Carl Deichman var en dansk-norsk samler av blant annet bøker. Boksamlingene hans ble testamentert til offentlig bruk, og dannet grunnlag for Christianias første offentlige bibliotek, Deichman bibliotek. Deichman var også jernverkseier.
Carl Deichman
Faktaboks
- Uttale
- dˈeik-
- Født
- 1705, Odense eller Viborg, Danmark
- Død
- 21. april 1780, Porsgrunn
- Levetid - kommentar
- omtrentlig fødselsår
- Virke
- Jernverkseier og boksamler
- Familie
-
Foreldre: Biskop Bartholomæus Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745).
Ugift.
Bakgrunn
Carl Deichman ble født i Viborg og var sønn av Bartholomæus Deichman. Som ung var han hoffjunker hos Frederik 4, senere auskultant ved bergverksdirektoriet på Kongsberg. I 1733 ble Deichman assessor i den norske overhoffrett og kanselliråd. Sammen med sin eldre bror Vilhelm Deichman ble han medeier i Fossum og Bolvik jernverk ved Skien, senere også eier av Eidsfos jernverk.
Samlervirksomhet og bedriftseierskap
Han hadde eierinteresser i flere jernverk og andre eiendommer i Grenland og Vestfold, men huskes i dag best for sin store boksamling, som han testamenterte til Christiania by. Den dannet grunnstammen i Norges første offentlige bibliotek, Deichmanske bibliotek i Oslo, som åpnet i 1785.
Deichman bosatte seg i Porsgrunn. Han var vitenskapelig interessert, og opprettet betydelige samlinger av bøker, manuskripter, natur- og kunstgjenstander, mynter og antikviteter. Han skrev mineralogiske og historiske avhandlinger over Norges bergverkshistorie og korresponderte med mange av tidens kjente lærde. I 1758 ble han medlem av Videnskabernes Selskab i København.
Han ga samlingene sine, blant annet et bibliotek på rundt 6000 bind, til offentlig bruk i Oslo ved testament 28. februar 1780, sammen med en kapital på 2000 riksdaler. Av hans etterlatte personalhistoriske opptegnelser er en del trykt i Meddelelser fra det norske rigsarkiv (1870).
Deichman vokste opp i Christiania, hvor faren var biskop fra 1712, og fikk sin første utdannelse i hjemmet. Deretter tilbrakte han fire år i Kongsberg for å lære bergvesen, og dro så på en større utenlandsreise 1726. Samme år ble han utnevnt til hoffjunker hos Frederik 4, men da denne døde i 1730, var Deichmans hoffkarriere slutt. Han reiste tilbake til Norge. Etter farens avsettelse og død det påfølgende år tenkte han en tid på å søke lykken i utlandet, men ved Christian 6s besøk i Norge 1733 utnevnte kongen ham til kanselliråd og assessor ved Overhoffretten i Christiania.
I dette embetet ble han imidlertid bare sittende i fire år, før han søkte avskjed 1737 for «vigtige eiendomme at bestyre og for at dyrke visdom», som det heter i den latinske teksten i epitafiet over ham. Sammen med sin bror, kammerråd Wilhelm Deichman, og svogeren Herman Leopoldus (senere Løvenskiold), kjøpte Deichman 1734 Fossum jernverk. Etter å ha kjøpt ut Leopoldus 1737 var brødrene eneeiere til 1739, da de makeskiftet Fossum med Leopoldus for Bolvigs jernverk, som de to år senere solgte tilbake til ham. Senere ble de medeiere i forskjellige andre eiendommer, bl.a. (fra 1753) Eidsfoss verk, og Carl Deichman drev dessuten handel. Begge brødrene var ugifte og førte felles husholdning på sin eiendom på Tollbodøen i Porsgrunn. Da broren døde 1769, ble Carl Deichman eier av den felles formue.
I ettertidens historiske bevissthet står Carl Deichman sentralt i flere sammenhenger. For det første representerer han det velutdannete, borgerlige miljø som etter hvert gjorde seg så sterkt gjeldende på 1700-tallet. I økonomisk henseende markerte Norge seg innen dobbeltmonarkiet, og dette gjaldt ikke minst jernverksindustrien. Uten denne hadde ikke rikene overhodet vært i stand til å hevde seg militært overfor datidens industrielle stormakt Sverige. Dette krevde et kunnskapsnivå med ledere som kunne mestre den teknologiske utvikling, der Fossum ganske særlig, men også Bolvig og Eidsfoss stod sterkt. Utenom den viktige kanonproduksjon utmerket jernverkene seg ved de ovnsrelieffer som ble et av de fremste kunstprodukter norsk industri overhodet har prestert.
Parallelt med Deichmans næringsvirksomhet og lederfunksjoner ble hans hjem midtpunktet i Porsgrunns kulturelle miljø av slekt og venner. Han var selv en sjarmerende personlighet, med sterke litterære interesser i rokokkotidens ånd, og etablerte brevveksling med en lang rekke av tidens lærde. Han var medlem av flere lærde selskaper, bl.a. Det Kjøbenhavnske Videnskabsselskab fra 1758 og av Det Trondhjemske Selskab (nå Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab) i Trondheim fra 1769.
Selv skaffet han seg et betydelig bibliotek, som ved hans død utgjorde 6000 bind, foruten manuskripter, diplomer og kart, samt en samling mynter, antikviteter og naturalier. Han testamenterte hele samlingen, sammen med en kapital på 2000 riksdaler, til Christiania by. Samlingen ble åpnet for publikum i 1785 og dannet grunnstammen i det vi nå kjenner som Deichmanske bibliotek i Oslo.
Carl Deichmans egen litterære produksjon spenner over flere ulike emner, fra mineralogi og bergvesen over allmenn historie til biografier. Etter hans død utkom en avhandling om falker og falkejakt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Amundsen, L. (1976). Katalog over Cancelliraad Carl Deichmans bibliotek, b. 1, xi-xl,
- Ehrencron-Müller, H. (1925). Forfatterlexikon [...], B. 2
- Schilbred, C.S. (1950). Kanselliråd Carl Deichman. Norsk slektshistorisk tidsskrift, 12, 351-57
- Cancellie-Raad Carl Deichmans Samlinger af Bøger, Naturalier, Mynter med mere, skjænket til offentlig Brug i Christiania, 1790
- biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 2, 1925
- A. Arnesen: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
- C. S. S. Schilbred: «Kanselliråd Carl Deichman», i NST, bd. 12, 1950, s. 351–357
- d.s.: «Tollbodøen», i Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Gårdene i Eidanger før 1814, Porsgrunn 1984
- N. J. Ringdal: By, bok og borger. Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, 1985
Utgivelser
- Fullstendig bibliografi finnes i Ehrencron-Müller, bd. 2, 1925, s. 344–345
Et utvalg
- Betænkninger over den ved Sølv-Verket Kongsberg sig yttrende saa kaldede Schwaden eller opstigende Damper, hvorved Bergmanden ofte maa sætte Livet til, i Skrifter udi det Kjøbenhavnske Selskab 9, 1765, s. 404–448
- Historiske Efterretninger om Sølv-Verket Kongsberg, i Skrifter udi det Kjøbenhavnske Selskab 11, 1777, s. 145–174
- Om Falke og Falke-Jagt, i DKNVS Skr. 1788, s. 53–88
- Noget om Ludvig Holberg, trykt bl.a. i Nyt historisk Tidsskrift 6, 1856, s. 392–407
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
- Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; Deichmanske bibliotek, Oslo
- Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Norsk Folkemuseum, Oslo
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.