Christian Hansen Ernst er en av de svært få personer av afrikansk herkomst vi kjenner til i Norge i tidlig nytid. Han kom i tjeneste hos Norges stattholder U. F. Gyldenløve mens denne var dansk-norsk utsending i England, og fulgte med ham til Norge. Ernst ble senere utnevnt til postmester i Kragerø, hvor han endte sine dager som følge av et overfall.
Christian Henry Ernest, som han egentlig het, var angivelig født som slave i England, og kom allerede som barn i huset hos Ulrik Frederik Gyldenløve mens denne 1669–70 oppholdt seg i London som utsending hos kong Karl 2 for sin far, kong Frederik 3. Da Gyldenløve reiste tilbake til Danmark etter Frederik 3s død våren 1670 og tre år senere flyttet til Norge for å bestyre sitt embete som stattholder, fulgte Christian Ernst med, og i de neste drøye 10 år var han pasje eller lakei ved stattholderens hoff i København og Christiania.
På et portrett av Gyldenløve (i Eidsvollsbygningen) holder en svart tjener grevens prakthjelm. Det sies at tjeneren fant på mange spillopper til glede for sin muntre herre. Han var ikke ukjent med intrigemakeri, var vittig og oppfinnsom – en riktig hoffnarr. En av hans oppgaver var å få i stand allianser mellom stattholderen og de damer denne kurtiserte. Det har vært antydet at Ludvig Holberg brukte Ernst som forbilde for sin Henrik-figur.
Det var trolig på Gyldenløves anbefaling at Christian Ernst 1681 ble utnevnt til postmester i Kragerø og 1683 også fikk embetet som veier og måler i byen. En senere veier og måler i Kragerø, Marcus Bærnholt (1705–73), nevner Ernst i sitt manuskript fra 1758 om Kragerøs tidligere historie. Om veier- og målerstillingen skriver han: “Der er vel ingen af dem beskikket førend Anno 1683, da Forordning udkom, at Veiere og Maalere overalt i Stæderne skulle beskikkes. Christian Hansen Ernst var Morian; om ham er tillige fortalt at han var Postmæster, han blev ihjelstukken paa Gaden om Natten den 17de Aug. 1694. Han komer her til Byen Anno 1681 med Tolder Wikker, som var Engelskmand. De havde begge været i Gyldenløves Hoff.”
Etter endt tjeneste hos Gyldenløve ble altså de to engelskmennene Christian Ernst og James Wicker (død 1698) belønnet med embeter i Kragerø, som stattholderen 1666 hadde hjulpet til kjøpstadsrettigheter. Her ble tolleren Wicker gift, mens veier, måler og postmester Ernst levde mer løssluppent og var i vinden hos kvinnene. Dette ble hans bane; en natt i august 1694 ble han stukket ned og drept på gaten. Drapsstedet kalles siden Knivstikkersmuget.
Bærnholt opplyser at James Wicker ble utnevnt til toller i Kragerø 1681, og at han ved Ernsts død også overtok som postmester. Ifølge Bærnholt ble skiftet etter Ernst avsluttet 9. april 1695. Dokumenter om forhør o.l. etter mordet er ikke funnet, og heller ikke skiftet er gjenfunnet.
Den lokale tradisjon har bevart opplysninger om sjalusidrapet og drapsmannen, mens “Sorte Henriks” engelske bakgrunn og hans virke som hoffnarr hos Gyldenløve er viderebrakt fra en i dag ikke identifisert kilde, referert i Bergens Tidende 1964. Etterkommere av den tidligere lavadelsslekten Lystrup på Barland i Sannidal kunne ennå i vår tid fortelle at Grunde Olsen Barland og postmester Ernst hadde beilet til samme dame i Kragerø. Grunde fikk inntrykk av at negeren lå heldigst an, og sørget for å rydde rivalen av veien. Etter drapet måtte Grunde rømme landet: “Han var ute i 7 år, og vi har fremdeles sabelen hans.”