Kvinnesakspioner. Foreldre: Distriktslege Nils Windfeldt Thoresen (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–99). Gift 16.11.1887 i Eidsvoll med advokat Fredrik Arentz Krog (23.10.1844–6.4.1923), sønn av sogneprest Jørgen Sverdrup Krog (1805–47) og Ingeborg Anna Dass Brinchmann (1814–72). Mor til Helge Krog (1889–1962); svigerinne til Gina Krog (1847–1916).

Cecilie Thoresen ble landskjent da hun som første norske kvinne fikk adgang til å avlegge examen artium 1882. Det kostet henne kamp, som for de andre pionerene i Norden. Da hun endelig kunne sette seg til eksamensbordet, var hun 24 år gammel – flere år senere ute enn brødre og venner. Det var Hagbard E. Berner, ledende i venstreopposisjonen mot den konservative regjering, som påtok seg å være hennes politisk forlengede arm da det ble klart at det måtte en lovendring til for at kvinner skulle få ta examen artium.

Cecilie Thoresen vokste opp i Eidsvoll sammen med tre brødre og en søster. Faren var distriktslege og eier av et stort gårdsbruk, Marienlyst. Moren var kjøpmannsdatter fra Christiania. Hun var “meget forstandig” ifølge datteren, leste mye og hadde gode språkkunnskaper. Faren var telemarking og innførte skisporten til Eidsvoll. Cecilie gikk mye på ski og deltok også i hoppbakken. Hun og Eva Sars (Nansen) vakte oppsikt da de som eneste jenter kom på ski til Husebyrennet.

Skolegangen foregikk i privatskoler; ett år hadde hun privatlærer sammen med en av brødrene. Hun spilte naturligvis piano, det hørte med til “fruentimmernettheter”. Hun leste mye: Brandes' Hovedstrømninger gjorde inntrykk, men John Stuart Mills The Subjection of Women (1869) styrket hennes overbevisning om at kvinnene ble urettferdig behandlet i samfunnet. I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun: “Jeg var allerede 20 år, men bestemte meg til at ta middelskoleeksamen for saa senere at bli til no.”

Eksamen ble avlagt ved Nissens Pikeskole i Kristiania 1879, men hun måtte “lære noe ordentlig” og begynte på handelsgymnasets kurs for kontordamer, “kjedet” seg i 8 dager og sluttet. Så tok hun mot til seg, skrev til faren og bad om hjelp til å få ta artium. Svaret var positivt; han ville støtte henne. Det var ingen selvfølge. Hennes far var “en god høiremand, som læste sit Morgenblad”. Hun selv holdt Dagbladet for egne penger, “sværmet” for Sverdrup, og “var venstre, naturligvis, fordi jeg var ung”. Hennes far rettet en skriftlig henvendelse til Kirkedepartementet; avslagsbrevet var datert julaften 1880.

Cecilie tok nå selv kontakt med kirkeministeren, mistolket hans vennlighet og trodde han ville sørge for at det ble fremmet en kongelig proposisjon. Men ministeren sparket ballen over til universitetet for en uttalelse fra kollegiet; den var også negativ, mot én stemme. Høsten 1881 henvendte hun seg til Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag. Det ble vedtatt i Odelstinget 30. mars 1882 mot én stemme. Lagtingets vedtak var enstemmig. Den tilsynelatende enigheten kan forklares ut fra den politiske situasjon. Valgkampen til “riksrettsvalget” var i full gang. Saken var for liten og lite egnet som kampsak, sympati måtte man dessuten få med denne unge kvinnen fra Eidsvoll, hun var et enkeltstående tilfelle, et unntak. Innstillingen fra regjeringen er full av motforestillinger: Loven var et brudd på hevdvunne prinsipper, det var urettferdig mot “kvinden” og skadelig for samfunnet, “der først vil drage den fulde Nytte af hendes Arbeide, naar der ved hendes Opdragelse og Uddannelse tages tilbørligt Hensyn til hendes naturlige Dispositioner og eiendommelige Gemytsliv, Anlæg og Fortrin”.

Enda en kjelke ble lagt i veien for Cecilie Thoresen. Teologiprofessor Fredrik Petersen innvendte at hun hadde middelskoleeksamen med innskrenket matematikkpensum, som loven foreskrev for jenter. Hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve; matematikk var hennes beste fag. Dermed var en lang og kronglete vei gått til ende, og hun kunne gå opp til examen artium noen uker senere. Hun fikk en god eksamen og var blant de 30 som fikk meget godt; to fikk utmerket godt.

Examen artium ble fremdeles avlagt ved universitetet. 1884 kom loven som gav kvinner full adgang til universitetet. Cecilie Thoresen begynte straks på realfagstudiet, et års tid studerte hun i København, men avbrøt studiene da det gjenstod et par semestre. Årsaken var ekteskap og barn. Hun giftet seg 1887 med advokat Fredrik Krog, bror av kvinnesaksaktivisten Gina Krog. I løpet av tre år fødte Cecilie tre barn, to sønner og en datter. “Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig,” sa hun i det nevnte intervjuet, “men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.” Sosialiseringen til morsrollen var sterk i alle samfunnslag, også når man som i det krogske hjem kunne ha både to og tre hushjelper.

Det var hennes ungdoms innsats for kvinners rett til utdanning som kastet glans over navnet Cecilie Thoresen, men hun var også aktiv forkjemper for kvinnesaken på andre områder. Hun var stifter av diskusjonsklubben Skuld 1883, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1884, og ble valgt til det første styret. Hun var blant “de ti” som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen 1885, hun var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening, etablert 1896 som støtteforening for Hærens Sanitet undet det spente forholdet til Sverige, og hun var medstifter av Norske Kvinners Nasjonalråd 1904. Hun vegret seg for å motta lederverv, men var ved sin død nestformann i NKF.

Cecilie Thoresen var mye syk de siste årene. Hun led av infektiøs endokarditt, en betennelse i hjerteposen, som den gang ikke kunne helbredes. Hun døde i sitt hjem 1911, 53 år gammel.

  • Brev til Anna Bugge Wicksell, i Wicksell-arkivet, håndskriftsamlingen ved Lunds Universitet, Sverige
  • Kvinnelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907
  • Stud. 1882, 1907, 1932
  • Nylænde nr. 15 og 17/1907 og nr. 23/1911
  • Det kgl. Frederiks Universitetet 1811–1911, 1911
  • Kvinnelige Studenter 1882–1932, 1932
  • Norsk Kvinnesaksforenings årsberetninger, gjengitt i Nylænde
  • A. C. Agerholt: biografi (Krog, Cecilie) i NBL1, bd. 8, 1938
  • A. Moksnes: “Norges første kvinnelige student” og “Kvinnesaksforkjemperen Cecilie Thoresen Krog”, i Forskningsnytt nr. 5/1982, s. 2–8
  • d.s.: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • L. Wicksell Nordquist: Anna Bugge Wicksell, Malmö 1985

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Kalle Løchen, 1885; NG
  • Tegning (gruppeportrett fra immatrikuleringen 1882) av Wilhelm Peters, 1882; gjengitt i The Graphic (London), oktober 1882

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Kvinnelige studenter 1882–1932, s. 53
  • Fotografi i Stud. 1882, 1907, s. 1