Faktaboks

Cæsar Peter Møller Boeck

Cæsar Boeck

Uttale
bo:k
Født
28. september 1845, Lier, Buskerud
Død
17. mars 1917, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Hudlege
Familie

Foreldre: Skipskaptein Cæsar Boeck (1807–1884) og Ellen Petronelle Holter (1819–1884).

Gift 14.9.1882 med Hansine Doxrud (25.03.1862–?), datter av handelsmann Hans Olai Doxrud (død 1864) og Christine Sørine Kjeldahl.

Brorsønn av Carl Wilhelm Boeck (1808–1875).

Cæsar Boeck
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC0 1.0

Cæsar Peter Møller Boeck, født i Lier, var en norsk lege og nevø av legen Carl Wilhelm Boeck. Han var overlege ved Rikshospitalets hudavdeling (1889) og professor i medisin (hudsykdommer) ved Universitetet i Oslo (1889–1915). Han var en kliniker med et omfattende medisinsk forfatterskap og et etter hvert internasjonalt omdømme. Han beskrev en rekke sjeldne hudsykdommer for første gang i Norge og leverte de første beskrivelser av «multipelt benignt hudsarkoid» (1899 og 1904) som senere er gitt hans navn (Boecks sarkoid).

Boecks navn er også kjent ved at de syfilispasientene som ble lagt inn på Rikshospitalets hudavdeling i den perioden han var avdelingens overlege, ikke fikk noen behandling, men bare ble detaljert undersøkt og registrert. Dette såkalte Oslo-materialet har gitt verdifull kunnskap om forløpet av ubehandlet syfilis.

Karriere

Boeck vokste opp i Lier og Drammen, ble student i 1864 og tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Christiania i 1871. Etter tre år i midlertidige legestilliger studerte han hudsykdommer i Wien vinteren 1874–1875 og ble deretter ansatt som reservelege ved Rikshospitalets hudavdeling, der hans onkel Carl Wilhelm Boeck var overlege. Under onkelens sykdom og etter hans død bestyrte han hudavdelingen til 1878. Deretter drev han som privatpraktiserende hudlege til 1888, avbrutt av et nytt utenlandsopphold 1885–1886 for å studere hudsykdommer i Tyskland og Paris. Han ansatt som overlege ved Rikshospitalets hudavdeling i 1889 og som professor i hudsykdommer i 1895. Han ble omtalt av sine studenter som «en klinisk lærer av Guds nåde».

Cæsar Boeck var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1889 og av flere utenlandske medisinske selskaper, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911. Han gikk av med pensjon i 1915 og døde i 1917.

Ettermæle

Utvidelse av hudspesialiteten som fag

I begynnelsen av 1880-årene flyttet Rikshospitalet fra Akersgaten til nye bygninger i Pilestredet. Det ble i praksis Cæsar Boeck som forestod oppbyggingen av en moderne sykehusavdeling for hudsykdommer, i en egen bygning.

Omkring 1880 var hudspesialiteten allerede skilt fra indremedisin som et eget fag, men spesialiteten omfattet i Norge, som i resten av verden, i hovedsak bare sykdommene spedalskhet (lepra), syfilis, skabb, eksem og psoriasis. Cæsar Boeck utvidet denne rammen. Han publiserte en rekke artikler om hudsykdommer av tuberkuløs opprinnelse og var opptatt av å se sykdommer i huden som deler av generelle sykdommer.

Han beskrev i løpet av en tjueårsperiode en rekke nye og sjeldne hudsykdommer, noen av dem for første gang. Boecks sarkoid har fått navn etter ham. Sykdommen acne necrotica, som han beskrev i 1888, ble også knyttet til hans navn i litteraturen. Han beskrev dessuten sammenhengen mellom halsinfeksjon (angina tonsillaris) og giktfeber (rheumatismus acutus).

Beskrivelse av ubehandlet syfilis

Cæsar Boeck var også interessert i behandlingen av syfilis. Han delte sin onkels syn på tidens fremherskende behandling av syfilis, som var behandling med kvikksølvsalter. Begge mente at behandlingen gjorde mer skade enn gagn.

Cæsar Boeck hadde derimot ingen tro på Wilhelm Boecks alternative behandling, som var poding med «bløt sjanker» (ulcus molle). Cæsar Boeck valgte ikke å gi syfilispasientene noen behandling i det hele tatt. Pasientene ble imidlertid omhyggelig registrert og journalført. Deres symptomer ble beskrevet, og sykdommens forløp ble beskrevet gjennom det såkalte første og annet stadium, som til sammen tar omtrent fire år.

Effektiv behandling av syfilis fikk man først i 1915 med legemiddelet Salvarsan. Salvarsan ble deretter benyttet på pasienter i første og annet stadium, men ikke på pasienter senere i forløpet. Pasientmaterialet til Cæsar Boeck fra perioden 1890 til 1910 omfattet 2000 syfilispasienter, som altså overhodet ikke fikk noen behandling. Dette pasientmaterialet er senere fulgt opp av amerikaneren E. Gurney Clark og nordmennene Niels Christian Danbolt og Trygve Gjestland, og er den internasjonale standardreferansen for forløpet av ubehandlet syfilis.

Utgivelser

  • Et Tilfælde af Molluscum contagiosum, i NMfL 1872, s. 386–389
  • Ueber Molluscum contagiosum und den sogenannten Molluscumkorper, i Vierteljahresschrift fur Dermatologie und Syphilis 1875, s. 23–34
  • (Syv) Tilfælde af syphilitisk Infektion gjennem Tonsillen, i Tidsskrift for praktisk Medicin 1881, hf. 3, s. 193–203 og hf. 5, s. 311–316 og 325–335
  • Et Tilfælde af multipelt, kachektisk hudgangren, i Forhandlinger i Det medicinske Selskab i Christiania 1881, s. 172–175
  • Iagttagelser over enkelte sjelnere hudsygdomme i Norge, i NMfL 1888, s. 617–640, 693–750, 793–828 og 893–929
  • Ueber Acne frontalis necrotica, i Archiv für Dermatologie und Syphilis 1889, s. 37–49
  • Om den Darierske dermatose, i Festskrift i anledning af overlæge dr. D. C. Danielssens 50-aarige embetsjubileum, Bergen 1891, s. 105–131
  • Behandlung recenter Syphilis mit tertiarsyphilitischem Serum, i Archiv für Dermatologie und Syphilis 1896, s. 387–408
  • Multipelt benignt hudsarkoid, i NMfL 1899, s. 1321–1334

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Fremming Heyerdahl, 1912; Det norske medicinske Selskab, Oslo
  • Maleri (halvfigur) av Eilif Peterssen, u.å.; Rikshospitalets hudavdeling, Oslo

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Boecks egne arbeider (se ovenfor)
  • E. H. Hansteen: biografi i Norsk biografisk leksikon 1. utgave, bind 2, 1925
  • T. Gjestland: The Oslo Study of Untreated Syphilis, 1955
  • E. Gurney Clark and N. Danbolt: «The Oslo Study of the Natural History of Untreated Syphilis», i Journal of Chronic Diseases nr. 2/1955, s. 311–344
  • Ø. Larsen: Norges leger, bind 1, 1996

Faktaboks

Cæsar Peter Møller Boeck
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392041922

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg