Bokhandler og forlagskvinne. Foreldre: Bokhandler Fridtjof Holst (1898–1965) og Agnes Holmboe (1899–1990). Gift 1990 med professor Erling Neumann Christiansen (15.12.1931–), sønn av Erling Bruun Christiansen (1891–1977) og Esther Neumann (1899–1989). Sønnesønns datterdatter av Hans Holmboe (1798–1868).

Cathrine Holst har vært en nybrottskvinne innenfor norsk bokbransje. Hun er blant de få som i nyere tid har hatt ledende stillinger både i forlag og bokhandel.

Holst var født inn i bokbransjen. Hennes far drev bokhandel i Bergen; den ble overtatt av hennes bror, Christian Holst. Etter realskole og handelsskole reiste hun fra hjembyen, men var sporadisk tilbake i familiebedriften. Dessuten fikk hun bokhandlerpraksis både i Oslo og i utlandet. I tillegg til språkstudier, bl.a. i Frankrike og Storbritannia, og studier i markedsføring og ledelse, tok hun bokhandlerutdannelse i Norge (1957) og Storbritannia, foruten ett års sosialskole i København.

1961–65 var Holst bokhandler i Universitetsbokhandelen i Oslo og 1965–72 salgsdisponent i Cappelens Forlag. 1973–86 var hun administrerende direktør i Sentral Bokhandel A/S (senere Libris) og 1986–88 direktør i investeringsselskapet Libro. 1988 gikk hun tilbake til Cappelen som direktør, og 1995–2000 var hun administrerende direktør i bokhandelkjeden Nexus A/S.

Tønnes Andenæs var tidlig i 1960-årene i gang med å bygge opp Universitetsforlaget og Universitetsbokhandelen, og han var opptatt av å få den vitale og uredde bergenserinnen med i det uortodokse arbeidsmiljøet bedriften den gang hadde. All detalj- og varehandel i Studentsamskipnaden i Oslo sorterte da under Universitetsforlaget, og Holst fikk ansvaret for all handel som skulle forsyne studentene rundt om i landet. Etter hvert ble dette en stor og variert virksomhet: bokhandel i Oslo, Bergen og Ås, varehus, parfymeri, kiosk, fotoforretning og platebutikk. I løpet av fem år åpnet hun 11 forretninger, for det meste på forretningsområder som var nye både for henne og forlaget.

Cappelen-sjefen Henrik Groth hadde merket seg den unge bokhandleren. Ved en faglig gallamiddag 1965 sendte han en lapp over bordet med ordene: “Fru Holst, jeg vil gjerne kjøpe Dem. Hva koster De?...” Hun flyttet til Cappelen. Etter et år som redaktør ble hun salgsdisponent, med ansvar for bokhandelsalg, direktesalg, reklame og informasjon, og hun utviste stor fantasi og evne til nytenkning. Hennes lederegenskaper, gode humør og evne til å etablere relasjoner bidrog til at Cappelen fikk en sterk posisjon i forhold til bokhandlerne. Cappelen ble også det første tradisjonelle forlaget som bygde opp et betydelig postordresalg som supplement til direktesalgsapparatet.

Boksalget i Norge var i vekst, men for tradisjonell bokhandel var det alvorlige faresignaler. For å møte utfordringene søkte bokhandler Ingar Tanum i Oslo kontakt med Cathrine Holst, med sikte på å bygge opp en fagkjede. Det var den første kjeden innen bokbransjen. Tanken var å øke bokhandlersalget og bedre lønnsomheten gjennom felles markedsføring, innkjøp, butikkutvikling, opplæring og økonomisk bistand. Da Sentral Bokhandel så dagens lys høsten 1972, kom det som et sjokk innen bransjen. 50 av landets ledende bokhandlere var i all stillhet blitt kontaktet, og samtlige hadde svart ja til å være med. I løpet av kort tid vokste gruppen til 80 bokhandlere.

1985 følte Cathrine Holst at tiden var inne til å skifte beite. Gründer som hun var, lot hun seg inspirere av jappetiden og etablerte sammen med en del bokhandlere investeringsselskapet Libro. Suksessen ble kortvarig. Men erfaringene gav lederen en helt spesiell kompetanse, som var verdifull da et nedkjørt Cappelens Forlag 1988 ble overtatt av svenske Bonniers og Cathrine Holst ble bedt om å delta i en sterkt påkrevet snuoperasjon. Sammen med sine medarbeidere bidrog hun til å bygge opp et spennende fagbokforlag med en utradisjonell strategi under Cappelen-paraplyen, som etter hvert ble profilert som Cappelen Fakta.

Det var utbrytere fra Libris-kjeden som ønsket Cathrine Holst til å bygge opp et nytt fellesskap. Nexus Bokforum, som etter hvert så dagens lys, ble mer en allianse enn en kjede. Medlemmene var få og blant landets ti største bokhandlere.

Som pensjonist fikk Cathrine Holst mer anledning til bl.a. å dyrke sin store interesse for skog, fjell og natur, men for å holde kontakt med bransjen påtok hun seg noen få styreverv og veilederrollen (mentor) for en del yngre ledere i og utenfor bokbransjen. Hun har også vært medlem av representantskapet i Den norske Bank og bedriftsforsamlingen i Nationaltheatret.

  • HEH 1994
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Den norske Forleggerforening 1895–1995, 1995
  • intervju med Cathrine Holst i Bok og Samfunn mars 2000
  • opplysninger fra Cathrine Holst