Den ambisiøse idealisten Dag Hareide har bak seg en mangslungen yrkeskarriere som ikke alltid har hatt sammenheng med hans varierte utdannelsesbakgrunn. Selv har han i mange sammenhenger sagt at det som har formet ham sterkest, er en 7 måneders reise i Latin-Amerika med FN-stipend 1972; der fikk han en skjellsettende opplevelse av urettferdigheten i verden.
Dag Hareide – prostens karismatiske, kreative og konfliktsårbare sønn – har kanskje arvet gründeregenskapene fra sine to pietistiske bestefedre; farfaren slo seg opp som fiskebåtreder på Sunnmøre, morfaren som parkettfabrikant i Brumunddal. Hareide har sin styrke som inspirerende idéskaper og rask igangsetter. Han blir karakterisert som en dyktig nettverksbygger og -bruker, og han er flink til å finne organisatoriske rammer for sine ideer, som med vekslende hell er blitt omsatt til det han, den vedvarende 68-eren med en klart kristen forankring, ønsker skal bli en praksis som forandrer noe.
Etter examen artium (og kristenrussformann) 1967 var Hareide et år ved St. Olaf College i USA. Han tok idéhistorie grunnfag 1969, var ledertreningssekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 1969–70 og hadde flere tillitsverv i den kristelige skolelagsbevegelsen. Han var også med i redaksjonen i tidsskriftet Conscientisacao; navnet betyr 'bevisstgjøring', og den unge redaksjonen forsøkte å øke den sosialetiske bevisstheten. Senere var Hareide med på å starte Forum for kristne sosialister, som innad i Den norske kirke fikk langt mindre innflytelse enn bevegelsen Rettferdigheten kan ikke vente, og var redaktør i forumets avis Salt. Hareide var også initiativtaker til protestaksjonen Alternativ Jul.
Hareide har utfoldet sine utvilsomme pedagogiske evner i flere sammenhenger bl.a. som folkehøgskolelærer og som rektor på Den reisende folkehøgskole i Fredrikstad 1978–79. Da hans lærerkolleger valgte å melde skolen – som han har karakterisert som en kombinasjon av praktisk kommunisme og klosterbevegelse – inn i den danske søsterbevegelsen, trakk han seg ut, skremt av de totalitære trekkene i det som er blitt kalt Tvind-imperiet.
Hareide er utdannet sosiolog (mag.art. 1990). Han har også tatt agronomkurs 1975, mediekunnskap 1977 og kristendom (grunnfag 1974, mellomfag 1984).
1980–85 arbeidet han som kateket i Elverum, og var en kort periode vikarprest i Rendalen. I Elverum fikk han halve bygda engasjert i Namibia-aksjonen. Han var leder i Namibia-foreningen 1980–84. På det meste hadde denne praktisk innrettede solidaritetsaksjonen en omsetning på 35 millioner og 30 ansatte. I denne perioden var Hareide også fagforeningsleder i Kateketforeningen (1982–85).
Fra Elverum drog han til Etiopia, hvor han i årene 1985–88 var rehabiliteringskoordinator for FN, og i perioden 1996–98 utarbeidet han en nasjonal beredskapsplan mot hungersnød for den etiopiske regjeringen. Som forsker – han kalte seg fremtidsforsker 1988–90 – har han bl.a. hatt FN, Alternativ Framtid og Hedmark fylkeskommune som oppdragsgivere. I Hedmark var han drivkraften i et prosjekt som på mange måter foregrep Verdikommisjonens arbeid. Prosjektet, som var et samarbeid mellom fylkeskommunen, Alternativ Framtid og Dag Hareide, resulterte bl.a. i boken Det gode Norge (1991). Hareide var nestleder i Verdikommisjonens råd til kommisjonen avsluttet sitt arbeid 2001.
1990–95 var Dag Hareide generalsekretær i Norges Naturvernforbund. I denne perioden opplevde Naturvernforbundet en sterk vekst, Hareide grunnla f.eks. Miljøheimevernet og var styreleder i Blekkulfs Miljødetektiver og Regnskogsfondet. Han var flink til å profilere organisasjonen i mediene. Men den sterke veksten i organisasjonen sentralt gikk nok noe ut over engasjementet lokalt. I disse årene var han også med i ledelsen av forskningsprosjektene “Bærekraftig økonomi” og “Towards Sustainable Europe”.
1998 ble Hareide ansatt som generalsekretær i Kirkens Bymisjon, en diakonal stiftelse med 900 ansatte, men på grunn av interne samarbeidsproblemer trakk han seg etter bare fire måneder. Én versjon var at striden dreide seg om lederstil – den visjonære entusiastiske gründeren mot den flate lederstrukturens kvinner og menn, en annen at det var en kollisjon mellom en uhyre profesjonell organisasjon og en leder som ikke maktet å forholde seg til denne profesjonaliteten.
Etter den korte tiden i Kirkens Bymisjon virket Hareide som fri skribent og foredragsholder. Han har også vært brukt som utreder og har bl.a. utredet muligheten for et masterstudium i fredsarbeid og konflikttransformasjon for Diakonhjemmet i Oslo i samarbeid med flere organisasjoner og institusjoner. 1999 tok han initiativet til å stifte Nordisk Forum for Mekling og Konflikthåndtering, og han har vært styreleder der siden starten. 1998–2001 var han en av to nestledere i Verdikommisjonens råd, og han ledet kommisjonens arbeid med delprosjektet Vold i Norge.
Dag Hareide ble 2006 tilsatt som ny rektor ved den private folkehøyskolen Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi på Lillehammer og tiltrådte stillingen 1. august. Samme år utgav han boken Konfliktmegling.