Skipsreder. Foreldre: Skipsreder og trelasthandler Thomas Salvesen (1787–1853) og Johanne Hansdatter Ross (1790–1857). Gift 7.7.1853 i Mandal med Amalie Georgine Salvine Andorsen (8.11.1828–19.8.1901), datter av verftseier Gulow Andorsen (1791–1867) og Frederikke Magdalene Møller (1795–1876). Fetter av Hans Ross (1833–1914), Immanuel Ross (1842–1923; se NBL1, bd. 11) og Theodor Salvesen (1841–1916; se NBL1, bd. 12).

Christian Salvesen grunnla firmaet Chr. Salvesen & Co i Leith, Skottland. Firmaet drev innen skipsfart, import og eksporthandel og kom til å bli et av verdens ledende selskaper innen antarktisk hvalfangst.

Salvesen vokste opp i Mandal, der både faren og farfaren drev sagbruk, tømmerhandel og skipsfart. Etter skolegang i sin onkels private skole ble Christian 1843 sendt utenlands i en treårsperiode for å lære skipsmeglerfaget. Første stopp var Skottland, som bød på mange muligheter i en tid da industrialisering og liberalisme førte med seg oppgang for handel og skipsfart. Hans eldre bror Johan Theodor Salvesen (1820–65) hadde etablert seg der samme år. Christian var først i Glasgow, så hos sin bror i Grangemouth. Siste stopp ble Stettin i Tyskland (nå Szczecin i Polen), før det bar hjem igjen til Mandal. Her ble han værende i fem år og arbeidet i farens virksomhet.

Det ble sagt at faren på sine eldre dager la en demper på Christians ambisjoner. I hvert fall valgte han 1851 å flytte til Skottland for å bygge opp egen virksomhet der. Broren drev fortsatt sitt firma i Grangemouth, men hadde i tillegg gått i kompaniskap med George V. Turnbull og etablert et agentkontor i Leith, Edinburghs havneby. Christian Salvesen ble knyttet til dette kontoret, fra 1853 som partner. Firmaet Salvesen, Turnbull & Co. engasjerte seg i tømmereksport fra Norge og kulleksport fra Skottland, opererte som skipsagenter og eide også parter i en rekke skip.

Christian Salvesen ble britisk statsborger 1857, men forbindelsen med Mandal var tett, både personlig og forretningsmessig. 1853 hadde han giftet seg med Amalie Andorsen, datteren til Mandals ledende verftseier og forretningsmann. Mye av tømmertransporten hadde sin opprinnelse i Mandal og familiens virksomhet. Skipene var registrert i Mandal og hadde som oftest partseiere der. 1862 ble det også anlagt en fabrikk på Risøbank i Mandal (Paraffin Oil Company), basert på skotsk råstoff (kull og senere skiferolje) og kompetanse. Fabrikken, der flere i familien var delaktige, var en av de første i sitt slag i Norge og beskjeftiget på det meste ca. 120 mann; til råstofftransporten ble det 1866 bygd en skonnert, Risø-Bank, som skal ha vært Norges første jernseilskip. Fabrikken ble nedlagt 1871.

1872 ble kompaniskapet med Turnbull avsluttet, og Salvesen etablerte sitt eget firma i Leith, Chr. Salvesen & Co. Forretningene fortsatte som før, men Salvesen kjøpte i større grad egne skip. Han holdt seg til seilskip. Selskapets første dampskip ble anskaffet først 1879, og omleggingen til damp ble fremskyndet da tre av Salvesens sønner kom aktivt inn i virksomheten i 1880-årene. Firmaet engasjerte seg også i nye virksomheter i Norge og Finland knyttet til gruvedrift, skogbruk, trelasthandel og treforedling. Engasjementene i Orkladalen i Sør-Trøndelag ble særlig omfattende. I kompaniskap med Wilhelm og senere Marentius og Christian Thams engasjerte Christian Salvesen seg i kobbergruver og skogeiendommer, og ikke minst i byggingen av Norges første elektriske jernbane, fra Løkken til Thamshavn (Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications A/S), som åpnet 1908.

Den virksomhet som utover på 1900-tallet kom til å få størst betydning for Chr. Salvesen & Co., var hvalfangst. Salvesen hadde kommet i kontakt med den nye næringen som Svend Foyn etablerte i Finnmark i 1860-årene, og ble, særlig da næringen ekspanderte i 1880-årene, agent for en rekke hvalfangstselskaper. Han tok seg av salg av hvalolje og hvalmel i Skottland og forsyning av kull til hvalstasjonene i Finnmark. Først etter århundreskiftet tok Salvesen for alvor skrittet inn i aktiv hvalfangst som eier og operatør av egne hvalstasjoner, først på Island, så Shetland og Færøyene. Ekspansjonen fortsatte i Antarktis, der næringen skulle få sitt største omfang. En hvalstasjon ble anlagt på Falkland Islands 1908 og på Sør-Georgia 1909. To år senere ble de første flytende kokerier anskaffet.

Salvesen fikk også en fremskutt posisjon i lokalsamfunnet. Han var styreformann i Leith Chamber of Commerce i en årrekke, og han tok initiativet til etableringen av den norske sjømannskirken i Leith (1865), den første norske kirken i utlandet. En tid var han også svensk-norsk konsul i Leith. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1891.

Ved Christian Salvesens død 1911 kontrollerte familiefirmaet den største hvalfangstvirksomheten i verden og kom til å forbli en ledende aktør i de neste 50 årene. Christian hadde selv lagt grunnlaget, men det ble hans sønner, særlig Theodore Salvesen, som ledet an i firmaets vekst i denne næringen. Faren, som i flere år hadde slitt med sviktende helse, hadde latt kontrollen med forretningene gradvis gå over til sønnene. Hans interesse for hvalfangst hadde også først og fremst vært begrenset til å ta seg av frakt og levere skipsfartstjenester. Det var i det hele tatt dette som hele tiden hadde vært kjernen i hans virke som forretningsmann.

Christian Salvesen har stor etterslekt i Skottland. Av hans fire sønner gikk tre inn i familiefirmaet, mens den fjerde, Edward Theodore Salvesen (1857–1942), ble jurist og markerte seg som en av Skottlands fremste dommere i de første tiår av 1900-tallet (Lord Salvesen). Han var også opptatt av naturvitenskap og skaffet bl.a. Edinburghs zoologiske hage dens første koloni av pingviner 1913. Firmaet Chr. Salvesen & Co. trakk seg ut av hvalfangsten i 1960-årene, men eksisterer fortsatt med forgreninger innen en rekke forretningsområder.

  • E. T. Salvesen: Memoirs of Lord Salvesen (red. av H. F. Andorsen), Edinburgh 1949
  • På hvalfangst med Salvesen, Tønsberg 1974
  • W. Vamplew: Salvesen of Leith, Edinburgh 1975
  • G. Somner: From 70 North to 70 South. A History of the Christian Salvesen Fleet, Edinburgh 1984
  • A. Weyergang-Nielsen: “Fra Mandal til Skottland. Noen detaljer fra den norske emigrasjonshistorie”, i NST, bd. 30, 1985–86, s. 97–105
  • A. E. H. Salvesen: Slekten Salvesen 1550–1995, East Linton (Skottland) 1995
  • G. Elliot: A Whaling Enterprise. Salvesen in the Antarctic, Norwich 1998
  • B. Tokle: Communication gjennom 100 år. Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications aktieselskab 1898–1998, Løkken verk 1998
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i Vamplew 1975 (se ovenfor, avsnittet Kilder), plansje 5
  • Portrettrelieff (dobbeltportrett sm.m. hustruen) av ukjent kunstner, u.å.; på Salvesens gravstein, Rosebank Cemetery, Edinburgh
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Vamplew 1975, plansje 7