Orientalist og numismatiker. Foreldre: Sogneprest Jens Holmboe (1746–1823) og Cathrine Holst (død 1823). Gift 19.4.1823 med Georgine Charlotte Hermanstorff (19.1.1789–21.7.1869), datter av kontorsjef, etatsråd Johan Georg Gottlieb Hermanstorff (1738–1812) og Else Marie Berg (ca. 1758–ca. 1795). Sønnesønn av Otto Holmboe (1710–73; se NBL1, bd. 6); bror av Bernt Michael Holmboe (1795–1850; se sst.) og Christian Anker Holmboe (1797–1884; se sst.).

C. A. Holmboe gjorde en bred innsats i landets akademiske liv og undervisningsvesen gjennom store deler av 1800-tallet. I sin hovedstilling som professor i østerlandske språk var han pioner i undervisningen i sanskrit ved universitetet i Christiania, og han deltok i oversettelsen av Det gamle testamente til norsk. Hans største innsats av varig verdi var likevel det arbeid han nedla i sin bistilling som bestyrer av Universitetets Myntkabinett.

Holmboe vokste opp i Vang i Valdres. Etter først å ha fått undervisning av huslærere kom han og den ett år eldre broren Bernt Michael, til katedralskolen i Christiania 1812, og derfra ble begge dimittert til examen artium 1814. Christopher Andreas viste gode anlegg for matematikk, men avslo 1817 et tilbud om en lærerpost i dette faget ved katedralskolen. Det ble broren som året etter fikk denne stillingen, og som dermed ble en viktig støtte for Niels Henrik Abel.

C. A. Holmboe følte seg mer tiltrukket av hebraisk og andre østerlandske språk. Han avla teologisk embetseksamen med karakteren praeceteris 1818, og 1821–22 studerte han med offentlig stipend arabisk og persisk i Paris under Silvestre de Sacy og Caussin de Perceval. 1822 ble han utnevnt til lektor i østerlandske språk ved universitetet i Christiania og 1825 forfremmet til professor. 1830 ble han oppnevnt som bestyrer av Universitetets Myntkabinett. Fra begge disse stillinger tok han avskjed 1876.

Holmboe var vel ansett blant utenlandske orientalister og ble innvalgt som medlem i flere lærde selskaper i Europa foruten i Calcutta og Washington, D. C. I en rekke skriftlige arbeider sammenlignet han oldnorsk med sanskrit og beslektede språk. Men han savnet skolering som lingvist og pådrog seg streng kritikk allerede i samtiden, bl.a. hadde historikeren P. A. Munch mange skarpe ord om Holmboes hypoteser i sine “Lærde Brev” fra 1850-årene.

Holmboe var imidlertid aktet og godt ansett for sine personlige egenskaper blant alle han kom i berøring med. Han ble flittig benyttet i universitetets administrasjon. Han var med på forarbeidet til opprettelsen av et vitenskapsakademi i hovedstaden (grunnlagt 1857 som Videnskabs-Selskabet i Christiania, nå Det Norske Videnskaps-Akademi); i akademiets matrikkel er han medlem nr. 2 og den første humanist. Han var preses 1859, 1861 og 1871 og ellers et meget aktivt medlem.

For Myntkabinettet var Holmboe en meget virksom bestyrer. Han sørget for å bygge dets bestand ut til en universalsamling, men forsømte ikke antikkens mynter. Tvert imot sørget han hele tiden for å ha en klassiker ved sin side til å ta seg faglig av de greske og romerske serier. I løpet av Holmboes 46-årige bestyrertid vokste Myntkabinettets samling fra 9000 til noe over 46 000 gjenstander.

Flere viktige myntfunn kom til Myntkabinettet i hans tid, og han arbeidet raskt og energisk for å få dem publisert. Den berømte gullskatten fra vikingtiden fra Hoen i Øvre Eiker ble funnet 12. august 1834. Til kong Karl Johans fødselsdag 26. januar 1835 forelå Holmboes avhandling om funnet, trykt som universitetsprogram på latin. Februar 1836 kom storparten – vel 1500 sølvmynter – av vikingtidsskatten fra Årstad ved Egersund for dagen, og allerede til reformasjonsfesten 10. november samme år er første del av Holmboes avhandling om den trykt – igjen på latin. Mai 1840 kom det store funnet av 5000 norske og andre middelaldermynter fra Dæli i Nes på Hedemarken. Holmboes latinske avhandling på 53 sider og 5 plansjer forelå til kongens fødselsdag året etter. Da den lærde amatørnumismatiker C. I. Schive utgav sitt store verk, Norges Mynter i Middelalderen, i sin fullstendige form 1865, skjedde det på oppmuntring av og etter 25 års nært samarbeid med Holmboe, som skrev en lengre mynt- og pengehistorisk innledning.

Holmboes store interesse for skolevesenet brakte ham inn som medlem av flere undervisningskommisjoner, ikke bare for universitetet og de høyere skoler, men også for folkeskolen og krigsskolene. Han redigerte de tre første bind av Norske Universitets- og Skoleannaler.

C. A. Holmboe ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1848, han ble kommandør av 1. klasse 1866, og da han feiret sitt 50-årsjubileum som universitetslærer 1872, fikk han storkorset. Han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

  • Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 712–717

    Numismatikk (et utvalg)

  • Descriptio ornamentorum maximam partem aureorum et numorum seculi VIII. et IX. in prædio Hoen in parochia Eger nuper repertorum, 1835
  • De numis MD medii ævi, in Norvegia nuper repertis, 2 deler, 1836–37
  • De prisca re monetaria Norvegiæ et de numis seculi duodecimi nuper repertis, 1841 (2. utg. 1854)
  • Das älteste Münzwesen Norwegens bis gegen Ende des 14. Jahrhunderts, i Koehnes Zeitschrift für Münz-, Siegel- und Wappenkunde 6, Berlin 1846, s. 65–112
  • Bröholtfundet, i VSK Forh. 1868, s. 194–236

    Språkvitenskap (et utvalg)

  • Sanskrit og Oldnorsk. En sprogsammenlignende Afhandling, 1846
  • Det norske Sprogs væsentligste Ordforraad, sammenlignet med Sanskrit og andre Sprog af samme Æt, Wien 1852

    Religionsvitenskap m.m. (et utvalg)

  • Bibelsk Geographie, 1828
  • overs. Tyrkisk Katechismus eller Udtog af Tyrkernes Troeslære, 1829
  • Traces de Buddhisme en Norvège avant l'introduction du Christianisme, Paris 1857
  • Bibelsk Real-Ordbog, 1868
  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • C. Marstrander: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • K. Skaare: “Korrespondanse mellom C. J. Thomsen og C. A. Holmboe”, i Nordisk Numismatisk Årsskrift 1987/88
  • K. Skaare: «C. A. Holmboe og B. E. Hildebrand», i Numismatiska Meddelanden, 41, Stockholm 2001
  • Myntkabinettets arkiv

    Kunstneriske portretter

  • Xylografi (brystbilde) av H. P. Hansen, 1864, gjengitt i Ill.Nyh. nr. 2/1864
  • Maleri (brystbilde) av Knud Larsen Bergslien, 1873; UiO