Arkitekt. Foreldre: Direktør, senere stortingspresident Carl Christian Berner (1841–1918) og Olivia Mathilde Jacobine Berner (1841–1919). Gift 1905 med Gunhild Iversen (21.11.1878–19.4.1965), datter av språklærer Johan Henrik Iversen. Bror av Jørgen Haslef Berner (1873–1955).

Carl Berner var en betydelig arkitekt i Kristiania og andre steder de første par tiår av 1900-tallet. Han var blant pionerene ved organiseringen av arkitektstanden tidlig i århundret, som styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund fra stiftelsen 1911 til 1914, som formann 1923–26, og som medstifter av Kristiania Arkitektforening.

Etter grunnleggende utdannelse som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske Skole studerte Berner ved Den kongelige Kunst- og Håndverksskole i Kristiania under professor Hermann Major Schirmer 1898–99. Undervisningen hos Schirmer gav ham innsikt i vår hjemlige landsens byggeskikk på 1600- og 1700-tallet, noe som kom til å prege mye av hans arkitektur senere. Etter utdannelsen mottok han viktige impulser som assistent hos arkitekt T. E. Colcutt i London 1900–01. I perioden 1903–06 drog han på omfattende studiereiser til Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike med Statens reisestipend og Henrichsens legat. 1902 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania, fra 1906 drev han den sammen med broren Jørgen Haslef Berner.

Firmaet Berner & Berners bygninger er for det meste preget av interesse for den nordiske bygningskulturen på 1600- og 1700-tallet. Samtidig viser bygningene inspirasjon fra svensk og engelsk arkitektur, i motsetning til den tyskpåvirkede historistiske smak som inntil århundreskiftet hadde vært toneangivende i Norge. Firmaet oppførte en rekke betydelige bygg i 1910- og 1920-årene, men i motsetning til mange andre norske arkitekter lot firmaet seg stort sett ikke påvirke av funksjonalismens gjennombrudd i Norge i 1930-årene. Hotell Bondeheimen (1911–13) i Kristiania er oppført i gråslemmet tegl og har høye gavler og andre detaljer inspirert av nordisk renessansearkitektur. Dekorative detaljer i smijern gir kontrast til store, glatte veggflater. Bygningen ble i samtiden betegnet som banebrytende for “nasjonal stil”. Firmaet tegnet også interiørene med møbler.

Berner & Berner oppførte en rekke store “jobbetids”-villaer som er gode eksempler på hvordan arkitektene på denne tiden oppfattet en bygning som en sluttet form, i motsetning til det sene 1800-tallets betoning av bygningens fasader. Villa Fredriksborg (1920) på Bygdøy i Oslo er oppført i gråpusset tegl og har sparsom detaljering. Bygningskroppen har en kompakt, tett form med mansardtak og er inspirert av vår hjemlige 1600-talls arkitektur. Ris kirke (1919–32) i Aker (nå Oslo) er en langkirke i pusset tegl inspirert av romansk arkitektur og med stort, frittstående tårn.

Carl Berners interesse for eldre norsk arkitektur viser seg også gjennom en lang rekke restaureringsarbeider. Han er i tillegg kjent som en fremragende møbelformgiver. Møblene har, som bygningene, for det meste sine forbilder i vår hjemlige tradisjon, særlig bondemøbler fra 1600- og 1700-tallet. Høydepunktet var møblene til Jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania 1914, der han sammen med broren Jørgen både tegnet Kristiania Haandverks- og Industriforenings villa og en rekke møblementer.

Carl Berner var også en betydelig arkitekturskribent, og 1911–19 var han redaktør av det viktige tidsskriftet Arkitektur og dekorativ kunst. 1923 var han primus motor bak grunnleggelsen av Det Norske Arkitektakademi i Kristiania for videregående kunstnerisk utdannelse etter Norges tekniske høgskole. Han hadde også gjennom en årrekke sentrale verv i Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

  • En rekke artikler i FMF Årbok, Arkitektur og dekorativ kunst, Byggekunst og Ku&K

    Bygninger m.m.

  • Ombygging av Det Kgl. Slott, Oslo, 1906–07
  • Lillehammer turisthotell, Lillehammer, 1911
  • Hotell Bondeheimen, Oslo, 1911–13
  • Vivestad kirke, Ramnes, Vestfold, 1914
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings villa, Jubileumsutstillingen på Frogner, 1914 (revet)
  • Rjukan kirke, Tinn, 1915–16
  • Ris kirke, Oslo, 1919–32
  • Fredriksborg, villa for skipsreder Lauritz Kloster (nå Bygdøy menighetshus), Bygdøy, Oslo, 1920
  • Wergelandsveien 5, Oslo, leiegård (nå apartementshotell), 1931
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • T. Indahl: biografi i NKL, bd. 1, 1982