Boktrykker. Foreldre: Høker og baker Anders Christophersen (Grøndalen) (1749–1810) og Kirsten (Kirsti) Olsdatter (ca. 1755–1811). Gift 6.10.1804 med Maren Bomhoff (1.5.1777–30.5.1861), datter av skipper, senere gjestgiver Christopher Blom Bomhoff (1747–1814) og Elisabeth Maria Heide (1737–81). Farfar til Carl Martin Grøndahl (1843–1935).

Christopher Grøndahl begynte som predikant da han var ung gutt, men gjennom boktrykkerkunsten skulle han komme til å nå et langt, langt større publikum. Han var blant dem som kjempet for norsk selvstendighet i 1814 og som senere tok aktivt del i å bygge landet. Han var en dyktig fagmann, en bedriftsbygger, en idealist og et rikt menneske.

Da Christopher var seks år gammel, flyttet familien til Christiania, der faren begynte som høker og baker. Han ble en nær venn av Hans Nielsen Hauge, som ofte holdt møter i Grøndahls hjem. Da faren døde 1810, fortsatte moren forretningen. Christopher var den eldste av 7 barn. Han ble tidlig religiøst påvirket og opptrådte som predikant før han var 15 år gammel. Våren 1800 reiste han sammen med Hauge, som hadde stor tro på gutten, til København for å begynne i boktrykkerlære. Han begynte i Paul Herman Høeckes enkes trykkeri, som produserte mange av Hauges skrifter. I juni 1803 fikk han svennebrev, og året etter reiste han til Kristiansand, der han ble faktor hos Hans Thorsen Bachrud. Her ble også flere av Hauges skrifter trykt, bl.a. den boken som førte til at Hauge ble fengslet 1804.

I København hadde Grøndahl opplevd slaget på byens red, og 1807 meldte han seg som frivillig til kystvernet da krigen brøt ut.

1809 flyttet Grøndahl med familien til Christiania, og ble faktor i presten Niels Wulfsbergs trykkeri. I Christiania fantes det på den tid bare to trykkerier, og det var dårlig med utdannet arbeidskraft. Allerede 1812 overtok Grøndahl trykkeriet, og han fikk kongelig bevilling til å drive det. Som boktrykker var han på denne tiden i langt større grad engasjert i sine produkter, både bøker og blader, enn senere kolleger.

I Christiania, som den gang hadde omkring 10 000 innbyggere, ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet 1809 og universitetet opprettet 1811. Begge fikk stor betydning for driften av trykkeriet. Norges Vel støttet Grøndahl økonomisk ved starten, og han produserte tallrike trykksaker for selskapet, både større bøker og samlinger, blad og småtrykk.

I 1814 hadde han en trykkpresse på Eidsvoll under Riksforsamlingen, og den ble senere brukt som feltpresse da svenske styrker rykket inn i Norge.

Innenfor universitetsmiljøet og for andre offentlige institusjoner fikk Grøndahl store oppgaver. Fra 1816 var han utgiver av almanakken, med et opplag på 60 000. Ledende professorer utgav bøker hos ham. Niels Henrik Abels første arbeider ble trykt der i 1820-årene. En stor offentlig skoleutredning, ved Fr. Moltke Bugge, kom 1839. En bok på lappisk (samisk) 1824 ble opptakten til en rekke samiske bøker, både til skole- og kirkebruk. En viktig oppgave var trykkingen av Norges lover.

Religiøse skrifter spilte en betydelig rolle. Bibelen ble gjennom en stor del av 1800-tallet utgitt i Norge av The British and Foreign Bible Society. Grøndahl ble trykker for selskapet 1832. Etter hvert leverte han også økende mengder med bøker for Det Norske Bibelselskap. Autoriserte utgaver av Luthers lille katekismus ble utgitt 1834 og 1843. Alle Hans Nielsen Hauges senere skrifter ble trykt hos Grøndahl. Da han 1822 kjøpte eiendommen Bakkehaugen ved Tåsen av Hauge, ble en del av kjøpesummen gjort opp ved trykkerioppgaver. Eiendommen drev han som et mønsterbruk.

Grøndahl ble tidlig kjent for å holde uvanlig høy teknisk standard. Han var den første som byttet ut trepressen med en jernpresse. 1840 fikk han landets første hurtigpresse og 1854 en dobbeltpresse drevet med dampkraft. Han var aktiv i fagets organisasjoner. Både i praktisk virke og i religiøs holdning førte han H. N. Hauges idealer videre.

  • W. P. Sommerfeldt: Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar,1912
  • d.s.: biografi i NBL1,bd. 5, 1931
  • E. Tandberg: Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere,1950
  • G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer. 1640–1940,1983
  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie,bd. 1, 1963, bd. 3, 1986
  • F. Nyquist: Et moderne forlag med tradisjoner. Grøndahl & søn 1812–1987,1987