Teolog. Foreldre: Skipsreder Johan Henrik Tordenskjold Ihlen (1835–1916) og Alette Christiane Michelsen (1849–1929). Gift 24.7.1896 med Hanna Sophie Rynning (7.9.1873–9.12.1951), datter av overrettssakfører Jens Emmanuel Rynning (1844–1906) og Sophie Aubert (1850–1923). Fetter av Nils Claus Ihlen (1855–1925); brorsønn av Niels Ihlen (1824–1905; se NBL1, bd. 6) og Jacob Ihlen (1833–1903; se sst.).

Christian Ihlen var professor i systematisk teologi ved universitetet i Kristiania/Oslo 1906–38. Han var også engasjert i det kirkelige organisasjonsliv, særlig i Den norske Israelsmisjon, der han i en årrekke var landsstyrets formann. Ved å forene kirkelig arbeid med akademisk virksomhet førte han tradisjonen fra Gisle Johnson videre.

Ihlen ble født i Holmestrand, der hans far var skipsreder. Han kom til Drammen latinskole og avla examen artium der 1886. I 1890-årene begynte unionsstriden med Sverige. Ihlen gikk inn i partiet Høyre og ble i tiden 1893–94 engasjert som politisk folketaler. 1895 var han redaktør av Drammens Tidende.

Ihlen var usikker på valg av fremtidsvei. En tid overveide han å studere jus. Men han begynte både ut fra faglig og personlig interesse på det teologiske studium og ble cand.theol. 1892. Tre år senere ble han universitetsstipendiat ved Det teologiske fakultet. Etter å ha vunnet Kronprinsens gullmedalje for en bibelteologisk avhandling 1896, fortsatte han med vitenskapelig arbeid. Fra 1898 var han adjunktstipendiat.

Ansettelsen 1906 av den sterkt liberale Johannes Ording som professor i systematisk teologi ved universitetet utløste kirkelig strid. Ihlen hadde samme år tross sykdom oppnådd den teologiske doktorgrad. Av kirkepolitiske grunner ønsket regjeringen å sikre en “kirkelig balanse” ved Det teologiske fakultet, derfor ble den konservative Ihlen utnevnt til professor i systematisk teologi og dogmehistorie. At han slik ble et konservativt “alibi”, gjorde hans stilling ved fakultetet vanskelig. Der kom den liberale teologi til å dominere i flere tiår.

1907 ble Ihlen sekretær for landsstyret for Den norske Israelsmisjon. Året etter overtok han som formann, et verv han innehadde til 1948. Fra 1908 til 1956 var han redaktør av organisasjonens blad, Misjonsblad for Israel. Sitt lange virke for Israelsmisjonen avsluttet han med å skrive organisasjonens historie.

Som konservativ teolog og kirkemann engasjerte Ihlen seg også publisistisk. Han var 1911–18 medredaktør av det konservative bladet Luthersk Kirketidende. I mindre skrifter og i pressen gjorde han sitt syn gjeldende, som for eksempel på reform av Den norske kirkes ordning. Sin teologi utviklet han i flere større faglige arbeider. Som teolog og religionsfilosof var Ihlen formet av de moderne problemstillinger. Han var personlig og vitenskapelig overbevist om sannheten i den bibelske kristendom, men han hadde samtidig nytidens bevissthet om Bibelens historiske og menneskelige side.

  • Den Paulinske fremstilling af forsoningen (Kronprinsens gullmedalje), 1897
  • De protestantiske principers stilling i det moderne aandsliv (dr.avh.), 1906
  • Kirkens frigjørelse indenfor statskirkens ramme, 1914
  • Prinsipplære, 1927
  • Dogmatikk, 1946
  • Den norske Israelsmisjons historie i hundre år. 1844–1944, 1944
  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • NSl., 1915
  • F. Waaler: Slegten Rynning og dens sidelinjer, Hamar 1918
  • O. Moe: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • J. B. Hygen: nekrolog i Norsk teologisk tidsskrift, nr. 59, 1958, s. 179–180

    Fotografiske portretter

  • Fotografi, trolig 1950; Det teologiske fakultet, UiO