Handikapidrettsutøver. Foreldre: Erik Mathias Pedersen (1931–) og Ragnhild Zahl (1933–97). Gift 26.10.1981 med lærer Märtha Solbjørg Bertheussen f. Persen (3.1.1946–), datter av selger Hagbart Persen (1919–93) og hustru Solveig (1922–).

Cato Zahl Pedersen er en av de mestvinnende utøvere innen handikapidrett og slo gjennom under “handikap-OL” på Geilo 1980, der han vant tre gull. Han vant 13 Paralympics-gull (sommer- og vinterleker) i tidsrommet 1980–94, og han ble internasjonalt berømt da han gikk på ski til Sydpolen 1994.

Zahl Pedersen måtte amputere den ene armen og halvparten av den andre etter at han som 14-åring klatret i en høyspentmast ved hjemstedet på Nesodden. I det fuktige været slo høyspenningen over i kroppen, selv om han var en meter fra ledningsnettet, og han falt bevisstløs 10 meter ned i en steinrøys. Gummistøvlene reddet livet hans i masten, og flaksen reddet livet hans i fallet. Handikappet forhindret ikke at han fullførte videregående skole og deretter studier ved Norges idrettshøyskole 1981–84 og eksamen som markedsøkonom ved Norges Markedshøyskole 1987.

21 år gammel ble Cato Zahl Pedersen rikskjendis da han dominerte alpinøvelsene under de paralympiske vinterleker på Geilo 1980, med en skiteknikk ingen til da hadde forbundet med handikapidrett. Han vant også gull i 10 km langrenn. Nivået var like imponerende i sommeridrett, hvor Cato har en personlig rekord på halvmaraton på 1 time 12 minutter. Han tok fire gullmedaljer under sommerlekene 1980; tre i løp samt lengde. I 1981 fikk han Norges høyeste idrettsutmerkelse, Egebergs ærespris, for allsidigheten, som også omfatter flere triumfer i seiling. Han har også mottatt Olavsstatuetten (1980), Peer Gynt-statuetten (1981) og Erling Stordahls ærespris (1995).

Zahl Pedersen avsluttet sin idrettskarriere mot slutten av 1980-årene etter at han først ble ansatt som salgssjef i et inkassobyrå og deretter arbeidet en del år på markedssiden i Gjensidige Forsikring. Han ble lokket ut av sitt frivillige idrettseksil til Paralympics på Lillehammer 1994 og svarte med to nye gullmedaljer i alpinbakken. Samme år takket han ja til utfordringen fra Odd Harald Hauge og Lars Ebbesen om å gå uten assistanse fra polhavet utenfor Antarktis inn til Sydpolen. Det er en distanse på 1400 kilometer med gold snø og is, og gjennomsnittstemperaturer ned mot −40 °C; med skarp vind i tillegg er den reelle kjøleeffekten ofte −60–70 °C. Muligheten for å bli reddet i et nødstilfelle var begrenset.

Ekspedisjonen måtte først opp et bratt fjellparti til det 3000 meter høye polplatået og møtte deretter et flere hundre kilometer langt område med tverrgående, meterhøye skavler. Ekspertene betraktet prosjektet som fysisk umulig, ettersom Cato skulle trekke den samme vekt i pulken (125 kg) som de andre to deltakerne. Det var en forutsetning at Cato skulle være et fullverdig ekspedisjonsmedlem og dele på alle de oppgaver som det var fysisk mulig for ham å utføre. De tre fulgte samme rute som Erling Kagge ble berømt for et år tidligere, og de brukte bare tre dager lengre tid enn Kagge. Prestasjonen vakte internasjonal oppsikt, og Cato Zahl Pedersen er blitt en ettertraktet foredragsholder om motivasjon og selvdisiplin.

Etter polferden engasjerte Cato Zahl Pedersen seg i etableringen av et nytt, privat senter for rehabilitering av langtidsskadde i Son i Akershus. Fra 2001 er han daglig leder av Cato-senteret, hvor vinkjeller, bølgebasseng og klatrevegg er utradisjonelle deler av behandlingsopplegget.

  • Klar, ferdig, svøm! (sm.m. fl.), 1984
  • K. Eidem: Cato, 1983
  • O. H. Hauge: Cato mot Sydpolen, 1995
  • nettsted: www.catozahl.no