Dagny Berger var den første norske kvinne som tok flysertifikat.
Hun tilbrakte de første barneårene i Asker. 1910 kjøpte foreldrene, som opprinnelig het Hansen, Berger gård på Rykkinn i Bærum og tok navn etter den nye plassen. Fra hun var liten hjalp Dagny til hjemme på gården. Etter folke- og fortsettelseskolen skaffet hun seg huspost. Lønnen var ussel, men sett med samtidens øyne var huspost et passende yrke for en ung, ugift kvinne.
1923 tok Dagny Berger som en av de første kvinner i landet sertifikat for bil. Hun fartet rundt på de norske veiene som fantes. To år senere ble hun tatt i Stavanger for å ha kjørt “i vaaldsom fart opover Muségaten, samt undlatt aa gi signal eller sakne farten da vognen krysset Kannikgaten”. I Finland deltok hun i racerbilløp.
Lidenskapen for raske kjøretøyer kostet mer enn det en ung hushjelp hadde å rutte med. Dagny Berger fikk betalingsvansker, en bekymring hun kom til å slite med livet ut. Hun begynte å selge bøker og armbåndsur og drev en stund Veslemøy Frugt & Cigarforretning på Stabekk.
I en artikkel i Aftenposten høsten 1927 forteller Berger at hun fikk ideen om å bli flyger da hun leste om kvinnelige flygere i utlandet: “Hvorfor skulde ikke Norge ogsaa faa sin flyverske, tænkte jeg. Vi norske damer kan da vise at vi er likesaa modige som de utenlandske.” Hun søkte om plass ved Hærens flyskole på Kjeller våren 1927, men ble avvist fordi skolen var for militære. Da søkte hun private skoler i utlandet i stedet og ble tatt opp som elev ved The De Havilland Aircraft Companys flyskole på Stag Lane Aerodrome i Middlesex.
Juni 1927 tok Dagny Berger fatt på utdannelsen. Hun var eneste kvinne på skolen, som brukte små, åpne DH60 Moth som treningsfly. Hun var henrykt, noe hun gav uttrykk for til Norsk Motorblad: “Nu er det saa morsomt! Aa det er saa gildt at flyve over skyerne.” 27. september 1927 fikk Dagny Berger sertifikatet – det første som ble utstedt til en norsk kvinne. På verdensbasis fantes det ennå knapt femti kvinnelige flygere. 17. mai 1928 ble Dagny Berger og Sonja Henie, “verdensmesterinnen på skøiter”, hyllet som forbilder for unge norske kvinner under en matinéforestilling i Universitetets gamle festsal i Oslo.
Hjemme i Norge forsøkte Dagny Berger å stifte eget flyselskap for sightseeing og passasjertrafikk på Vestlandet. Hun sendte brev til firmaer og forretningsfolk i håp om at noen ville støtte henne økonomisk, men interessen viste seg laber. Norsk sivil luftfart lå nesten helt nede. Mange tvilte på at sivil luftfart noensinne kom til å bli viktig for nasjonen, og politikerne nølte med å bevilge penger til flyplasser og -ruter.
Dagny Berger kom aldri mer til å drive med flyging. Fra 1929 livnærte hun seg som guvernante i forskjellige utenlandske storbyer – Montreal, New York, Paris og Nice. 1933 vendte hun hjem til Norge og tok arbeid i Frimurerlosjen og på restaurant. 1940 startet hun Dagny Berger Reisekontor i Grensen 9 i Oslo. Under krigen bestyrte hun en byttehandel for klær, sko og andre nødvendighetsartikler. Forretningene gikk dårlig. Hun hadde ord på seg for å være gavmild og tok ikke skikkelig betalt. 1949 ble reisebyrået nedlagt.
Dagny Berger mistet livet i en drukningsulykke i Paradisbukta på Bygdøy 1950, 46 år gammel.