Lærer og skolebestyrer. Foreldre: Kjøpmann og senator H. F. Bauer og Johanne Franziska Bauer. Ugift.

Caroline Bauer var en av pionerene for organisert undervisning av jenter i Norge. Hun drev egen pikeskole i Kristiania i 25 år, og engasjerte seg i arbeidet for utdanning av kvinnelige lærere og for å bedre deres sosiale og økonomiske kår.

Hun vokste opp i en velstående kjøpmannsfamilie i den lille badebyen Lütjenburg på øya Fehmarn øst for Kiel, og bare 16 år gammel avla hun lærerinneeksamen som privatist hos den lokale presten. Slesvig og Holsten hadde på denne tiden mange pikeskoler. Hit kom mange unge piker fra de bedrestilte familier i hele Norden; også vår egen Camilla Collett hadde utdanningsopphold i Holsten.

Caroline Bauer praktiserte som hjelpelærerinne og guvernante i dette området i ti år, før hun 1855 reiste til Norge for å begynne som lærerinne ved fru Autenrieths skole i Christiania. Etter seks år ved denne skolen flyttet hun til Drammen og opprettet sin egen pikeskole der. 1869 kom hun tilbake til Christiania, hvor hun overtok ledelsen av fru Autenrieths skole sammen med cand.theol. Niels Halvorsen. Etter Halvorsens død 1882 var frk. Bauer enebestyrerinne frem til 1888, da kom cand.theol. Jakob Keyser Berle (1859–1938) inn som medbestyrer. Etter å ha drevet sin pikeskole i 25 år, overlot hun den til Berle 1894. Han flyttet i 1897 skolen fra Kristian Augusts gate, hvor den hadde holdt til siden starten, til Professor Dahls gate, hvor den (under navnet Berles skole) holdt til inntil den ble nedlagt 1969, etter 125 års drift.

Undervisning for unge piker var viktig for Caroline Bauer. Hun mente at pikenes utdanning skulle være likestilt med guttenes, men likevel forskjellig. I jentenes utdanning skulle individualitet spille en vesentlig rolle og jentenes eksamen skulle være en modenhetsprøve, ikke en kunnskapsprøve. Allerede fra 1869 kunne gutter ta middelskoleeksamen. Fra 1876 kunne jenter også få ta denne eksamen, men da på gutteskoler. Frk. Bauer var med og sørget for at jenter kunne ta middelskoleeksamen ved pikeskoler fra 1877.

Caroline Bauer følte stort ansvar for lærerinnenes utdanning. Etter hvert som flere unge jenter fikk adgang til skolen, økte behovet for lærerinner i borgerskolen, i middelskolen og i folkeskolen. Kvinner hadde ikke adgang til den offentlige lærerutdanning før etter 1890. Frk. Bauer organiserte bl.a. derfor en egen “Skole for voksne Elevers videre Uddannelse” 1877. Denne var særlig tenkt å være til hjelp for utdanning av lærerinner.

Hun var også opptatt av lærerinnenes levekår; spesielt tenkte hun på de eldre. Hun brukte store deler av egen formue til dette arbeidet, og opprettet 1889 en egen organisasjon, Understøttelsesforening for Lærerinder i Kristiania, som skulle understøtte de eldre lærerinnene. I sitt testament etterlot hun 20 000 kroner til denne organisasjonen.

Caroline Bauer var en dyktig administrator og maktet å samle mange flinke lærere og lærerinner i sin skole. Hennes mål var å skape en skole som formidlet solide, grundige og tidsmessige kunnskaper til elevene. I like stor grad vektla hun den etiske oppdragelse; hun så det som viktig å “utvikle hjertedannelse” hos sine elever. Hun ble kjent som en dyktig og metodisk lærerinne som mestret sin opplæring gjennom disiplin og varm interesse for sine elever. Hun tok godt vare på sitt opprinnelige morsmål, og faget tysk forble hennes spesialfag.

  • Husmoderen 1887, s. 503
  • Nylænde 1909, s. 43
  • Urd 1909, s. 49
  • M. Høeg og F. Mørck: Norske kvinder 1814–1914, bd. 1, 1914, s. 169
  • E. Sigmund: biografi i NBL1, bd. 1, 1923