Embetsmann, kjøpmann og historiker. Foreldre: Kjøpmann Lyder Fasting (død 1677) og Elisabeth von Rechen (død 1677). Gift 3.11.1697 med Anna Thormøhlen (1678–16.1.1762), datter av kjøpmann Jørgen Thormøhlen (ca. 1640–1708) og Giertrud Magers (død 1719). Farfar til Claus Fasting (1746–91) og Claus Lydersen Fasting (1743–1827; se NBL1, bd. 4).

Claus Fasting var en ekte representant for det mektige tyskættede handelsaristokratiet i Bergen og samtidig en høyt respektert embetsmann og historiker.

Fasting fikk sin skolegang ved Latinskolen i Bergen, og ble 1691 dimittert derfra til universitetet i København. Der studerte han teologi; i studietiden fikk han trykt to disputaser. Etter fullført studium vendte han hjem til Bergen, der han bodde resten av livet.

1694 ble han forlovet med storkjøpmannen Jørgen Thormøhlens datter Anna, og gjennom det senere giftermålet med henne fikk han innpass i byens høyeste kjøpmannsaristokrati, som ble konsolidert ved at flere av Thormøhlens øvrige døtre giftet seg med andre fremtredende kjøpmenn og embetsmenn. Denne slektsmessige tilknytningen gav Fasting en sosial posisjon, som sammen med en rikelig arv fra foreldrene gjorde hans innflytelse i byen betydelig.

Allerede 1696 reiste han til Frankrike, Holland og England for å gjøre seg “capabel at tjene Fædrelandet”, som han selv uttrykte det, og var samtidig med stort hell sin mektige svigerfars forretningsrepresentant i Europas handelssentre. Året etter ble han utpekt av kongen til rådmann, og 1701 overtok han embetet som politimester etter Heinrich Blat. I kraft av sin posisjon i byen gav han stillingen den tyngde og respekt hans forgjenger, som var uten noen slektsmessig basis i byen, ikke hadde maktet å skape. Magistraten og de eligerte menn forsøkte nok også å vingestekke den nye politimesteren, men her hadde de møtt sin overmann. Snart gikk motsetningene over til samarbeid. 1703 ble Fasting utnevnt til ett av byens to borgermesterembeter. Sammen med politimesterembetet kom han til å inneha dette til han døde. 1729 ble han utnevnt til kanselliråd.

Ut fra kildene får vi inntrykk av at Fasting i sin embetsutøvelse skjelte til egne økonomiske gevinster, men det var høyst vanlig i tiden. Det er derimot liten tvil om at han var dyktig og flittig i sin embetsgjerning. Det ble bekreftet av både stiftamtmann og visestattholder. Samtidig ble han populær blant massen av byboere da han som politimester under storbrannen 1702 – sammen med byens brannmester – stod alene igjen i kampen mot flammehavet, etter at vekterne og alle brannfolkene ellers hadde rømt unna ilden.

I Fastings senere år ble det likevel på nytt rettet sterke angrep mot ham fra kjøpmannsborgerskapet, med anklager om mislig regnskapsførsel som borgermester. Det ble 1732 nedsatt en kongelig undersøkelseskommisjon, og Fasting ble frifunnet, men ikke før 1738. Påkjenningen skal ha fremskyndet hans død året etter.

Fasting var rikt begavet og hadde store historiske interesser. Med sin bergensbeskrivelse fra begynnelsen av 1720-årene plasserer han seg i rekken av historieinteresserte menn fra Edvard Edvardsen til Lyder Sagen og Herman Foss. Han la også for dagen religiøse interesser; under et opphold i København 1728–30 begynte han å utgi Forsøg Til Een Tractat Om dend Christelige Religions Sandhed, Viisdom og Godhed, som bygde på mye tidligere ubrukt kildestoff, og 1733 kom Forsøg Til En Tractat Om dend Jødiske Religion.

Claus Fasting forsøkte også å berge restene av Thormøhlens industrieventyr på Møhlenpris, som han kjøpte 1719. Han klarte også å opprettholde driften av saltkokeriet, såpekokeriet og reperbanen for en tid, men bare det siste anlegget viste seg å bli varig.

  • Bibliografi i H. Pettersen: Bibliotheca Norvegica, bd. 3, 1911–18/1973, og Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 28
  • Dissertatio Hebræo-Philologica De Primogenitis, København 1692
  • Dissertatio Hebræo-Philologica De ????? ???? Seu Neomeniis Veterum Hebræorum, København 1693
  • Een Historisk Beskrivelse om Bergen udi Norge, ca. 1722, trykt i Norske Magazin, bd. 3, 1870, s. 1–102
  • Forsøg Til Een Tractat Om dend christelige Religions Sandhed, Viisdom og Godhed, 3 bd., København 1729–32
  • Forsøg Til En Tractat om dend Jødiske Religion, København 1733
  • J. Olsen: “Politivæsen, strafferetspleien, fængsel m.v.”, i Bergen 1814–1914, bd. 1, Bergen 1914
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • A. B. Fossen: Jørgen Thormøhlen. Forretningsmann, storreder, finansgeni, Bergen 1978
  • d.s. og E. Ertresvaag: “Til Indwohnernes største Sicherhed”. Bergen Politikammer 1692–1992, Bergen 1992