Sekretær ved det hanseatiske kontor i Bergen. Foreldre: Ukjente. Ugift.

Christian von Geren er den første av sekretærene ved det hanseatiske kontor i Bergen som er nærmere kjent. Som administrator, sendemann og forhandler spilte han en viktig rolle i norsk-hanseatisk historie, både i sin tid i Bergen og senere som alterprest og sekretær for Bergenfahrerkompaniet i Lübeck. Som krønikeskriver omtalte han bl.a. hendinger av betydning for Bergens historie i senmiddelalderen.

Von Geren stammet trolig fra gården Gerhof i Altmark, Sachsen-Anhalt, sørøst for byen Seehausen, men det finnes ingen opplysninger om ham før biskopen i Verden 1436 dimitterte ham som scolarius (elev) fra katedralskolen samme sted og erklærte ham kvalifisert til å motta geistlig vigsel. Han ble da også senere, uvisst når, vigslet til prest. 1444–45 studerte han ved universitetet i Rostock, der han fikk baccalaureus-graden.

Sitt senere yrkesliv begynte von Geren som under-skriver i Lübecks rådskanselli 1446–49. Her må han ha gjort et fordelaktig inntrykk på ledende menn i byens Bergenfahrerkompani, sammenslutningen av kjøpmenn som drev handel på Bergen. De beskikket ham nemlig mot slutten av 1449 til klerk eller sekretær ved det bergenske Kontoret, en av de fire viktigste hanseatiske handelsstasjonene i utlandet (sammen med Brugge, London og Novgorod), der lybske interesser var helt dominerende.

Von Geren tjenestegjorde i Bergen 1450–59, et tiår fylt av dramatiske begivenheter som han senere omtalte i den krøniken han nedtegnet i Lübeck 1469–86. Han beskrev bl.a. striden mellom slottshøvedsmannen Olav Nilsson og hanseatene, som endte med at hanseatiske sjøfolk 1455 brente ned Munkeliv kloster og drepte herr Olav, biskopen i Bergen og andre i hans følge som hadde søkt tilflukt der. Det ble von Gerens oppgave å reise til Roma 1456 for å utvirke pavelig absolusjon fra det bannet Kontoret pådrog seg gjennom denne voldsdåden, en oppgave han skilte seg vel fra.

Som sekretær residerte von Geren i Kjøpmannsstuen midt på Bryggen, Kontorets administrative sentrum. Han tok seg av utgående korrespondanse, førte Kontorets bøker og registre, representerte det i viktige sendeferder og forhandlinger, og var aktivt med i den interne møtevirksomheten. Gjennom disse oppgavene, sin skolering og den kontinuitet han representerte i en organisasjon der de valgte tillitsmennene, oldermenn og achteiner (et utvalg på 18 kjøpmenn), skiftet raskt, ble von Geren en nøkkelperson. Han er den andre kontorske sekretæren som er navngitt og den første som er nærmere kjent, selve prototypen på de velutdannede og profesjonelle administratorene som i de følgende to hundreårene fylte sekretærstillingen og dermed stod sentralt i Kontorets virksomhet.

Da von Geren ble beskikket til stillingen i Bergen, fikk han løfte på embetet og inntektene som vikar (alterprest) ved Olavsalteret i Bergenfahrerkapellet i Lübecks store Mariakirke. Da denne stillingen ble ledig, vendte han 1459 tilbake til Lübeck for å overta den. Her tilbrakte han resten av livet, med unntak av et kort engasjement som byskriver i Kiel 1461. Han fungerte også som Bergenfahrerkompaniets kapellan og sekretær og deltok fortsatt i viktige hanseatiske delegasjoner og forhandlinger, bl.a. i sendeferder til London og København og i bøteforhandlingene etter drapet på Olav Nilsson. Hans forbindelser med det danske hoffet førte til at han 1463 ble adlet av kong Christian 1.

I den krøniken von Geren førte år for år i Lübeck, var han fortsatt opptatt av begivenheter i Bergen; han forteller bl.a. om den katastrofale brannen som la Bryggen og en stor del av Vågsbunnen i aske 1476. Det ser ut til at han foretok sin siste innførsel i krøniken i begynnelsen av september 1486, og han døde etter alt å dømme senere samme år. Han ble gravlagt i Bergenfahrerkapellet i Mariakirken, der det årlig ble lest sjelemesse for ham på olsokaften 28. juli.

  • F. Bruns: Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik (med detaljert levnetsbeskrivelse og gjengivelse av von Gerens Chronik og dokumenter om hans levnetsløp), Berlin 1900
  • O. Brattegard: “Kurzer Überblick über die Geschichte des hansischen Kontors zu Bergen bis Ende des 16. Jahrhunderts”, i BHFS 38, 1932
  • F. Bruns: Die Sekretäre des Deutschen Kontors zu Bergen, Det Hanseatiske Museums Skrifter 13, 1939
  • K. Helle: Bergen bys historie, bd. 1, 1982
  • d.s.: “Medieval fires in Bergen according to written sources”, i The Bryggen Papers. Supplementary Series 6, Bergen 1998