Bergverks- og industrimann. Foreldre: Grosserer og godseier Peter Martin Anker (1801–63) og Cathrine Olava Nicoline (“Thrine”) Gløersen (1814–1902). Gift 1) 11.7.1866 med Annette Vilhelmine Krebs (9.3.1846–30.5.1867), datter av sorenskriver Christian August Krebs (1808–92) og Henriette Elisabeth Scheel (1810–90); 2) 28.9.1868 med Christine Charlotte Friis (2.3.1848–4.2.1899), datter av proprietær Johan Sebastian Cammermeyer Friis og Gunhilde Olsen; 3) 1900 med stuepike Hansine Oleana Gundersen (22.9.1876–8.7.1958), datter av gårdbruker Gunder Gundersen og Hedda Mørck. Bror av Dikka Møller (1838–1912) og Herman Anker (1839–96); far til Johan August Anker (1871–1940).

Christian August Anker var en av pionerene innenfor treforedling og industriell bergverksdrift i Norge i tiårene før og etter 1900. Som medlem av en av landets betydeligste handels- og skogeierslekter gjennom flere generasjoner hadde han et godt utgangspunkt for å realisere sine ulike prosjekter, og med base i sine eiendommer i Fredrikshald satte han i gang industrielle virksomheter fra sør til nord i Norge.

Anker tilhørte en yngre gren av slekten, som fra midten av 1700-tallet hadde bygd opp en betydelig formue i skogeiendommer og trelasthandel i Fredrikshald og omegn. Faren hadde i et tidligere ekteskap vært gift med en datter av statsråd Carsten Tank, og fra dennes dødsbo kjøpte han 1831 storgården Rød, som siden var slektens sete frem til 1961.

Christian August Anker fikk utdannelse som ingeniør ved de polytekniske høyskolene i Hannover og Zürich 1857–62. Etter farens død gikk han inn i driften av familiens skogeiendommer, og sammen med den eldre broren Nils Anker (1836–93) anla han et av Norges første tresliperier, Ankers Træsliberi & Papirfabrik, ved Fredrikshald 1867. Tremassen ble eksportert til Storbritannia. Innen tresliperivirksomheten deltok Anker selv aktivt i den tekniske utviklingen. Han var en av tremasseindustriens grunnleggere, og den som banet vei for et marked for tremasse i Storbritannia. Fra 1873 kjøpte han en rekke eiendommer og rettigheter ved Hønefossen, og moderniserte treforedlingsindustrien og møllevirksomheten der; et tresliperi kom i drift 1881. Hønefos Brug ble 1893 solgt til britiske interessenter.

Anker spilte en viktig rolle i den tidlige fase av industriell bergverksdrift i Norge. Hans første engasjement var marmordrift i Fauske fra 1884. Marmorforekomstene i Nordland hadde lenge vært kjent, men var ennå lite utnyttet. Anker kjøpte opp et stort antall forekomster her og ellers i landet. For bearbeiding av råstoffene anla han 1886 et marmorsliperi ved Fredrikshald. Bedriften ble 1895 delvis overtatt av den danske Landmandsbanken, og foredlingen ble delt mellom Fauske og Danmark. Den Ankerske marmorforretning har vært i kontinuerlig drift i over hundre år.

Anker hadde en rekke folk i virksomhet utover landet under den omfattende malmleting og skjerping som foregikk, spesielt i Nord-Norge, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. 1902 fant hans skjerpere de store jernmalmforekomstene i Sør-Varanger, som ble grunnlaget for et av de viktigste bergverk gjennom tidene i Norge. Anker forhandlet lenge med staten om betingelser for grunnerverv, produksjonsavgifter og andre betingelser for driften, og kontrakt ble inngått 1905. Det ble klart at forekomstene krevde stordrift og betydelige tekniske anlegg, som ikke kunne finansieres innenlands. Anker forhandlet med forskjellige utenlandske interessenter om salg av malmrettighetene, som samme år ble overtatt av en svensk sammenslutning som overførte dem til selskapet A/S Sydvaranger 1906. Det ble i første rekke tysk kapital som finansierte storanlegget.

Kull på Svalbard var det siste bergverksprosjektet Anker deltok i. 1908 opprettet han interessentskapet Green Harbour Coal Company for å utnytte funn ved Grønfjorden og Kongsfjorden, og sendte de følgende år stadig ekspedisjoner til Svalbard for å undersøke og ta ut rettigheter til kullforekomster. Etter Ankers død ble rettighetene 1916 solgt til de nyopprettede selskapene Kings Bay Kull Comp. A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

I hjembyen Fredrikshald deltok Anker også i dannelsen og driften av en fyrstikkfabrikk og et meieribolag. Han satt noen år i styret i Saugbrugsforeningen, og var også skipsreder.

Anker var politisk engasjert i Høyre i de stormfulle 1880-årene, holdt taler på folkemøter og var partiets ledende mann i Smålenene. Han deltok også i lokalpolitikken, og var ordfører i Berg 1878–81.

Anker er en av de norske industrialister som svarer godt til den økonomiske teoretiker Joseph Schumpeters idealtype “entreprenøren”, som han ser som den sentrale figur i innovasjon og økonomisk utvikling. Schumpeters entreprenør kjennetegnes ved den store usikkerhet de handler i og ved personlige egenskaper som kreves for å handle på en grunnleggende nyskapende måte, til forskjell fra de rasjonelle aktører som tradisjonell økonomi forestiller seg. Entreprenøren evner å handle strategisk utover vanlig rutinemessig forretningsførsel. Motivasjonen er bredere enn tradisjonell søking etter maksimalt overskudd, og går på gleden over å gå foran og lykkes. Handlingsmønsteret overskrider vanlig rasjonalitet ved at entreprenøren i stor grad bruker intuisjon kombinert med selvsikker foretaksomhet og sterk vilje til å gjennomføre ting.

Christian August Anker var nettopp en slik fremtidsrettet foregangsmann med sterk vilje til å satse på usikre foretagender og tenke stort og strategisk. Brødrene Ankers satsing på markedsføring av tremasse på det britiske markedet er brukt som eksempel på at denne for landet så viktige industrien ikke kom i gang som et svar på utenlandsk etterspørsel, men ut fra en vilje til å gå nye veier og kjempe seg gjennom mange vanskeligheter. Pionerinnsatsen ved et av landets største bergverk gjennom tidene (Sydvaranger) og ved kulldriften på Svalbard er andre fremstående eksempler på Ankers rolle som industrigründer.

  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • E. Haug: 800 Haldenprofiler, Halden 1950
  • K. Fasting: Aktieselskabet Sydvaranger 1906–1956, Oslo/Kirkenes 1956
  • I. Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor. Trekk av Haldens historie i 100 år, Halden 1965
  • A. Hoel: Svalbard, bd. 1–2, 1966
  • E. Lange: “Om at 'gjøre sig en hel Del Umage'”, i HT, bd. 67, nr. 3/1988