Kjøpmann, politiker og visekonsul. Foreldre: Kjøpmann og konsul Wollert Konow (1779–1839) og Cecilie Catharina Krogh (1777–1821). Gift 3.9.1832 med Modesta Grieg (9.6.1812–26.8.1880), datter av kjøpmann og visekonsul Joachim Grieg (1787–1836) og Juliane Cathrine Monrad (1790–1858). Brorsønn av August Konow (1780–1873) og Thomas Konow (1796–1881); farfar til Carl Konow (1863–1923) og Sten Konow (1867–1948); filleonkel (mors fetter) til Knud Krogh-Tonning (1842–1911).

Carl Konow var kjøpmann i Bergen og aktiv som politiker både lokalt og nasjonalt. Han satt på Stortinget i flere perioder på midten av 1800-tallet.

Konow vokste opp i Bergen, og etter skolegangen i hjembyen fikk han sin teoretiske handelsutdannelse ved Willinks institutt i Brixton utenfor London 1821–23 og deretter praksis i farens og onkelens eksport- og importfirma Konow & Co. Han løste borgerskap som kjøpmann 1832 og startet samme år eget firma under navnet Carl Konow. Det drev eksport av ulike fiskevarer, i første rekke klippfisk til Spania og Portugal, og importerte korn og salt. Han ble også medeier i firmaet Johan C. Martens & Co., etablert 1838. 1863 trakk han seg ut av forretningslivet, og sønnen Francis overtok firmaet.

Carl Konow var medlem av bystyret i Bergen fra 1841 til han i slutten av 1860-årene bosatte seg på Laksevåg utenfor bygrensen. I mange år frem til 1868 var han valgmann ved stortingsvalgene, og han møtte på Stortinget 1848, 1851, 1857 og 1858, der han markerte seg som en moderat-konservativ politiker. Før stortingsvalget 1859 ble imidlertid samtlige representanter fra Bergen 1857 kastet som følge av den politiske agitasjon Bjørnstjerne Bjørnson som redaktør av Bergensposten hadde satt i gang. De hadde alle stemt for mellomriksloven som regulerte handels- og skipsfartsforholdene mellom de to unionspartnerne.

På Stortinget engasjerte Konow seg i første rekke i ulike komiteer vedrørende næringsliv og økonomi, og med sin dyktighet og praktiske erfaring på disse områdene gjorde han en stor arbeidsinnsats. Under stortingssesjonen 1851 fikk han permisjon for på regjeringens vegne å bistå den norsk-svenske legasjonen i Spania i forhandlingene om redusert spansk importtoll på fiskevarer.

Også i det bergenske forretningsliv nedla Konow et betydelig arbeid på sine fagområder. Fra 1851 var han suppleant og fra 1870 medlem av administrasjonen for Norges Banks bergensavdeling, han var medlem av Statens låne- og diskonteringskommisjon i Bergen, en av innbyderne til opprettelsen av – og en tid direktør for – Bergens Assuranceforening og medinnbyder til stiftelsen av sjøforsikringsselskapet Neptun. Likeledes var han en av stifterne av Bergens Privatbank og direktør for denne fra starten 1856 til 1870. 1855–61 var han medlem av Børskomiteen i Bergen.

Carl Konow delte slektens musikkinteresse og var i en årrekke direktør for Musikselskabet Harmonien. Ellers deltok han i mange offentlige gjøremål til beste for allmennheten, og som dypt personlig kristen arbeidet han for utbredelse av kristen ånd og opplysning gjennom oversettelse av religiøse engelske skrifter. Samtidig var hans private velgjørenhet og omsorg for de trengende meget stor, og han hjalp lovende ungdommer økonomisk i deres studier.

Fra skoletiden i Storbritannia var Konow en stor beundrer av landet, og på senere reiser knyttet han varige vennskap og gode kontakter der. Vinteren 1836–37 var han gjest hos hertugen av Rutland på Belvoir Castle og hos lord Salisbury i Hatfield House. 1863 beskrev han sitt opphold der i en liten bok, Et Besøg i England, som senere også kom i engelsk oversettelse. Hjemme på Laksevåg kalte han boligen sin Belvoir Castle, og hertugen av Rutland besøkte ham flere ganger der.

Carl Konow var spansk, portugisisk og brasiliansk visekonsul. 1852 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og han var ridder av den spanske Isabellaordenen.

  • Et Besøg i England, Bergen 1863 (eng. utg. A visit to England, London 1868)

    Ikke-publisert materiale

  • Konow-arkivet, i Manuskriptsamlingen, UBB
  • W. M. Schjelderup: Bergens Børs og dens Mænd, Bergen 1913
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • Det Norske Næringsliv. Bergen fylke, Bergen 1945, s. 314
  • Delphin Amundsen, 1947
  • E. Ertresvaag: Et bysamfunn i utvikling. 1800–1920, bd. 3 av Bergen Bys Historie, Bergen 1982
  • Konow-arkivet, UBB

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Bergens Børs og dens Mænd, s. 227 (se ovenfor, avsnittet Kilder)