Hotelleier. Foreldre: Husmann og fisker Claes Erik Boman og Carin Persdotter. Gift 5.12.1891 med kelner, senere hotelleier Hans Christian Marinius Hansen (19.2.1868–19.6.1915), sønn av gårdsgutt Johan Hansen og Pauline Marie Larsen.

Caroline Boman Hansen var kvinnen bak Hotel Continental i Oslo, som hun startet sammen med sin mann og etter hans død drev videre sammen med sin sønn. Hun gjorde Continental til et norsk mønsterhotell, som fremdeles eies og drives av hennes etterkommere.

Caroline Boman var født i Sverige og begynte sin karriere i hotell- og restaurantbransjen der, bl.a. som kokk på de berømte restaurantene Gyllene Freden og Operakällaren i Stockholm. 1887 flyttet hun til Norge. Hun hadde fått ansettelse som “førstejomfru” på Grand Hotel i Kristiania, der hennes tilkommende mann Christian Hansen var kelner. De giftet seg 1891, og 1897 åpnet de en delikatesseforretning i Øvre Slotsgade i Kristiania. Tre år senere var de i stand til å kjøpe det allerede velrenommerte Glatveds Hotel i Hønefoss.

Ekteparet stod i noen år i spissen for en aldri så liten hotell- og badkjede, etter at de 1904 også hadde kjøpt Modum Bad og to år senere Sandefjord Bad. Men 1909 skiftet Glatveds Hotel igjen eier. Da overtok Christian og Caroline Boman Hansen ansvaret for driften av den 9 år gamle Theatercaféen med Anden Etage og 30 hotellrom i Kristiania, og kort tid etter satset de alt de eide på det som skulle bli Hotel Continental.

Allerede 1913 fikk Caroline Boman Hansen den mest verdifulle medarbeider hun skulle få i sitt lange hotelliv, kjøkkensjef André Engh, 22 år gammel og født i Frankrike av norske foreldre. Han ble hennes faste klippe og ble ved hotellet i 53 år.

Til å begynne med var Continental ikke annet enn en kafé med overnattingsmuligheter. Men det var ikke en hvilken som helst kafé. 1909 annonserte Boman Hansens den som “byens mest elegante restaurant”. Theatercaféen ble hurtig ett av de aller mest populære bevertningssteder i Kristiania og gjorde den vel innarbeidede Grand Café rangen stridig som skuespillernes, forfatternes og pressefolkenes favorittsted, noe portrettene på veggene vitner om.

1915 døde Christian Hansen, og hans kone drev videre alene. Hun sparte seg ikke og gikk opp i ledelsen av bedriften med pågangsmot og fagkunnskap. Hun satte seg i respekt, både hos leverandører og ansatte, “stillferdig og rolig, men kan nok når det trengs si fra så det huskes”, het det i en avisomtale. Hun var en av de første i næringen som arrangerte kurs for sine ansatte.

1927 kom den eldste sønnen Arne hjem fra studier og arbeid i USA for å bistå sin mor i ledelsen av “forretningen”. Sammen fant de ut at skulle bedriften være levedyktig, måtte den bli større og fremby hotellrom etter tidens krav. Dette førte til at Continental kjøpte naboeiendommen, der brødrene Hals hadde sitt pianolager, og 1932 stod en åtteetasjers bygning med 76 værelser og selskapslokaler ferdig. Men det hadde tært på likviditeten, og det var fru Boman Hansens solide renommé som reddet bedriften fra konkurs.

Continental var det første norske hotell som merket okkupasjonen. Det var der Wehrmachts øverstkommanderende i Oslo, generalmajor Engelbrecht, tok inn 9. april 1940, og det var der Vidkun Quisling dannet sin første NS-regjering. Da Arne Boman Hansen flyktet til Sverige 1942, ble bedriften og hele familiens formue konfiskert av NS-myndighetene. Fru Boman Hansen trakk seg helt tilbake til sin leilighet i Riddervolds gate og viste seg ikke i bedriften før frigjøringsdagen. Ny ledelse ble innsatt av NS, men André Engh ble på sin post og gjorde hva han kunne for å minske ødeleggelsene.

Ved frigjøringen 1945 var fru Boman Hansen blitt 85 år, men hun var fortsatt aktiv. Etter lårbensbrudd 1949 kunne hun ikke lenger ha ansvaret for den daglige drift, og da sønnen Arne omkom på fjellet fire år senere, ble det hennes sønnedatter Ellen Brochmann som overtok ledelsen, midt oppe i forberedelsene til utbygging nummer to, som stod ferdig 1961.

Caroline Boman Hansen døde i januar 1956, nesten 96 år gammel.

  • C. Brochmann: Mors Hus. Hotel Continental – en personlig affære gjennom 75 år (sm.m. A. Hestenes), 1986