Filolog og kildeutgiver. Foreldre: Magasinforvalter Johan Carl Jonassen Unger (1757–1840) og hans 2. hustru Anne Marie Wetlesen (1777–1864). Ugift. Søstersønn av Hans Jørgen Wetlesen (1775–1844; se NBL1, bd. 19).

C. R. Unger var professor i germansk og romansk filologi ved universitetet i Christiania fra 1862. Sammen med bl.a. Rudolf Keyser og P. A. Munch og senere alene gav han ut en mengde gammelislandske og gammelnorske tekster – kongesagaer, romantiske sagaer oversatt fra fransk og religiøs litteratur oversatt fra latin. Utgavene bygger på Ungers omhyggelige avskrifter av håndskriftene.

Unger vokste opp i Christiania, men tilbrakte også to år (1830–32) i huset hos dikterpresten Simon Olaus Wolff i Mo (nå Tokke) i Telemark. Han tok examen artium 1835 og begynte å studere filologi, men tok aldri embetseksamen (den gang var matematikk, et fag Unger behersket dårlig, obligatorisk også for filologer). Han fulgte Keysers forelesninger over Norges historie og norrønt språk, sammen med bl.a. den 7 år eldre P. A. Munch.

1841 fikk Unger stipend for å arbeide videre med norrønt, gammelengelsk og gammeltysk. Han reiste først til København, hvor han samlet materiale til en ordbok over norrønt språk fra håndskrifter i Det kgl. Bibliotek og den Arnamagnæanske håndskriftsamling. Han sammenlignet tekstene i håndskriftene med de eldre tekstutgaver som fantes, og oppdaget at de trykte tekstene ofte var unøyaktige i sin gjengivelse av håndskriftene. Han skrev derfor av en rekke sagahåndskrifter. Fra høsten 1843 til våren 1844 studerte han i Paris, og fra april 1844 var han i London; begge steder tok han avskrifter av tekster som hadde vært grunnlag for oversettelser til norrønt. Fra våren 1845 foreleste Unger over norrøne tekster og norrønt språk ved universitetet i Christiania, og han fortsatte med det inntil han gikk av kort før sin død 1897. Han ble 1851 utnevnt til lektor i germansk og romansk filologi, og 1862 ble han professor i de samme fag.

Unger hadde 1843 publisert en språkhistorisk avhandling, Beviser for at Adskillelse af de lange og korte Vocaler har fundet Sted i det gamle Norske, og 1847 utgav han sammen med P. A. Munch Oldnorsk Læsebog med tilhørende Glossarium og Det oldnorske Sprogs eller Norrønasprogets Grammatik. Samme år utgav Munch en samling fragmenter av håndskrifter brukt til innbinding av arkivsaker, som riksarkivar C. C. A. Lange og Unger hadde funnet i Riksarkivet. Samme år kom også første hefte av første bind av Diplomatarium Norvegicum, redigert av Unger og Lange.

Unger fortsatte å utgi tekster, bl.a. kongesagahåndskriftet Flateyjarbók etter islendingen Guðbrandur Vigfússons avskrifter, og han deltok i utgivelsen av Diplomatariet til og med bind 15, som kom ut etter hans død. Fra 1848 til 1877 publiserte han tekstkritiske utgaver av bl.a. Alexanders saga, Karlamagnus saga og de romantiske fortellingene Strengleikar, videre Kongespeilet, Morkinskinna, bibeloversettelsen Stjórn og helgenberetningene Thomas saga erkibyskups, Mariu saga, Postola sögur og Heilagra manna sögur, foruten flere håndskrifter av kongesagaene. Han støttet Johan Fritzners ordboksarbeid med bidrag fra sine samlinger, og da Fritzner døde før tredje og siste bind av den reviderte og sterkt utvidede utgaven av verket var trykkferdig, fullførte Unger arbeidet 1896.

Unger var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1853 og av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra stiftelsen 1857, samt av flere utenlandske lærde selskaper. Sammen med Keyser, Munch, Sophus Bugge, Oluf Rygh, Siegwart Petersen og N. Nicolaysen grunnla han 1861 Det norske Oldskriftsselskab (oppløst 1900), som stod for mange av hans tekstutgaver. Han var æresdoktor ved Lunds Universitet, og han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1864, kommandør av 2. klasse 1891 og kommandør av 1. klasse 1897.

Unger fikk etter søknad avskjed som professor sommeren 1897, 80 år gammel, og døde i november samme år. Det er først og fremst som tekstutgiver han har spilt en viktig rolle i utviklingen av faget norrøn filologi, og mange av hans utgaver er fremdeles de eneste som eksisterer.

    Lingvistiske arbeider

  • Fransk-Engelsk-Tydsk-Norsk Parleur, indeholdende en Samling af lette og i det daglige Liv forekommende Samtaler (sm.m. A. J. Bergstrøm og P. T. Hanson), 1839 (3. opplag 1864)
  • Beviser for at Adskillelse af de lange og korte Vocaler har fundet Sted i det gamle Norske, i Nor 2, 1841–43, s. 533–569
  • Det oldnorske Sprogs eller Norrønasprogets Grammatik (sm.m. P. A. Munch), 1847
  • Oldnorsk Læsebog med tilhørende Glossarium (sm.m. d.s.), 1847
  • utg. J. Fritzner: Ordbog over det gamle norske Sprog, bd. 3, 1896

    Tekstutgaver

  • Fagrskinna (sm.m. P. A. Munch), 1847
  • Diplomatarium Norvegicum. Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen, bd. 1–15 (bd. 1–5 sm.m. C. C. A. Lange, bd. 6–16 sm.m. H. J. Huitfeldt-Kaas), 1847–1900
  • Alexanders Saga, 1848
  • Speculum regale. Konungs-skuggsjá. Konge-Speilet (sm.m. R. Keyser og P. A. Munch), 148
  • Olafs Saga hins helga (Legendariske Olavs saga; sm.m. R. Keyser), 1849
  • Strengleikar eða Ljóðabók. En Samling af romantiske Fortællinger efter bretoniske Folkesange (sm.m. d.s.), 1850
  • Barlaams ok Josaphats Saga (sm.m. d.s.), 1851
  • Saga þiðriks konungs af Bern. Fortællling om Kong Thidrik af Bern og hans Kæmper, 1853
  • Saga Olafs konungs ens helga (Snorre Sturlasons Olav den helliges saga; sm.m. P. A. Munch), 1853
  • Karlamagnus Saga ok kappa hans, 1860
  • Flateyjarbók (sm.m. Guðbrandur Vigfússon), 3 bd., 1860–68
  • Stjórn. Gammelnorsk Bibelhistorie fra Verdens Skabelse til det babyloniske Fangenskab, 1862
  • Gammel norsk Homiliebog, 1864
  • Morkinskinna, 1867
  • Heimskringla eller Norges Kongesagaer af Snorre Sturlassøn, 1868
  • Thomas saga erkibyskups. Fortælling om Thomas Becket, Erkebiskop af Canterbury, 1869
  • Mariu saga. Legender om Jomfru Maria og hendes Jertegn, 1871
  • Codex Frisianus. En Samling af norske Konge-Sagaer, 1871
  • Konunga sögur. Sagaer om Sverre og hans Efterfølgere, 1873
  • Postola sögur. Legendariske Fortællinger om Apostlernes Liv, 1874
  • Heilagra manna sögur. Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder, 2 bd., 1877

    Etterlatte papirer

  • En samling brev og andre personlige papirer finnes i RA (Privatarkiv nr. 59)
  • en samling tekstavskrifter finnes i Håndskriftsamlingen, NBO
  • NFL, bd. 6, 1908
  • G. Høst Heyerdahl: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • L. Holm-Olsen: Lys over norrøn kultur. Norrøne studier i Norge, 1981
  • Maleri (knestørrelse) av Lars Osa, 1897; UiO