Dagny Bjørnaraa-Øveraas huskes best under sitt pikenavn Bjørnaraa, og var i sin tid en av de mest kjente publisister innen kvinneorganisasjonene og for kvinnesaken i ulike sammenheng.
Hun kom fra et litterært sett aktivt hjem der faren Torgeir Bjørnaraa var overlærer ved Stord Lærarskule og i perioden 1916–27 forfatter av i alt 10 bind med dyrehistorier fortrinnsvis for barn. Atten år gammel kom hun rett etter examen artium på latinlinjen ved Voss Gymnas til Socialdemokraten (senere Arbeiderbladet) i Kristiania, som den gang var landets tredje største avis, som sekretær for redaktør Jacob Vidnes. Året etter ble hun journalist i samme avis. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv kalte hun seg journalist eller redaktør, og var medlem av Oslo Journalistklubb, men som avisjournalist arbeidet hun bare mellom 1915 og 1919 i Socialdemokraten.
Utover sin artium fikk hun senere ingen formell utdanning, selv om hun var aktiv som styremedlem av Socialdemokratisk studentforening i flere år. Hun viet atskillig tid og energi til språkstudier og utenlandsopphold, særlig mellom 1920 og 1922, da hun arbeidet som frilanser bl.a. i Italia, Spania, Portugal, Nord-Afrika, Madeira, Færøyene, Danmark og Sverige. Hun skrev mange reisebrev og artikler, delvis anonymt som var skikken den gang, og ble senere kjent som oversetter fra henholdsvis engelsk, tysk, fransk og svensk av i alt 12 bøker. “Å reise, lære eget og andre land å kjenne. Å være journalist er å leve i begivenhetenes brennpunkt i springmarsj mellom de forskjelligste saker, problemer og personer,” skriver hun i Studentene fra 1914 til 25-årsjubileet i 1939 som en karakteristikk for sitt yrkesliv, slik hun selv ønsket det.
Da Dagny Bjørnaraa trådte inn i journalistikken, var yrket sterkt mannsdominert. De to første kvinnene begynte i hovedstadsavisene i 1897 og 1898. Tallet økte til 14–15 kvinner i 1919, men helt til slutten av mellomkrigstiden var under ti prosent av dem som tok opp journalistyrket på landsbasis, kvinner. Likevel var det mange kjente navn blant de få: Barbra Ring, Dagmar Engelhart, Fernanda Nissen, Haldis Stenhamar, Esther Normann, Rachel Grepp, Ella Anker. I sin korte tid som avisjournalist rakk Dagny Bjørnaraa å sette få merker etter seg i dette selskapet. Men hun ble senere kjent og aktet som en pioner innen kvinnejournalistikken. 1921 var hun blant initiativtakerne til Norges Kvinder, som kom to ganger i uken, og redigerte senere bladet fra 1922 og ut 1966. 1967 ble bladet omdannet til tidsskrift, som gikk inn 1977.
Bjørnaraa gjorde Norges Kvinder til et saklig informasjonsorgan og et bindeledd mellom kvinnebevegelsens ulike organisasjoner. Hun utvidet det tradisjonelle spekteret av tema om hjem og oppdragelse til også å omfatte kultur og litteratur. Hun brukte intervjuformen bevisst til å utfordre samfunnstoppene til å mene noe om ulike kampsaker som var aktuelle for kvinnebevegelsen, og som redaktør hjalp hun utallige mindre skriveføre medsøstre med å komme til orde. Likevel var Dagny Bjørnaraa beskjeden i omtalen av sin egen innsats: “Jeg tror bladet Norges Kvinner har vært til nytte” som kilde for stimulering, innsats og bevisstgjøring i kvinnebevegelsen, skrev hun da hun gikk av som redaktør.
Dagny Bjørnaraa var også meget aktiv i å redigere ulike julenumre og jubileumsnumre. Hun redigerte julehefter for Husmorbladet 1946, Husmødrenes Jul 1956–65, Brannmannens julenummer 1954–65, Juleskipet 1954–65 (utgitt av Sjømannens Understøttelsesfond). Karakteristisk for denne delen av Bjørnaraas yrkesaktivitet var at organisasjonsverv og journalistikk oftest gikk hånd i hånd. Som barnløs kunne hun ofre seg helt for et mer offentlig liv. Hennes merittliste som tillitsvalgt kan da også sammenlignes med en hvilken som helst politikers.
Mest aktiv var Bjørnaraa innen foreninger for kvinnesaken (Norges Husmorforbund, Norske Kvinners Nasjonalråd) der hun både var styremedlem og delegert til flere internasjonale konferanser; hun representerte også stemmerettsforeningen internasjonalt. Hun fikk husmorforbundets æresnål. Bjørnaraa var rådsmedlem i Norsk Brannvernforening, Norsk Brukskunst og Norsk Bygdekino. Hun var viseformann for Julemessen og styremedlem i rekreasjonshjemmet Godthåb i Bærum og medlem av kontrollkommisjonen for Dedichens Klinikk. En av hennes dype interesser var å høyne husfliden som en hjelp til selvhjelp utover i bygdene. Dagny Bjørnaraa var styremedlem i Oslo Fylkeshusflidslag og medlem av Landbruksdepartementets komité for den kvinnelige husflidsopplæring.