Svensk-norsk dronning. Foreldre: Storhertug Friedrich August av Holstein-Gottorp-Oldenburg (1711–85) og Ulrike Friederike Wilhelmine av Hessen-Kassel (1722–87). Gift 7.7.1774 med svensk prins Carl, hertug av Södermanland, senere kong Karl 2 (i Sverige Carl 13) (1748–1818). Dattersønns sønnedatter av kong Frederik 3 (1609–70).

Charlotta var den første av fem dronninger i den svensk-norske personalunionen etter 1814, men besøkte aldri Norge. I ettertid huskes hun mest for de omfattende og detaljerte dagbøker hun førte gjennom et langt liv.

Hertuginne Charlotta vokste opp i Eutin i Holstein, hovedstaden i den lille tyske staten hvor hennes far residerte som fyrstebiskop av Lübeck; fra 1773 var faren storhertug av Oldenburg. Hennes fetter, den svenske prins Carl, besøkte Eutin 1770, utvilsomt for å ta et mulig brudeemne i øyensyn. Prinsens bror, kong Gustav 3 av Sverige, forhandlet på brorens vegne med hoffet i Eutin, og det ble bestemt at den unge Charlotta skulle bli prins Carls brud. Som en følge av forhandlingene ble prins Carls elskerinne, grevinne Augusta von Löwenhielm, forvist fra Stockholm, og hertuginne Charlotta reiste deretter til Wismar, hvor hun 22. juni 1774 ble viet til sin mann ved stedfortreder. Hun ankom Sverige 3. juli og gjorde 7. juli sitt høytidelige inntog i Stockholm, hvor hun samme aften ble viet til prins Carl i slottskapellet. Bryllupet førte til store festligheter ved Gustav 3s hoff. Det ble arrangert en rekke banketter, teaterforestillinger og maskeradeball.

Charlotta var livlig og søt, og hun gjorde et positivt inntrykk på de som kom i kontakt med henne. Hun stod også fra første stund på god fot med alle medlemmene av kongehuset.

Prins Carl, som er beskrevet som en erotisk fribytter, mistet fort interessen for hustruen og skaffet seg nye elskerinner. Charlotta fant seg ikke uten videre i at mannen gled fra henne, og det hendte at det kom til heftige oppgjør mellom ektefellene. Det var imidlertid et sterkt ønske om at hun skulle bli mor, slik at tronfølgen ble sikret, da det lenge virket som om kongen ikke ville få arvinger. Blant annet av den grunn kom det i 1790-årene til en tilnærming mellom ektefellene. Charlotta ble da også gravid, men svangerskapene endte med dødfødsel, bortsett fra sønnen Carl Adolf, som levde i 7 dager 1798.

I denne tiden delte prinsessen tiden mellom sine plikter ved hoffet og sine litterære interesser. Etter mordet på kong Gustav 3 i mars 1792 kom hans sønn Gustav 4 Adolf på tronen, og prinsesse Charlotta fungerte senere som klok rådgiver for hans unge dronning. Da Gustav 4 Adolf ble avsatt 1809, ønsket Charlotta at hans sønn Gustav (senere kjent som «prinsen av Wasa») skulle bli konge.

Det medførte ingen større endring for Charlotta da ektemannen 1792–96 var regent for den umyndige Gustav 4 Adolf, heller ikke da han selv ble konge 1809. Som nevnt hadde hun ønsket Gustav 4 Adolfs sønn som tronfølger, men svenskene var for alltid ferdige med Gustav 4 Adolf og valgte i stedet den danske prins Christian August til Karl 13s tronfølger. Da han døde plutselig 1810, falt valget på den franske marskalk Bernadotte, den senere kong Karl Johan, som ny tronfølger. Dronning Charlotta var fra først av skeptisk til Karl Johan, men fikk senere et bedre inntrykk av ham.

Charlotta var gladlynt, elskverdig og velmenende. Hun bar sin manns notoriske utroskap med styrke og gav selv ikke opphav til sladder.

Dronning Charlotta har etterlatt seg meget interessante opptegnelser i brev- og dagboksform. Dagbøkene, som er skrevet på fransk, utgjør mer enn 7000 sider fordelt på 36 sirlig håndskrevne bind. De er samvittighetsfullt ført, antakelig som en form for årsoppgjør. Dronningen var svært velunderrettet om tidens hendelser i inn- og utland og gir i dagbøkene treffende karakteristikker av samtidens ledende personligheter.

  • Dronning Charlottas etterlatte papirer inngår i godset Ericsbergs arkiv (deponert i Riksarkivet, Stockholm). Dagbøkene, som dekker årene 1775–1817, ble utgitt av Carl C:son Bonde og Cecilia af Klercker i 9 bd., Stockholm 1903–42. – Flere mindre utdrag er utgitt særskilt, bl.a. Sverige och Norge 1814. Skildringar af H. M. drottning Hedvig Elisabeth Charlotta enligt utdrag ur hennes brefväxling med H. Exc. Herr grefve E. Ruuth samt hennes efterlämnade egenhändiga memoarer, utg. ved C. C:son Bonde, Stockholm 1896
  • M. J. Crusenstolpe: Carl XIII och Hedvig Elisabeth Charlotta, Stockholm 1861
  • C. Hallendorff: biografi i SBL, bd. 8, 1929
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • Kobberstikk (etter maleri av Alexander Roslin) av I. Skack, 1770-årene
  • Maleri (halvfigur) av Carl Fredrik von Breda, 1803; Göksbo slott, Uppland, Sverige