Faktaboks

Christine av Sachsen

Kristine, Kristina, Christina

Født
24. desember 1461, Torgau i kurfyrstedømmet Sachsen (nå i Tyskland)
Død
8. desember 1521, Odense, Danmark
Levetid - kommentar
Begravet i Gråbrødrekirken i Odense, graven flyttet til St. Knuds kirke samme sted i1804
Virke
Dans-norsk-svensk dronning
Familie

Foreldre: Kurfyrst Ernst av Sachsen (1441–1486) og Elisabeth av Bayern (1442–1484).

Gift 1478 i København med kong Hans (i Sverige kalt Johan 2.) (1455–1513).

Mor til kong Christian 2. (1481–1559).

Christine av Sachsen

Skulptur av dronning Christine fra altertavlen i St. Knuds kirke i Odense. Altertavlen med en rekke skulpturer ble utført av billedhuggeren Claus Berg, som var innkalt av dronning Christine.

Av /Sven Rosborn (fotograf).
Lisens: CC BY ND 4.0
Gravinnskrift
Innskrift ved gravene til Hans, Christine og sønnene Christian 2. og hertug Frans i Sankt Knuds kirke i Odense.

Christine av Sachsen var dansk-norsk-svensk dronning gjennom sitt ekteskap med kong Hans, som hun giftet seg med i 1478. I Hans' fravær ledet Christine personlig forsvaret av Stockholms slott i perioden 1501–1502. Hun var en from katolikk og så med sorg at flere av hennes nærmeste gikk over til protestantismen.

Christine hadde fem barn, hvorav to nådde voksen alder: Christian 2. og Elisabeth, som ble gift med kurfyrst Joachim 1. av Sachsen.

Familie

Hertuginne Christine tilhørte det vidt forgrenede fyrstehuset Wettin og var datter av husets fremste mann, Ernst, kurfyrste av Sachsen.

Ekteskap med Hans

Christine, Hans og Frans
Relieff av Christine, kong Hans og hertug Frans utført av Claus Berg, 1513.
Av .

Som 17-åring ble Christine gift med daværende hertug Hans, som var sønn av Christian 1. Kongeparet ble kronet til dansk konge og dronning 18. mai 1483. Kong Hans sikret seg også makten i Sverige, og dronningen ble kronet sammen med ham i Uppsala 3. februar 1499. Hun ble tildelt en rekke svenske len, og kongen gav henne rett til å utnevne hvem hun ville til fogder på de slottene som var lagt til hennes fatebur og hoffhold i hennes svenske len. Dette var i strid med avtaler og bestemmelser som tidligere var inngått.

Opprør i Sverige

Kongeparet vendte tilbake til Danmark sommeren 1499, men tilstanden forverret seg hurtig i Sverige, der Hans' kongemakt var svak. Dronningen reiste på nytt til Stockholm, hvor hun i 1501 ledet forsvaret av Stockholm slott, etter at byen var falt i svenske opprøreres hender. Dronning Christine hadde i utgangspunktet 1000 mann under våpen, men disse forsvant som en følge av at forrådene ble brukt opp, eller de døde av pest. Det hevdes at det til slutt bare skal ha vært ti våpenføre menn på slottet.

Dronningen innledet da forhandlinger med riksforstanderen Sten Sture den eldre, og hun bestemte seg for å oppgi slottet mot fritt leide til Danmark for seg og sitt følge. Sten Sture brøt imidlertid leidet og tok dronningen til fange, noe som ikke ble sett på som en ærefull handling. Tre dager etter kapitulasjonen kom kong Hans frem til Stockholm med flåten, men for sent til å redde dronningen.

Fangenskap

Dronning Christine ble holdt fanget i Stockholm og Vadstena i 1 ½ år, og fangenskapet var så hardt at hun knapt fikk tilstrekkelig med mat. Behandlingen av moren er kanskje noe av forklaringen på at hennes sønn, kong Christian 2., senere opptrådte med stor hardhet mot svenskene. Det danske riksrådet klaget over behandlingen Christine fikk, og mente at det var toppmålet av ugudelighet å holde sin salvede dronning borte fra hennes herre og husbond.

Svenskene krevde på sin side at for å få frigitt dronningen måtte kong Hans oppgi de slottene og festningene han fremdeles hadde i Sverige. Kardinal Raimund Perauld (1435–1515), som drev avlatshandel i Norden, fikk med lübeckernes bistand satt dronningen fri. I desember 1503 var hun tilbake i Danmark etter tre års fravær.

Barn

Dronningens datter hertuginne Elisabeth (1485–1555) ble gift med kurfyrst Joachim av Brandenburg i 1502, mens moren fortsatt var fange. Dronning Christine reiste i 1504 på en måneds besøk til Nord-Tyskland for å besøke datteren og kombinerte dette med en pilegrimstur til valfartsstedene Wilsnack i Brandenburg og Sternberg i Mecklenburg. Hun var også rådgiver for sin sønn, Christian 2., i forbindelse med hans fornemme ekteskap med Elisabeth av Østerrike.

Kong Hans hadde i noen år et forhold til dronningens hoffdame Edele Jernskæg (død 1512), noe som krenket dronningen dypt. Foruten Christian 2. og hertuginne Elisabeth var Christine mor til hertugene Ernst, Hans (begge døde som små) og Frans; sistnevnte døde i 1511 av pest, 14 år gammel. I St. Knuds kirke i Odense finnes et praktfullt gravmæle med portretter av dronning Christine, kong Hans og hertug Frans. Monumentet er også utsmykket med kong Hans’ og dronning Christines anevåpen.

Avbildninger

  • Relieff (gruppeportrett, sammen med kong Hans og hertug Frans) av Claus Berg, 1513; på epitafium i Sankt Knuds kirke, Odense, Danmark
  • Polykrom treskulptur (helfigur miniatyr, knelende) av Claus Berg, cirka 1520; på altertavle opprinnelig i Gråbrødreklosterets kirke, Odense (fra 1885 i Sankt Knuds kirke samme sted)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Ellen og Skovgaard, Johanne (1909–1910): Danske Dronninger: Fortællinger og karakteristikker. København: H. Hagerup.
  • Lande, Harald og Gran, Åsa (1945): biografi i Norges konger og dronninger i tusen år. Oslo: Cappelen.
  • Bagge, Povl (1981): biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 3, København.
  • Jensen, Grethe (2000): biografi i Steffen Heiberg (red.): Danske dronninger i tusind år, sidene 38–41. København.
  • Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg