre og sønner giftet seg med sine slektninger for å konsolidere handelshus og bedrifter. Fasmerfamilien var i så henseende intet unntak. Didrich Fasmers datter Karen ble gift med sin fetter, Jan Henrichsen Fasmer. Deres sønn Hendrik Jansen Fasmer (1766–1836) grunnla i 1797 papirfabrikken i Alvøen, som var i drift til 1981.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie, bind 2, Bergen 1979
- Fossen, Anders Bjarne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
- Fossen, Kjell: Laksevågs historie, bd. 2, Bergen 1986
- Gierløff, Christian: Alvøen og Fasmerslekten 1744–1944, Bergen 1944
- Magnus, Anders: Erkebergenserne, Bergen 1986
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.