Forretningsmann. Foreldre: Kjøpmann Michael Wide Holmboe (1791–1863) og Anna Rasch Schjelderup (1794–1878). Gift 22.8.1856 med Jacobine Henrikke (“Rikka”) Harris (25.11.1833–5.8.1913), datter av stiftamtmann Anthon Theodor Harris (1804–66) og Petronelle Cornelia (“Milla”) Winther Rye (1811–76). Bror av Jens Holmboe (1821–91); sønnesønn av Jens Holmboe (1752–1804); brorsønn av Hans Holmboe (1798–1868).

Kjøpmann Conrad Holmboe var i mer enn 70 år en sentral person i Tromsøs forretningsliv. Han forente politisk konservatisme med et sterkt samfunnsengasjement, og han introduserte gjerne nyheter som kunne tjene byens og landsdelens utvikling ikke bare økonomisk, men også kulturelt.

I 1817, da Tromsø bare stod i startgropen som by, hadde Holmboes far grunnlagt firmaet M. W. Holmboe. Sønnen ble ansatt der 1846, og han ble medeier 1854 (M. W. Holmboe & Søn) og eneeier ved farens død 1863. Firmaet ble omdannet til et familieaksjeselsskap 1919, men det ble oppløst etter Conrad Holmboes død. Fra starten av ble det drevet både vanlig bondehandel og russehandel. Russehandelen representerte store økonomiske verdier, og det er i lys av dette en må forstå at den unge Holmboe avbrøt skolegangen hjemme allerede før examen artium og i stedet reiste til Arkhangelsk for å utdanne seg i språk og kjøpmannsskap.

M. W. Holmboe & Søn ble under Conrad Holmboes ledelse en av Tromsøs mest solide forretninger. Firmaet hadde mange ben å stå på; i tillegg til den tradisjonelle handelen drev det dampskipsekspedisjon og ishavsutrustning, og det hadde interesser i andre firmaer. Conrad Holmboe deltok i opprettelsen av Tromsø skipsverft, hvor han i en periode også var disponent, og han var med på å etablere Tromsø Skibsforsikrings-Forening. Det synes som om han hadde en heldig hånd med de fleste disposisjoner, og fra 1865 fungerte han selv som dispasjør. 1863 ble han russisk visekonsul, og tross sitt mangfoldige engasjement var det som konsul han ble omtalt i Tromsø – senere “gammelkonsulen”.

Holmboe synes å ha arbeidet utrettelig for å forbedre kommunikasjonene mellom det sørlige og nordlige Norge, likeså internt i Nord-Norge. Som ung mann deltok han i etableringen av dampskipsselskap, og som 90-åring gav han et betydelig pengebeløp som skulle tjene til å få videreført jernbanen til Tromsø. Han ville også bidra til å skape et vitenskapelig miljø i nord, og en av hans større donasjoner var øremerket et fremtidig universitet i Tromsø. Mer håndfaste resultater så han av de midlene han anvendte på lokale kirkelige, filantropiske og kulturelle formål, som domkirken, tuberkulosehjemmet, kunstforeningen og idrettsplassen. Holmboe kunne også i praksis gå foran, enten det gjaldt å introdusere skirenn i byen, eller ved aktivt å arbeide for oppslutning om statskirken mot frimenigheter.

I likhet med sin far innehadde Holmboe en rekke kommunale verv, og 1863–75 var han sjef for borgervæpningen i Tromsø. Han lyktes ikke i å bli valgt til fast stortingsrepresentant, men 1880–82 var han suppleant. Etter riksrettsdommen 1884 deltok han i stiftelsen av Tromsø grunnlovsforening 1885.

H. C. Holmboe er beskrevet som en hjelpsom, elskverdig og likefrem mann, en mann med et lett hode og et varmt hjerte. Selv talte han for å holde hodet kaldt og føttene varme. Han var da også ved ualminnelig god helse og ledet firmaet like til sin død, nær 95 år gammel.

  • J. A. Holmboe: Holmboerne. Stamtavle og biografiske Oplysninger, Bergen 1868
  • C. Delgobe: Foged Jens Holmboes efterkommere, 1908
  • HEH 1912
  • N. A. Ytreberg: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • d.s.: Tromsø bys historie, bd. 1, 1946, bd. 2, Tromsø 1962