Faktaboks

Carl Frølich Hanssen
Født
8. januar 1883, Fredrikshald (nå Halden), Østfold
Død
6. januar 1960, Oslo
Virke
Offiser og leder av arbeidstjenesten
Familie
Foreldre: Sogneprest Nils Eugène Amandus Hanssen (1852–1934; se NBL1, bd. 5) og Elise Kathinka Caspersen (1853–1937). Gift 1) 22.9.1909 med Bertha Anonsen (1880–1962), datter av skipsfører Balthazar Anonsen (f. 1850) og Elise Halvorsen (f. 1858), ekteskapet oppløst 1924; 2) med Solveig Gregersen (død 28.3.1944), datter av Jørgen Gregersen og Augusta Jacobsen.
Carl Frølich Hanssen

Carl Frølich Hanssen. FF

Carl Frølich Hanssen
Av /NTB Scanpix ※.

Carl Frølich Hanssen var leder av Arbeidstjenesten under den tyske okkupasjonen av Norge og en av NS-regimets frontfigurer.

Frølich Hanssen vokste opp i Antwerpen og Kristiania. Etter examen artium 1901 slo han inn på en militær løpebane: Han tok eksamen på Krigsskolen og ble offiser 1904. 1907 gjennomgikk han Den militære høyskole og 1909–11 Den gymnastiske Centralskole, hvor han fortsatte som lærer i noen år. Han tjenestegjorde som offiser i feltartilleriet til 1915 og igjen fra 1923, og fra 1928 var han sjef for dets underoffisersskole. Han ble major 1932, oberstløytnant allerede året etter, og 1936 ble han utnevnt til oberst og sjef for Feltartilleriregiment nr. 1.

Da krigen kom til Norge i april 1940, var Frølich Hanssen syk, men han deltok likevel i felttoget i Østfold og gikk med sine tropper over grensen til Sverige. Samme sommer returnerte han sammen med andre internerte offiserer til Norge.

22. oktober 1940 meldte Frølich Hanssen seg inn i Nasjonal Samling (NS), som nå var blitt landets eneste tillatte parti. Hans videre karriere under krigen kom til å bli dominert av hans engasjement innen Arbeidstjenesten (AT), dvs. organisering og utnyttelse av ungdom til bestemte oppgaver eller tjenester.

Frølich Hanssen var spesielt interessert i den arbeidstjenesten som Administrasjonsrådet hadde satt i gang sommeren 1940. Da planer om en tvungen arbeidstjeneste ble lansert senere samme år, var han imidlertid ikke blant initiativtakerne til denne. Likevel ble han satt til å lede 1. og 2. arbeidsdistrikt, som kom til å omfatte hele Østlandet. Han ble dermed trukket sterkt inn i forberedelsene til utskriving av mannskaper, som skulle ta til i mai 1941.

Etter at flere av lederne i AT hadde trukket seg, overtok Carl Frølich Hanssen som leder for hele organisasjonen april 1941. Han ble samtidig utnevnt til general. Ett år senere ble han også leder for den nyopprettede Norges Kvinnelige Arbeidstjeneste. På dette tidspunkt var AT allerede nokså sterkt nazifisert, bl.a. med innføring av “tysk hilsen”. Dette skjedde allerede ved årsskiftet 1940/41 og førte til at mange offiserer forlot arbeidstjenesten. Frølich Hanssen valgte som NS-medlem å fortsette. Han overtok også som sjef for tjenestens befalsskole.

Frølich Hanssen kom ikke til å opptre som noen pådriver i nazifiseringen. Selv om han var medlem av partiet, forsøkte han ved flere anledninger å verne arbeidstjenesten mot partipolitisk utnyttelse. Det meste av det arbeid som ble utført av AT var også av relativt uskyldig karakter. Ved noen få anledninger ble det likevel under hans ledelse gjennomført prosjekter for tyskerne. En alvorlig situasjon oppstod under jødeaksjonene høsten 1942, da en AT-sveit ble satt til å assistere politiet. Denne hendelsen skal likevel ha skjedd uten Frølich Hanssens vitende, og han ble heller ikke dømt for dette forholdet under rettsoppgjøret etter krigen.

Frølich Hanssens ledelse av AT var preget av en slags upolitisk profesjonalitet. Som gammel offiser var det først og fremst den faglige og administrative ledelse som opptok ham, og han var ikke i særlig grad involvert i partipolitisk arbeid. Likevel står det fast at Frølich Hanssen med eller mot sin vilje var en av regimets frontfigurer. Blant sine politiske motstandere, på folkemunne og i den illegale presse gikk han ofte under klengenavnet “Frøhans”.

Frølich Hanssen fortsatte i sin stilling til krigens slutt. Han ble arrestert ved frigjøringen og satt i varetekt i flere år før saken mot ham ble endelig avgjort i Høyesterett 1949. Straffen ble satt til 7 års fengsel samt tap av borgerlige rettigheter, og han ble for alltid fradømt stillingen som oberst i armeen. På dette tidspunkt var han 66 år, så han hadde allerede passert den lovbestemte aldersgrense.

I tillegg til sin militære karriere var Frølich Hanssen aktiv i flere idrettsorganisasjoner. Han var president i Norges Fotballforbund 1908–09 og 1914–15, turninspektør i Norges Turn- og Idrætsforbund 1911–16 og sekretær i Norges Riksforbund for Idrett og Norges Olympiske Komité 1912–14.

Fra 1917 var Frølich Hanssen adm. direktør i flere amerikanske skipsverft som tilhørte skipsreder Christoffer Hannevig, og 1919–23 deltok han i Norges forhandlinger med USA om vederlag for den tonnasje som amerikanerne hadde rekvirert under krigen. Oppdraget førte til at han 1923 ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, men ordenen ble tilbakekalt etter krigen.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1901, 1926, 1951
  • biografi i Barth, 1930
  • HEH 1938