Kokk og forretningsmann. Foreldre: Bonde Ky Young Lee (1906–72) og You Nam Lee (1910–87). Gift 1) 1964 med grafiker Anneliese Witte (2.4.1940–30.8.1984), datter av saksfabrikant Kurt Witte (1909–69) og husmor Adline Specht (1914–94); 2) 1987 med Hae Jong Lee (23.6.1954–), datter av Joo Ha Lee (1921–97) og Young A Choi (1929–).

Chul Ho Lee er kjent i Norge som nudelkongen Mr. Lee. Han er et symbol på den vellykkede innvandrer og på den nye internasjonale matkulturen som utviklet seg i Norge i 1990-årene. Hans utrolige livshistorie handler om livsvilje, nøysomhet og målrettet arbeid som etter mange år ble kronet med økonomisk suksess og plutselig kjendisstatus.

Lee ble født som det tredje av fem barn i en bondefamilie. Familien levde i enkle kår i utkanten av byen Chonan. Lee var skolegutt da Koreakrigen brøt ut 1950. Sammen med tusenvis av andre flyktet hans familie sørover fra de nordkoreanske styrkene, og i kaoset som oppstod, mistet Lee kontakten med sin familie. Han drog nordover igjen, og i et forsøk på å komme nærmere de amerikanske troppene og deres overflødighetshorn av mat holdt han på å omkomme da han krysset Imjin-elven. Han ble funnet av de amerikanske styrkene, fikk klær og mat og ble snart en populær hjelpegutt. Han lærte seg engelsk og fikk oppgaver som tolk for amerikanerne. En høytstående offiser, Walter Schneider, tok etter hvert til seg Lee som maskot.

To kamerater som hadde sett Lee forsvinne i vannet, kunne fortelle familien at Lee var død. Misforståelsen ble først oppklart da Lee høyst overraskende landet foran familiens hus med Schneiders helikopter og trådte ut iført slips, dress og skinnende blanke sko.

Under sitt opphold nær fronten ble Lee skadet av en nord-koreansk granatsplint. Han gjennomgikk flere operasjoner for å stanse en betennelse (osteomyelitt) som beveget seg nedover det ene benet. Til slutt havnet han på det norske feltsykehuset Norwegian Surgical Army Mobile Hospital (NORMASH), hvor han kom under behandling av dr. Bernhard Paus, som konkluderte med at Lee måtte behandles ved et ordentlig sykehus. Etter en innsamling, organisert av Schneider, kom Lee til Rikshospitalet i Oslo våren 1954.

Lee skal ha vært den første koreanske innvandrer til Norge, og vakte stor oppmerksomhet i det på den tiden etnisk homogene Oslo. Folk kom stadig bort til ham for å ta på hans gule hud og for å få lokker av det ravnsvarte håret som suvenir. Under det lange sykehusoppholdet lærte Lee norsk ved hjelp av korrespondanseskole, og da han ble utskrevet 1955, kunne han fortsette med skolegang, samtidig som han tok strøjobber for å brødfø seg. Han levde meget spartansk, bl.a. spiste han for det meste gammelt brød som han bløtet opp i vann hjemme på hybelen i Hammerstadgata. Dette “fuglebrødet” kjøpte han for fem kroner kassen av en snill bakerkone i Kirkeveien. Hjemme gikk han alltid i bare undertøyet for å spare den eneste dressen, som til gjengjeld alltid var ren og pen.

1958 startet Lee som kokkelærling på Holmenkollen Turisthotell (nå Holmenkollen Park Hotel), og etter avsluttet hotellfagskole og et opphold i Mellom-Europa arbeidet han noen år som sous-chef på Blom, før han kom tilbake til Holmenkollen Turisthotell som kjøkkensjef.

Lee giftet seg 1964 med den tyske grafikeren Anneliese Witte, som han hadde hatt som brevvenninne siden han på realskolen hadde funnet ut at han trengte å lære bedre tysk. De fikk tre døtre, og en av dem, Sonja, har fulgt i sin fars fotspor og blitt en kjent kokk. Lee giftet seg på nytt 1987, denne gang med en koreansk kvinne, som han ble introdusert for av venner i Korea.

1969 begynte Lee i næringsmiddelfirmaet Møllhausen, hvor han var disponent i en årrekke. Da Møllhausen 1990 ble kjøpt opp av danske Hatting, valgte Lee å starte for seg selv.

På et langt tidligere tidspunkt hadde Lee gjennom sin ambassade fått beskjed om at den sørkoreanske president, Park Chung Hee, ønsket at alle koreanere i utlandet skulle gjøre en innsats for fedrelandets ginseng-eksport. Lee startet derfor opp med salg av ginseng-te, men dette slo ikke an. Etter ett år fikk han det meste av teen i retur fra butikkene, og familien ble nå engasjert til å klippe opp teposene. Ginsengen kunne så brukes i en kornblanding som Lee brukte i et egenkomponert brød, og med dette brødet oppnådde han en viss suksess. Samtidig arbeidet han med en idé om å selge porsjonspakker med “instant-nudler”, og fikk etter mye motgang suksess med dette konseptet ved inngangen til 1990-årene. En rekke originale reklamefilmer hvor opphavsmannen selv innehadde en sentral rolle, bidrog til at “Mr. Lee” raskt ble både en kjent merkevare og en kjent person. 1995 solgte Lee rettighetene til sitt varemerke til Rieber & Søn ASA og har etter dette vært involvert i næringsutvikling, bl.a. på Rena.

Hans biografi Be Happy kom ut på koreansk 2001. Han fikk Kongens fortjenstmedalje 2004.

  • Samtaler med den biograferte 2001 og 2002
  • You Mi Ha: Be Happy, biografi, Seoul 2001