Christopher Anker Bergh var i 1814 generalauditør for hæren og flåten, og deltok i notabelmøtet på Eidsvoll. Han var en av Christian Frederiks viktigste rådgivere. Sammen med professor G. Sverdrup utarbeidet han utkastet til grunnlov.
Som faren søkte Christopher Bergh sin yrkesvei i det militære rettssystem, og bare elleve år gammel begynte han på den matematiske skole i Christiania. 1783 ble han sekondløytnant à la suite, samme år som han avla dansk juridisk eksamen. Han var med i felttoget mot Sverige 1788, og året etter ble han adjungert som farens etterfølger ved det akershusiske dragonregiment, en stilling han overtok 1791. Fra 1792 bodde han på Limset i Nannestad, men flyttet til Christiania hvor han ble auditør ved artilleriet 1798, to år etter også bokholder ved Krigshospitalskassen. 1804 reiste han til hæren i Holstein som overkrigskommissær og ble auditør ved kronprinsens stab, og 1807 fulgte han med til København og utførte oppdrag i samband med krigføringen. Som takk fikk han det prestisjefylte embetet som generalauditør for den norske hær, vendte tilbake til Norge og ble deputert i kommissariatskollegiet, bestyrer av det norske armédepot, siden medlem av overadmiralitetsretten og overkriminalretten og 1814 også generalauditør for den norske sjøetat.
Fra sitt alminnelige utgangspunkt gjorde Bergh den best tenkelige militære karriere. Han nøt Christian Frederiks fortrolighet, og til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 brakte han med seg et forslag til proklamasjon om edsavleggelse og innkalling til riksforsamling. Med et utspill i mars fikk han prinsen til å avskaffe den upopulære militære spissrotstraff, og hans praktiske nasjonale standpunkt må i det hele ha dannet en sunn motvekt mot den tamme servilitet i prinsens omgivelser. Våren 1814 var han ofte til stede på Eidsvoll, og tidlig ble han bedt om å lage et utkast til konstitusjonskomiteen som forente Adler-Falsens og Treschows forslag med Christian Frederiks anmerkninger. Utkastet har vært knyttet til Georg Sverdrups navn, men man antar nå at det var Bergh som førte det i pennen. I sin form og oppbygning ble grunnlovens tekst mer i samsvar med dette utkastet enn det Adler-Falsenske, som den ellers hentet sitt hovedinnhold fra. Den endelige grunnloven var et kompromiss det er all grunn til å fremheve Berghs andel i. Som tegn på anerkjennelse gjorde Christian Frederik ham til kammerherre, og riksforsamlingen valgte ham inn i den store lovkomiteen hvor han fungerte i mange år. Han fikk også vist sin politiske kløkt ved andre tilfeller. Under valgene til riksforsamling trakk han seg til fordel for Sverdrup og Omsen, trass i likt stemmetall. Etter krigsnederlaget bidrog han personlig til å dempe konflikter og gemytter. Blant hans nye oppgaver ble nå en gjennomgang av de svenske endringsforslagene til grunnloven.
1815–16 møtte Bergh for Christiania på det overordentlige storting, var en tid president i lagtinget og medlem av 18 komiteer. Han satt i direksjonene for Enkekassen og låne- og diskontoinnretningen i Christiania, og han deltok i Selskabet for Norges Vel og i Selskabet for Christiania Byes Vel. Det vide interessefelt kom også til syne i Det Dramatiske Selskab der han var med fra starten 1799, og i hans virke for Den Norske Frimurerloge. Alle kilder forteller om hans åpne, sympatiske fremtreden i det private. Dessverre reduserte smertefull sykdom hans virksomhet i senere år.
Bergh tilhørte «fedrene på Eidsvoll» uten selv å være valgt representant til Riksforsamlingen. Det kan neppe være tvil om at grunnlovens konkrete form har ført til at ikke bare dens innhold, men også dens bokstav har fått et usedvanlig langt liv. Med sin bakgrunn fra landsbygda på Romerike viste Bergh en utmerket evne til å kombinere det beste fra en hjemlig tradisjon med formalismen i den importerte danske og europeiske lærdom.