Dansk-norsk dronning. Foreldre: Landgreve Wilhelm 6 av Hessen-Kassel (1629–93) og markgrevinne Hedwig Sophie av Brandenburg (1623–83). Gift 25.6.1667 på Nykøbing slott med kronprins, senere kong Christian 5 (1646–99). Dattersønns sønnesønns sønnesønns datterdatter av kong Hans (1455–1513); brorsønns datterdatter av dronning Anna Cathrine (1575–1612); mor til kong Frederik 4 (1671–1730).

Dronning Charlotte Amalie førte den reformerte (kalvinistiske) trosretning med seg til Danmark, men huskes ellers først og fremst fordi hun gav navn til et staselig bypalé i København og til hovedbyen i Danmark-Norges kolonier i Karibia (nå U.S. Virgin Islands).

Landgrevinne Charlotte Amalie av Hessen-Kassel vokste opp ved sin fars kalvinistiske hoff. Hun ble den første av de mange medlemmer av det hessiske hus som ble gift inn i det oldenburgske kongehus.

Kronprins Christian av Danmark og Norge besøkte Kassel 1665 og ble kjent med Charlotte Amalie. En utsending fra Hessen kom neste år til København for å forhandle om ekteskap. Et problem var Charlotte Amalies kalvinistiske religion, da hun bestemt nektet å gå over til den lutherske lære. Det hessiske hoff forlangte at ikke bare Charlotte Amalie, men også hennes tjenerskap og hoffolk skulle ha fri religionsutøvelse, noe som medførte at man ville få en reformert-kalvinistisk enklave i det ellers strengt lutherske Danmark.

Etter omfattende forhandlinger ble resultatet at prinsessen og hennes folk fikk sin egen reformerte hoffprest, som imidlertid ikke fikk rett til å foreta dåp eller vielse. Kongen innrømmet til slutt de reformerte rett til gudstjenester i København, og Charlotte Amalie understøttet menigheten, som fikk sin egen kirke. Grunnen til dette var ikke bare dronningens religiøse overbevisning, men også at en rekke dyktige personer av reformert tro på denne tid ble drevet ut fra flere tyske stater og Frankrike og at man gjerne så at disse bosatte seg i riket.

Charlotte Amalie beskrives ikke som pen, men hun var modig og begavet og visste å opptre verdig og med takt. Hun både leste og talte dansk.

Kongen holdt seg med metresser, men han opptrådte alltid med aktelse overfor dronningen, som var en god og omsorgsfull mor og svært opptatt av barnas oppdragelse.

Som innledning til det som senere er kalt Den store nordiske krig, angrep svenskekongen Karl 12 Sjælland 1700, og en fiendtlig flåte truet med å bombardere København. Dronningen oppmuntret da befolkningen til å yte motstand og opptrådte med tapperhet og ro. Det hevdes også at hun tvang kommandanten i København til å utlevere kanoner til borgerne.

Charlotte Amalie var en stor godseier og styrte sine eiendommer med stor økonomisk og praktisk dyktighet. Allerede som kronprinsesse fikk hun som gave på livstid herregårdene Frederiksdal, Bagsværd og Gentoftegård på Sjælland. Senere kjøpte hun godsene Vemmetofte, Børglum kloster, Dronninglund og Dronninggård, samt en papirmølle. Hun fikk som enkedronning Nykøbing slott med Falster og Lolland som livgeding (“enkepensjon”), men ble boende i København, hvor hun kjøpte Ulrik Fredrik Gyldenløves store palé på Kongens Nytorv og gav det navnet Charlottenborg. (Bygningen rommer i dag Det kongelige Kunstakademi.)

Dronningen har også gitt sitt navn til byen Charlotte Amalie på den karibiske øya St. Thomas. Byen ble grunnlagt som dansk koloni 1672 og var hovedstad i kolonien Dansk Vestindia fra 1755 til de tre øyene (St. Thomas, St. John og St. Croix) ble solgt til USA 1917.

Dronning Charlotte Amalie hadde tre barn som overlevde henne – kong Frederik 4, prinsesse Sophie Hedevig og prins Carl.

  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • L. Laursen: biografi i DBL3, bd. 3, København 1981
  • G. Jensen: biografi i S. Heiberg (red.): Danske dronninger i tusind år, København 2000, s. 59–62
  • Maleri (helfigur) av Salomon Duarte, ca. 1667; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark; gjengitt (speilvendt!) i Heiberg 2000 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 61
  • Maleri (brystbilde, skisse) av Abraham Wuchters, ca. 1670; gjengitt i Lande og Gran 1945 (se ovenfor), s. 221