Faktaboks

Claus Fasting
Født
29. oktober 1746, Bergen
Død
25. desember 1791, Bergen
Virke
Redaktør, forfatter og kritiker
Familie
Foreldre: Sogneprest Frederik Fasting (1718–69) og Gerhardine (“Gertke”) von Güllich (1716–70). Ugift. Sønnesønn av Claus Fasting (1674–1739).
Claus Fasting

Litografi

Claus Fasting
Av /※.

Claus Fasting var blant de fremste menn i norsk åndsliv i den sterke brytningstiden mot slutten av 1700-tallet: kunstner, musikant, kritiker og den første moderne norske prosaskribent.

Fasting fikk sin første undervisning hos rektor Ole Camstrup, Holbergs gamle skolekamerat, leste så privat hos J. S. Cammermeyer og satt deretter på Latinskolen 1759–61 under kateteret til dyktige lærere som Jens Boalth og Fredrik C. H. Arentz. Han tok eksamen i filosofi ved universitetet i København 1762. Deretter vendte han hjem til Bergen, hvor han etter farens ønske studerte teologi, og han avla embetseksamen i hovedstaden 1766.

Allerede i studietiden debuterte han som dikter med Sørgetanker over Livet i Adresseavisen i København, og mens han etter avsluttede studier virket som redaktør og forfatter i en mindre nyhetsavis, studerte han ivrig fransk og britisk litteratur og filosofi.

1768 reiste han hjem til Bergen, men oppgav teologien da faren døde året etter og vendte 1770 for tredje gang tilbake til København.

I sin tredje københavnerperiode ble Fasting med i Det Norske Selskab. Få var så velorientert i samtidens og eldre europeisk litteratur som han, og knapt noen hadde en sånn sans for litterære verdier og en så fin vurderingsevne. Sammen med hans evne til å formulere treffende epigrammer gav dette ham en sentral plass i selskapet.

Da Det Kongelige Theater utlovte en prisbelønning for den beste tragedien, leverte Fasting 1772 Hermione som sitt bidrag. Verseteknisk stod det ikke mye tilbake for J. N. Bruns Zarine, men handlingen var langt mer usammenhengende. Det er imidlertid neppe riktig, som tidligere hevdet, at J. H. Wessel har siktet på Hermione med sin parodi Kierlighed uden Strømper. Av sine øvrige dramatiske arbeider oppnådde han å få den borgerlige komedien Actierne eller De Rige oppført på Det Kongelige Theater, men uten større suksess. Hans lyriske produksjon var liten, men han kunne finne vakre poetiske uttrykk for sine sinnsstemninger.

Det ble snart klart at det ikke var som dikter, men som litterær kritiker og prosaskribent han skulle sikre seg en plass i norsk litteraturhistorie. Sammen med venner utgav han Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76), der han drev en skånselløs forfølgelse av det middelmådige og det slette.

1777 vendte Fasting atter tilbake til fødebyen, der han ble boende resten av livet. Han hadde alltid økonomiske problemer, og i sin københavnertid i 1770-årene hadde han skaffet seg inntekter ved bl.a. å virke som privatlærer og oversetter ved teateret, og som volontør i Rentekammeret.

I Bergen søkte Fasting nå stillingen som overfiskeveier, men fikk avslag. Derimot ble han politiaktor 1781. Gjennom arkivopplysninger øyner vi omrisset av en politiembetsmann som var streng og straffende overfor grusomhet og hjerteløshet, samtidig som hans varme hjertelag for samfunnets ulykkelige og hans strenge krav til lovlydighet og moral hos de bedrestilte i byen røper klokskap og stor psykologisk innsikt. 1783 ble han også viserådmann i byen, men først da han 1787 oppnådde å bli virkelig rådmann, ble han økonomisk uavhengig.

Da Jens Boalth stiftet Det musicalske Selskab (senere Det harmoniske Selskab) 1765, ble Fasting selskapets drivende musikalske kraft i en årrekke. Han var en dyktig pianist og en tvers igjennom musikalsk personlighet. 1769 skrev han sin velkjente Harmonisang. Verdners Liv og Aanders Glæde. Sammen med Boalth opprettet han 1772 Det harmoniske Akademis tegneskole.

1778–81 utgav han Provinzialblade i fire bind, som på et par nummer nær ble forfattet av ham selv. Han innledet første bind med å si at han ville regne seg lykkelig om han for et øyeblikk nå og da kunne bidra til at bonden glemte et års misvekst, dommeren sine protokoller og kjøpmannen en forhøyet eller nedsatt vekselkurs. Knud Lyhne Rahbek skrev i Den danske Tilskuer at Provinzialblade “stedse vilde blive hver skjønnende dansk periodisk forfatters mynster og fortvilelse – uforgjængelige minder som de vare om hans aand, hans vittighed og smag”.

Provinzialblade var både underholdende og belærende og tok opp svært ulike emner. Ved siden av moraliserende stykker om menneskenes dyder og laster finnes velskrevne essays om samtidens kjente menn, f.eks. Voltaire, og en mengde oversettelser og bearbeidelser. Fasting hadde Sneedorffs Patriotiske Tilskuer og den engelske Spectator-litteraturen som forbilder for tidsskriftet. Blant de konkrete samfunnsgagnlige tiltak han foreslo i bladet, var opprettelsen av en realskole og en handelsskole i byen, noe som først ble realisert mange år senere.

1791 startet Fasting et nytt tidsskrift, Provinzialsamlinger, men rakk bare å gi ut ett hefte før han døde.

Fastings liv i Bergen ble lenge formørket av en tragisk kjærlighetshistorie. Det oppstod gjensidig kjærlighet mellom ham og en 13 år gammel privatelev, Alette Sophie, men samtidig ble elevens mor, Henrica Rohde, dypt forelsket i ham. Det hele endte med at moren flyttet fra byen med datteren, idet hun fremstilte Fasting som en farlig forfører. Hendelsen satte varige spor hos Fasting, og det er blitt hevdet at den førte til hans tidlige død.

Fasting testamenterte sin boksamling til Nykirkens fattigskole for offentlig avbenyttelse. Den utgjorde bare 590 bind, men omfattet utsøkte verker av filosofisk, naturhistorisk og estetisk innhold. Utlånerne måtte betale en skilling uken for hvert bind, noe de gjorde med glede, skal vi forstå Lyder Sagen rett: “Jeg mindes endnu fra min skolegang, hvor glad jeg og flere av mine kammerater saae dørene aabnes for disse bogskabe; – det var som om Fastings genius smilede os imøde fra Musernes tempel; – med fornøielse betalede vi vor skilling ugentlig for laanet af en bog”.

1781 bygde Fasting seg et hjem på Sydneshaugen, på en tomt som hadde vært en del av hans oldefar Jørgen Thormøhlens vidstrakte Møhlenpris. Hans intense naturfølelse gav seg uttrykk i hageanlegget han anla der. Den neste eieren gav eiendommen navnet Fastings Minde i respekt for den store kulturpersonligheten.

Fasting forble ugift. Han døde julenatt 1791. I en tid da gravfølget avspeilte den avdødes sosiale rang og stilling, var det ingen som var innbudt til Fastings gravferd, men ved byens rådhus var det så mange som var møtt frem av eget ønske at “sørgetoget dannet sig til en lang række” frem til Domkirkens kirkegård.

Verker

  • Evander og Alcimna (oversettelse av Gessners hyrdestykke), 1767
  • Pans Fest, 1768
  • Harmonisang. Verdners Liv og Aanders Glæde, 1769
  • Hermione, 1771
  • Kritisk Journal, sm.m. flere, 1773
  • Kritisk Tilskuer, sm.m. flere, 1775–76
  • Provinzialblade, 1773–81
  • Actierne eller De Rige, 1778
  • Sørgekantate ved Jens Boalths død, 1780
  • Provinzialsamlinger, 1791

Kilder og litteratur

  • L. Sagen: Udvalg af Claus Fastings forhen trykte og utrykte Skrifter, med Bidrag til hans Biographie,Bergen 1837 (inneholder bibliografi over Fastings arbeider)
  • Lampe, 1895
  • A. Paulson: “Bergens Musikliv”, i Bergen 1814–1914,bd. 2, Bergen 1915
  • A. Kildal: “Bøker og boksamlinger i Bergen”, ibid.
  • H. Grieg: “Den bergenske presse i det attende aarhundrede”, i BHFSnr. 24/25, Bergen 1919–20
  • A. H. Winsnes: Det Norske Selskab 1772–1812,1924
  • F. Bull: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • K. Sydnes: “Claus Fastings Virksomhet i Bergen som Politie-Aktor”, i BHFSnr. 35, Bergen 1929
  • S. Steen: Bergen, byen mellom fjellene. Et historisk utsyn,Bergen 1969
  • NLH/Beyer, bd. 1, 1974
  • K. L. Espelid: “Til Medborgernes sande Vel”. Det nyttige Selskab 1774–1974,Bergen 1975

Portretter m.m.

  • Litografi (brystbilde) av Johan Ludvig Losting, 1830-årene; gjengitt som frontispis i Lyder Sagens utgave av Fastings skrifter, 1837
  • Maleri “En aften i Norske Selskab” av Eilif Peterssen, 1892; O. Væring, Oslo
  • Byste av Ambrosia Tønnesen, 1924; utenfor Bergen offentlige bibliotek