Landbruksmaskinforhandler og traktorimportør. Foreldre: Gårdbruker, senere kjøpmann Østen Kristensen Eik (1862–1920) og Laura Walentine Øverland (1862–1954). Gift 1) med Olga Knoph (1892–1925), datter av handelsreisende Johan Enevald Knoph og Martha Marie Thorsen; 2) med Edith Leonora Waldeland (1902–92).

Christian Eik og bedriften han ledet og eide, spilte en sentral rolle i mekaniseringen og særlig traktoriseringen av norsk jordbruk fra slutten av 1930-årene.

Etter handelsskolen begynte Christian Eik i landbruksmaskinfirmaet Eik & Hausken A/S i Stavanger, som hans far og Ole Hausken hadde etablert 1908, og overtok ledelsen av bedriften etter at stifterne døde. Firmaet stod i spissen for den første kommersielle traktorimporten til Norge 1917 med sin såkalte “Jernhest”. Firmaet ekspanderte raskt under første verdenskrig og etablerte et datterselskap i Kristiania 1918. Da konjunkturene snudde 1920, fikk morselskapet problemer og gikk konkurs 1922. Datterselskapet i Kristiania og firmanavnet ble solgt til Johan Norlie, som hadde vært disponent i datterselskapet. Norlie utviklet Eik & Hausken til den ledende bedriften i landbruksmaskinbransjen i mellomkrigstiden.

1922 etablerte Christian Eik, sammen med sin bror Harald (1900–40), et nytt selskap, Eiks Maskinforretning A/S, populært kalt Eikmaskin, i Stavanger. En av den lille familiebedriftens spesialiteter var postordresalg av Aladdin oljelamper til strømløse strøk.

Vendepunktet i selskapets historie skjedde 1937–38. Da ble Christian Eik kjent med Harry Ferguson og hans epokegjørende traktorkonstruksjon, bygd opp rundt et hydraulisk trepunkts redskapsoppheng, som utvidet traktorens bruksområde. Eik skaffet seg enerett i Norge for traktoren. Av konkurrentene fikk Ferguson-traktoren snart det negative oppnavnet “gråtass”. Etter 1945 ble “gråtassen” det populære oppnavnet på den moderniserte versjonen av Ferguson-traktoren. Den ble spydspissen i den raske overgangen fra hest til traktor i norsk jordbruk, som skjøt fart etter at traktorimporten ble frigitt 1951. Ferguson-traktoren kunne lettere enn andre traktortyper tas i bruk i ulendt terreng.

Christian Eiks direkte betydning for mekaniseringsprosessen var at han sørget for at Ferguson-traktorene kom meget tidlig til Norge og i et betydelig antall. Fra slutten av 1940-årene erobret merket og bedriften en dominerende posisjon i bransjen. Fra tidlig i 1960-årene, da traktoriseringens pionertid var over, ble bedriftens ledende markedsposisjon gradvis svekket. 1968 hadde bedriften en omsetning på 100 millioner kroner og 450 ansatte.

Eiks indirekte betydning for traktoriseringen var trolig større. Han hadde en intuitiv forståelse for politikkens betydning og den innflytelse som systematisk markedsføring, argumentasjon og lobbyvirksomhet kunne ha i forhold til opinionsledere og administrative og politiske beslutningstakere. Dette var spesielt viktig frem til 1951 da økonomien generelt og landbruksbransjen spesielt var underlagt omfattende detaljreguleringer. Fra slutten av 1930-årene arbeidet han systematisk og med suksess for å påvirke avgiftspolitikken slik at traktorer og hans merke spesielt ble mer konkurransedyktig. Størst suksess hadde han med å undergrave den statlige og bransjestøttede reguleringen av traktorimporten som i prinsippet skulle fordeles etter importørenes markedsandeler før krigen. På få – om noen andre – områder ble importreguleringssystemet endret så sterkt som for traktorer før importen ble frigitt 1951.

Som bedriftsleder hadde Christian Eik flere entreprenøregenskaper. Han var nyskapende m.h.t. markedsføring og bruk av meningsmålinger og dristig i sin satsing. Han var også tidlig ute med å formalisere etiske retningslinjer for bedriftens ansatte. Hans innsats synes bare i noen grad å ha vært motivert ut fra profitt. Hans viktigste motivering – som på mange måter var inspirert av Harry Ferguson – synes å ha vært en visjon om å bidra til å modernisere jordbruket og redusere slitet på familiebrukene slik at jordbruksbefolkningen skulle få levekår på linje med bybefolkningen.

Christian Eik spilte fotball som ung, var en stiftene av Fotboldklubben Vidar i Stavanger 1906 og satt senere en tid i klubbens styre.

  • R. Cook, H. Pedersen og A. Gulbrandsen: Idrettslaget “Vidar”. 1906–18/4–1956,Stavanger, 1956
  • H. Espeli: “Staten som fødselshjelper? Om traktorens første tid i Norge og statens engasjement i traktorimporten under første verdenskrig”, i Jord og gjerning,Årbok for Norsk Landbruksmuseum, 1987, s. 84–104
  • d.s.: Fra hest til hestekrefter. Studier i politiske og økonomiske rammebetingelser for mekaniseringen av norsk jordbruk 1910–1960,dr.avh., Ås 1990
  • d.s.: “Bøndene og mekaniseringen 1945–1960”, i Landbruksøkonomisk Forumnr. 4/1991, s. 31–49
  • d.s.: “Diffusion of Mechanical Technology in Norwegian Agriculture 1875-1960: The Importance of Independent Importers and Dealers”, i R. P. Amdam og E. Lange (red.): Crossing the Borders. Studies in Norwegian Business History,1994

    Ikke-publisert materiale

  • Eikmaskins arkiv, Jærmuseet
  • muntlige opplysninger og brev fra Johan Eik 17.8.1999